Har jeg blitt student igjen. Jobber fortsatt fulltid altså, men dere vet meg; skulle gjerne studert i evig tid, det er så gøy å lære og utvikle seg. Skal sannelig sjekke hvor mange studiepoeng jeg har en dag, haha. Emnene dette semesteret er merkevarebygging og selvledelse, helt opp min gate!

Jeg har vært i Graz i Østerrike. Og Maribor i Slovenia. På tur med jobben, og Graz kunne jeg virkelig tenke meg å dra tilbake til på ferie.

Fra å være i en musestille sal med rundt 250 studenter som satt/sto i grupper på 4-5 stk per bord, høyst konsentrert med hvert sitt lik på som de obduserte, til å dra på vinsmaking… Da snakker vi kontraster og inntrykk som hodet aldri, aldri, aldri kommer til å glemme. Jeg vet ikke med dere, men jeg hadde aldri tatt i et lik før. Ei heller sett inni en ekte menneskekropp, under ribbeina, i halsgropen, beveget på en ekte arm. Ord blir rett og slett fattige (og å ta bilder var selvsagt uaktuelt). Standardskjelettet i plast fra jeg studerte anatomi blir liksom ikke helt det samme. At legestudenter og de som skal obdusere får muligheten til å jobbe med ekte mennesker er rett og slett helt fantastisk. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette, men ja, sterke inntrykk, fantastisk å ha fått oppleve. Takknemlig for å ha fått være med til Graz!

Soloppgangen på en av morgenturene i Graz. Nydelig start på dagen!

Du vet du har fløyet mange «småfly» på rad når du kommer inn i et fly med tre seter på hver side og føler du har gått ombord et cruiseskip.

Denne krabaten begynte å få litt vel mange barn i potten sin, så jeg skilte dem. Ga bort én, og de to andre venter på sine nye potter. Den ene av dem skal adopteres bort til Sogndal, faktisk!

Treningen går helt fenomenalt bra! Dere som følger med på Instagram (kamillako) eller som kjenner meg har sikkert fått med dere at kroppen responderer ekstremt bra på den høye treningsmengden jeg har nå. Har trent så heftig én gang før, og da skjedde det samme. Vanvittig gøy, kroppen føles helt fantastisk og jeg elsker å kjenne meg sterk!

Jeg trener ingen tunge enere disse månedene, laveste antall repetisjoner på knebøy, benkpress og markløft er 3 reps. Ligger som regel mellom 8 og 4 reps. Dette for å bygge muskelmasse og øke kapasiteten. De siste stevnene har 67,5 kg vært maksløftet mitt i benkpress. I går tok jeg 3 reps på 70 kg!!! Sist jeg løftet 70 kg var i august, og det var én rep. Ååååå, jeg gleder meg stort til stevneåret 2020!!! Og jeg gleder meg enda mer til å legge inn arbeidet i forkant! Får lekt litt med vektløfting også, kjekt med litt eksplosiv trening i all den seige mengden med styrkeløft.

Ref. studentlivet. Selvledelse, som virkelig er «mitt» fag, er så gøy! Å utfordre hvor ærlig man er med seg selv, sette seg mål, utvikle seg, gå utenfor komfortsonen, ta ansvar… LOVE IT!

Har selvsagt vært på mange flotte turer i høst også. Fargene og lyset gjør noe med en!

Utsikten fra Vettakollen er noe for seg selv. Herlige Oslo!

Noen nye innkjøp; et par knallgode joggesko til meg og en nyyyyydelig babyshower-gave til Hilde. Å handle babyting kan man jo nesten begynne å grine av, det er så mye søtt! Det måtte selvsagt bli noe med Ole Brumm.

Vi har også hatt en seks ukers skrittkonkurranse på jobb. Laget mitt vant og jeg vant individuelt. Har ikke gått noe mer enn vanlig, men så går jeg jo rimelig mye fra før, så det var artig. Hverdagsaktivitet er så viktig og så verdifullt!

Så, det var en brøkdel av det som har skjedd den siste tiden. Livet er bra! Fraværet herfra skyldes rett og slett at jeg har kommet helt ut av rutinen etter det gikk så lenge mellom de siste innleggene. Jeg har begynt å skrive på flere innlegg til «tematirsdag» og håper å få dreisen på rutinen der igjen. Kom gjerne med ønsker eller tips til temaer. Håper alt er bra med dere!

