11 september 2020 -- 8:51

Nå har jeg sittet her og skrevet mens solen har stått opp over åsen og jeg har nytraktet kaffe i koppen, etter en god natts søvn. Deilig start på dagen! Det er artig å være tilbake på skolebenken, jeg liker å lære, spesielt når det er temaer jeg brenner for.

Vi har så langt utelukkende hatt om helsefremmende arbeid. Om salutogenese. Et ukjent uttrykk for mange, men likevel et konsept og en teori der dere trolig vil kjenne dere igjen. Det er hva som fremmer god helse og gir individer økt mestring og velvære. Mange har sikkert hørt om patologi, sykdomslære. Dette er en slags motvekt. Fravær av sykdom er én ting, men det tilsier ikke nødvendigvis at man har det godt.

Salutogenese innebærer en rekke faktorer, og i mine øyne er det veldig logisk hvilke dette er når man vet at det er snakk om å fremme god helse, mestring og velvære. For å ta fra teorien: kultur, sosiale relasjoner, verdier som gir retning i livet, fysiske og biokjemiske ressurser som god fysikk og et sterk immunforsvar, materielle verdier som ernæring, klær og bolig, oversikt og kontroll, mestringsstrategier som gir høy grad av fleksibilitet og evne til å regulere egne handlinger og følelser, kunnskap og intelligens, egoidentitet – opplevelsen man har av seg selv. 

Alt av det som bidrar til at vi har det bra i livet, både med tanke på at vi holder oss friske, men også at vi har høy grad av mestring og glede i livet. At vi liker livet vi lever, at vi liker oss selv. Når man tenker over det er det urovekkende hvor mange som ikke er bevisst på disse tingene og dermed ikke tar den makten de faktisk sitter med, spesielt da i i-landene hvor vi har muligheten til dette. FOR en luksus. Det er jo bare flaks at jeg er født i det livet jeg lever, tenk så mange i verden som ikke engang vet at slik fred og glede eksisterer. Noe så selvsagt som at jeg kan gå på butikken og kjøpe nøyaktig den maten jeg ønsker, og ikke bare det jeg trenger, jeg kan kjøpe is og energidrikk i tillegg, bare fordi jeg føler for det. Mine to spørsmål i dette øyeblikk er hvilken rute jeg skal gå på morgenturen min og hvilken podcast jeg skal høre på underveis. Også er det sol, så jeg må velge hvilke solbriller jeg skal ha. Tenk å være så heldig å ha muligheten til å ta de valgene.

Det er så mange som haster fra det ene til det andre tilsynelatende viktige eller som de “må”, uten å stoppe opp på veien og verdsette det at kroppen deres tillater dem å opprettholde et slikt tempo. At det å ha en jobb å gå til er med på å skape positive ringvirkninger for både en selv (lønn, nettverk, kunnskap, linje på CVen) og for samfunnet. At den lønnen igjen gjør så de kan bo, spise, sove og kanskje unne seg luksus i form av fritidsaktiviteter og god mat.

Hvis vi ser for oss to mennesker som lider av samme sykdom, de har fortsatt full funksjon i kroppen, men er noe mer slitne og ikke minst er de fullt klar over at de har den diagnosen de har. Med svært begrenset tid igjen å leve. Jeg ville ikke klandret den som ble liggende i sengen, isolerte seg og ble deprimert. Det er ingen som kan si at den reaksjonen er feil, for vi reagerer alle ulikt og det skal respekteres. Klart det er ufattelig vondt og helt uforståelig. MEN. Den andre personen er