Bedre sent enn aldri? Nesten en måned siden sist, det var virkelig ikke planen. Siden sist har jeg løftet på et internasjonalt mesterskap i styrkeløft, jeg har begynt i ny jobb, jeg har trent for å nå en ny formtopp til regionsmesterskapet i styrkeløft, jeg har blitt student igjen, og i tillegg har livet skjedd med alt det sosiale, det har blitt turer i høstværet, og jeg har hatt den mest fantastiske perioden søvnmessig. Veldig, veldig mye bra med andre ord. Livet smiler!

Så, vi får jo ta en liten tur med tidsmaskinen vår, tilbake til første helgen i september. Milano, Italia. Vesteuropeisk mesterskap i utstyrsfritt/klassisk styrkeløft. Det er uten tvil den beste stevneopplevelsen min noen gang. Jeg har aldri følt meg så sterk, energisk, fokusert, tilstede og hatt en så god flyt på et stevne før. Jeg har heller aldri gått fra et stevne og tenkt «jeg kunne lagt på mer!» og det var veldig rart. Jeg er vant til at det blir miss i minst ETT sisteløft (man har tre forsøk per øvelse) fordi jeg har prøvd meg på en pers eller noe. For å forklare det kort: jeg innså ikke hvor sterk og bra jeg følte meg før det var for sent. Og på én side var det litt surt å innse, men på en annen side var det utrolig godt å føle at jeg har så mye mer i tanken og at jeg virkelig koste meg med løftingen den dagen.

Tallene ble som følger:

• Veide inn på 62,67 kg.
• Knebøy: 135 – 137,5 – 140 (tangering av pers)
• Benkpress: 65 – 67,5 – 67,5 (nr to ble underkjent pga teknikk, men selve løftet gikk lett)
• Markløft: 165 – 170 – 175
• Totalt 382,5 kg og mitt tredje beste resultat noen gang (med 385 og 390 som beste).

Jeg er mer eller mindre sikker på at om jeg hadde hatt en lagleder som kjente meg og min løftestil så hadde hoppene blitt noe større. Jeg følte at jeg kunne klart ytterligere ett forsøk i alle tre øvelsene. Med det sagt hadde jeg en kjempetrivelig lagleder, og han hadde samme fokus som meg: ha det gøy! Alle vektene som ble meldt opp var jeg med på å bestemme. Og kjære vene, så godt jeg hadde av en SÅ positiv opplevelse. Også på et internasjonalt stevne, med kameraer rett foran seg til streaming, engelske signaler (man får signaler for løftingen, for eksempel i benkpress: startsignal, pressignal og «på plass»-signal), annet klima, dommere og jury i svært formell stand, og i det hele tatt er alt større og mer profesjonelt enn noe her hjemme. Veldig takknemlig for at jeg fikk være med!

I tillegg til at egen løfting gikk så bra var det deilig å bo på hotell for noen dager, tilbringe tid med så mange flotte mennesker (FOR et samhold<3), spise god mat, trene, gå i shorts og t-skjorte, og rett og slett ha litt ferie.

Ikke bare er det individuell konkurranse, men også lag. Hvert kjønn fra hvert land er et lag, og vi norske jentene kom på tredjeplass av de utstyrsfrie løfterne. Italiensk pizza var på sin plass etter løftingen.

Jeg løftet altså i Milano 5. september, og 5. oktober (førstkommende lørdag) løfter jeg på regionsmesterskap. Og SÅ blir det mengdetrening i noen måneder – jeg ser VELDIG frem til begge deler. Og nettopp fordi jeg gikk fra stevnet i Italia med «mer i tanken» håper jeg at jeg klarer å gjenskape den godfølelsen jeg hadde og få vist at jeg er god for enda noen flere kilo på stanga.

Når man jobber for å nå et mål må man gjerne innom ulike faser på veien. Jeg begynte å skrive en haug med ulike eksempler her for å illustrere poenget mitt, men innså at jeg egentlig bare kan bruke meg selv, så får jeg frem poenget nøyaktig slik jeg ønsker og kan dele fra virkeligheten.

Da jeg veide 99 kg (tenk at jeg har gjort det, synes faktisk det er ganske fascinerende å tenke på) var det andre krav til handling fra min side for å gå ned i vekt enn hva det var da jeg veide 70 kg. Selv om mange har en tendens til å henge seg opp i ubetydelige detaljer på starten av en slik reise vil jeg poengtere at det er langt ifra nødvendig. Jeg kunne spise litt mindre og gå ned i vekt. For min del var det inntaket av hveteboller, potetgull (med dip) og kaloriholdige drikker som ble redusert. Legg merke til at jeg skriver redusert, for jeg kuttet det ikke totalt ut. Men jeg reduserte mengden og begynte å gå ned i vekt, fordi det totale kaloriinntaket var mindre. Så innførte jeg den strategien litt her og der, mindre pasta til middagen (pasta er IKKE farlig, men man MÅ ikke spise til man nærmest føler magesekken sprenger), sukkerfri saft i stedet for juice og slike småting. Samme strategi, bare i større omfang. Så begynte jeg å bevege meg litt mer.

Allerede har jeg beskrevet ulike tiltak til ulike stadier. I starten trengte jeg ikke å bevege meg mer for å komme nærmere målet. Men etter hvert ble det en naturlig faktor å legge til. For hvert skritt (både metaforisk og bokstavelig) jeg tok nærmere målet merket jeg også at flere ting måtte stemme. Det inntaket jeg hadde da jeg gikk ned til 90 kg er ganske fjernt fra det inntaket som har gitt meg synlig definert muskulatur. Ikke at det noen gang var målet mitt, men jeg antar dere skjønner poenget; for at min kropp skulle redusere vekten til 90 kg krevde mindre finjustering enn for at min kropp skulle redusere vekten til 80 kg, 75 kg, 70 kg, 65 kg osv. For hvert steg har flere ting måtte bli tilpasset. For øvrig var målet mitt 80 kg, sånn i utgangspunktet. Tenk om jeg hadde gitt meg der, hvilket annerledes liv jeg ville hatt da.

Dersom jeg ønsker å redusere fettprosenten ytterligere fra der jeg er nå må jeg gå enda mer i dybden på inntak av mat, drikke, aktivitet og søvn og ikke minst se på hvor mye kroppen min forbruker, og være mer teknisk i fremgangsmåten. Det var absolutt ikke nødvendig å ha så god oversikt i starten, og her er poenget mitt: UTNYTT DET! Legg inn arbeidet som trengs, men ikke svi av masse mental kapasitet på detaljer du ikke trenger å fokusere på før om lenge. Nyt hver fase for hva det er verdt, for at du gradvis kan gli videre når de nåværende fokusområdene er etablerte rutiner.

Det er oppsiktsvekkende hvor mange som begynner i «feil» ende når de skal legge om livsstilen. Hvem er jeg til å si hva som er feil endre? Det jeg mener er de som er kraftig overvektige, som lurer på om det ikke er for mye fruktsukker i banan. Tror vi virkelig at den store mengden overvekt i samfunnet kommer av at folk spiser for mye banan? Eller de som bruker massevis av penger på kosttilskudd i stedet for å ta grep der det faktisk vil gi betydelig større effekt; spise ordentlig mat. Ha kontinuitet i de gode vanene – over tid! For ja, ting tar tid. Bruk den tiden.

Samme prinsipp gjelder for trening, de som ikke har trent før eller på flere år, og som ønsker å komme i generelt bedre form og som fordyper seg i om det er best å løpe intervall X fremfor intervall Y når disse har minimale forskjeller, eller om det beste er fem eller seks sett med tricepspress på tirsdager. Mitt tips i det tilfellet er å gjøre det som frister deg mest, som gir deg mest glede, og jeg vil faktisk si at jeg håper det er i den lavere enden av skalaen når det kommer til mengde. Da kan du få kjenne på effekten fra det arbeidet du legger inn, uten at det trenger å koste deg all verden. Etter hvert som du opparbeider deg erfaring og kroppen tilpasser seg, vil du også merke at du stagnerer eller at fremgangen ikke går like raskt. Da bør du ta en vurdering på om noe må justeres, og så gjennomføre disse justeringene – over tid, frem til neste stagnasjon. Du trenger ikke legge inn alle justeringene på dag 1. Jobb deg gjennom prosessen, så slipper du at det føles mer overveldende enn nødvendig.

For å gå tilbake til eksempelet om meg selv, da jeg var på mitt største kan jeg nesten garantere at jeg ville blitt ekstremt demotivert om jeg fikk beskjed om å leve slik jeg gjør nå. Kontrasten var såpass stor og jeg ville måttet endre på så mye at jeg ikke hadde klart å takle det. Og så unødvendig det hadde vært! Fordi prosessen heller har gått gradvis har jeg fått muligheten til å venne meg til endringene og gjort dem om til vaner, før jeg har tatt fatt på neste kapittel. Og om jeg liker livet mitt og vanene mine nå? Jeg ELSKER dem!

Så lenge man har et realistisk bilde på når man bør gjøre justeringer tror jeg det er en enorm fordel å gå frem på denne måten. Lære masse underveis, både om kropp, ernæring og trening – og i tillegg få tid til å tilpasse seg mentalt. Å endre vaner er jo tross alt en mental jobb.

I går hadde jeg rett og slett en helt fantastisk dag, så da er det jo kvalmende god timing for å smelle ut et hverdagsinnlegg. Jeg hadde siste arbeidsdag på min nå tidligere arbeidsplass, og selv om det var trist var det også veldig fint. Jeg føler jeg har truffet blink, for jeg slipper å si farvel til de herlige menneskene; vi skal fortsatt jobbe i samme bedrift og kan se hverandre til lunsj, allmøter og det som er. Men jeg vandrer videre til nye oppgaver på et nytt felt. Begynner allerede på mandag, og jeg gleder meg!

Det ble arrangert en kjempehyggelig avslutning for meg. Jeg fikk hele tre poser med gaver, med blant annet denne hysterisk festlige koppen, pluss en helt fantastisk flott kake og det som må være den stiligste buketten jeg noen gang har hatt i hus. Rene kunstverket!

Etter avslutning med kake, taler og god stemning dro jeg videre på trening. Jeg hører vanligvis på musikk når jeg tar kollektivtrafikk, men jeg hadde så mye å bære på at jeg ikke orket å fikle med det på den korte bussturen. Det viste seg å være bra, for det var en dresskledd mann i 60-årene som satte seg ved siden av meg og vi kom i snakk. Egentlig fordi bussen måtte vente på en politieskorte som skulle forbi, men så utviklet praten seg og han kommenterte blomsterbuketten jeg bar på. Så ble det en kjempehyggelig prat om det å bytte jobb og generelt det å starte på nye kapitler i livet. Jeg gikk av bussen med det beste humøret!

Sinnsstemningen ble med inn på trening, og jeg hadde en kjempegod økt. I går var det bare én uke igjen til jeg løfter i Milano, så det var ganske viktig for meg å kjenne mestring og godfølelsen av solid styrke i kroppen.

Vel hjemme var det middag, ny bukett på bordet og i tillegg nytt duftlys. Deilig stemning på en fredagskveld. Følelsen av en skikkelig gledesfylt, sosial, trygg og god dag. Det er det beste!

På onsdag retter vi altså kurs mot Italia og på fredag skal jeg konkurrere. Lenke til stream legger jeg nok ut på Instastory (@kamillako) tenker jeg. Ah, nå begynner jeg å kjenne at jeg gleder meg. Skal hente kofferten opp fra boden etterpå, og starte pakkingen. Blir deilig med litt varme igjen.

Morsomt at planteinnlegget slo an forresten. Jeg observerer at plantene vokser saktere nå som det ikke er like mange timer med dagslys, og jeg kommer til å savne at det popper ut nye skudd og blader hver uke. Ikke hos gullranken da, den må virkelig bare roe ned, så en liten dvale for den er ikke det verste som kunne skjedd. Nå skal ikke dette bli nok et planteinnlegg, så da avslutter jeg med å ønske dere alle en gooood helg!

Dette innlegget er for spesielt interesserte. Planteinteresserte. Jeg leser det åpenbart selv, fordi jeg skriver det, men jeg hadde nok ikke giddet å lese hva andre skriver om planter. For omtrent ett år siden bestemte jeg meg for å prøve meg på prosjekt «grønne fingre». Jeg har aldri holdt en plante levende på egenhånd (ikke heller med hjelp, for den saks skyld…), men tenkte at alle hjem bør ha noe grønt og jeg kom i hvert fall ikke til å få det til om jeg ikke forsøkte. Sistnevnte er for øvrig min tankegang til det meste.

Når man leser litt om planter får man inntrykk av at det krever enormt mye å holde dem fornøyde. Jeg hadde bare så vanskelig for å tro at det kunne være SÅ nøye, disse plantene vokser jo tross alt ute i det fri og der er det ingen som kommer og renser bladene deres med grønnsåpe annenhver måned, eller setter en paraply over dem hvis det regner for mye en periode. Nederst i innlegget deler jeg mine erfaringer og tips.

Jeg kjøpte en eføy til å begynne med, samt tre småplanter i sånne minipotter. Eføy skal liksom være den mest lettvinte planten å holde. Beklager, men nei. Farvel, visne eføy. Så kjøpte jeg en gullranke. Og det var da alt snudde. Herlighet, den er GAL! Den vokser hver dag, jeg har trimmet den gang på gang, samt tatt avleggere av den, satt i egne potter, og gitt bort i gaver og også disse vokser og vokser.

Jeg må nok potte den om (igjen), altså gi den en større potte. Jeg bare drøyer det, for med nå tre mosestokker i høyden (som den klatrer på) ser jeg for meg at det blir et eneste stort rot. Men uansett, den vokser HELE TIDEN. Og jeg har ikke gjort noe magisk med den, annet enn å sørge for vann hver søndag, samt gode lysforhold. For det må nevnes, denne leiligheten slipper inn mye lys, og det er nok derfor ting går så bra.

17. januar 2019 kjøpte jeg en Monstera deliciosa, på norsk kalt vindusblad. Jeg synes de er så fine når de har store og splittede blader, og denne kostet kun kr 149 på Plantasjen. Kunne ikke skade å prøve. 21. april måtte den pottes om, da hadde røttene tatt over hele potten og bladene poppet ut som aldri før.

Slik ser den ut i dag. Med andre ord har jeg fått de bladene jeg drømte om, og hver gang et nytt blad har sprunget ut ser jeg et nytt skudd på vei. Jeg har klippet av en hel haug med blader, samt tatt avleggere for å gi bort. Den vokser i en helt ellevill fart, det er så gøy!

Monstera variegata. Det er som den over, bare med en del hvitt i. Det hvite absorberer ikke lys, så den må jobbe betydelig hardere for å fotosyntetisere. Dette er en plante det er kamp om å få tak i. Jeg var så heldig at jeg fikk en avlegger (på et styrkeløftstevne) i februar i år. Lot den stå med roten i vann i et par måneder, før jeg satte den i jord og håpet på det beste. Det tok vel omtrent fire uker før det begynte å skje noe. Nå har den fire blader. Fortsatt liten og ikke så velutviklet, men den kommer nok til å bli riktig så flott etterhvert.

Liten funfact: da jeg var i London med Jakob og Fredrik i mai i år tok jeg bilde av denne Monstera variegataen som sto nokså malplassert i en spesialbutikk for øl (!). Jeg skrev om den her på bloggen. Og verdens kuleste ting?! En av leserne mine sendte meg melding og spurte om hvilken butikk det var, jeg oppga navn og sted, og hun dro til København og kjøpte den!!! Så utrolig morsomt!

Denne aner jeg ikke hva heter. Kjøpte den som en miniplante, måtte potte den om etter bare en måneds tid, og nå tar den snart over hele stuebordet.

Kjøpte denne som minplante også. Haha. Ser den må i større potte den og, eksploderer jo snart inni der. Og ja, se de nydelige små rosa bladene som vokser ned til høyre, fra planten i hyllen over. Søt sak. Jeg har også en orkidé, en Sansevieria Trifasciata, to andre jeg ikke aner hva heter, og jordbær og tomater på balkongen. Ble i helgen kvitt fredsliljen min, den ga jeg bort til en kompis, for nå ble det for mye her hjemme. Også den vokste seg skikkelig fyldig veldig fort, og det var vel minst tolv nye blader på vei nå.

Og så… Til dagens høydepunkt. *trommevirvel*

Min kjære, kjære strelitzia nicolai. Nicco. Trykk HER så kan dere se hvor gigantiske disse kan bli, det går nesten ikke an å forstå. Han er allerede enorm, og har et stort blad på vei. Jeg er rett og slett ganske stolt av ham, skikkelig mektig og fin fyr. Kan jeg også få nevne at jeg bar den potten hjem helt selv? Måtte bare stoppe tre ganger på de 400 meterne det var å gå….

La meg dele noen av mine erfaringer.

Potte om

• Alt det man leser om at man skal maks gå opp 1-2 pottestørrelser når man potter om, vet dere, det gidder jeg faktisk ikke forholde meg til. Jeg pottet om Monsteraen min til en betydelig større potte, og dere ser jo hvordan den taklet det.
• Det sies at man skal potte om på våren, for da starter vekstperioden og de takler endringen best. Jeg pottet om min gullranke i januar, og ja, dere ser jo hvordan den taklet det.
• Når jeg har pottet om har jeg løsnet opp i litt av røttene til planten, beholdt litt av den gamle jorden rundt røttene og så satt den i en større potte med ny jord. Stor suksess!

Gjødsel. I starten kjøpte jeg både flytende gjødsel og noen gjødselspinner, og brukte dette en måneds tid. Latskapen tok overhånd. Droppet begge deler, her får alle kun vann. De vokser helt latterlig fort, så jeg orker ikke engang tenke på hvordan de ville respondert på gjødsel.

Fluer og lus. Aldri hatt, ingen anelse hva som skjer da.

Vann. «Vann sånn passe én gang i uken» vil jeg si. Det er det jeg gjør her, de store får sånn passe mye og de små får sånn passe lite. Jeg er nok heller litt sparsommelig med vannet, enn å drukne dem. Jorden tørker som regel alltid ut mellom hver gang.

Lys. Her er det rikt med dagslys til store og små, det tror jeg nok er den avgjørende faktoren i det hele. Flere av mine står i direkte sollys hver dag, noe «alle» sier at de ikke skal ha. I de mørkeste vintermånedene har jeg et par plantelys/vekstlys stående over de plantene jeg anser som viktigst, det er det eneste ordentlige trikset jeg har å by på. Plantelys gir riktig lys (med riktige fargetoner) for å fremme plantenes fotosyntese.

Hva er egentlig greia med alle de rådene man får som gjør at dette skal virke så utrolig mye mer komplisert enn det er? Selv synes jeg i hvert fall prosjekt «grønne fingre» har gått ekstremt bra, og jeg er meget fornøyd. Masse lys, passe vann. Hokus pokus!

Jeg var på søndagstur i marka med Ingrid i dag, en meget trivelig start på dagen. Hun poengterte at jeg blogget lite om dagen, og det er jeg veldig klar over. Jeg har såvidt nevnt at jeg bytter jobb i disse dager, hvilket betyr opplæring for de som tar over etter meg, opplæring i ny jobb, og så skal jeg konkurrere i Milano om intet mindre enn 12 dager. Jobb, trening, kosthold og samtidig være der for de rundt meg, sove nok og få slappet av. De tingene prioriterer jeg nå, uten å tvile. Jeg kan ikke tenke meg å bli en av de som sover fire timer om natten og skryter av det. Som har stappfull kalender hver eneste dag og stressnivåer i skyene. IKKE noe å hige etter. Tvert i mot. Jeg er en livsnyter, sånn er det med den saken.

Å skrive lange, informative og nyttige innlegg må dermed stå på vent til oktober. Men jeg vet ikke, er hverdagslige innlegg og litt «alt og ingenting» også av interesse? Der har jeg mer å by på! Spesielt på treningsfronten. Også er jeg selvsagt åpen for forslag eller ønsker til innlegg, det var en som spurte på Instagram om jeg kunne blogge om status på plantene her hjemme, etter at jeg for litt over et år siden bestemte meg for knekke holdningen om at jeg ikke hadde grønne fingre. Så det kan jeg helt klart dele, for status er rett og slett at det er et veldig trivelig og vellykket prosjekt. Om noen timer skal jeg faktisk til en kompis for å gi ham (den store og fyldige) fredsliljen min. Plantene her hjemme vokser i turbofart, og det har blitt for mye. Jeg har funnet nye eiere for to av dem, det blir bra.

Jeg kan også meddele at jeg har ny favorittkjole. Plagg uten glidelås, knapper eller noe som helst, som er komfortable og samtidig er pene – JA, takk!

Nei, jeg får vel starte på søndagsvasken her hjemme. Med det nye albumet til Taylor Swift bør det gå som en lek. To klesvasker er hengt opp til tørk og en boks med cottage cheese har inntatt systemet. Bra søndag!

Håper dere har det fint, og kom gjerne med tilbakemelding på hva dere ønsker mer av her inne!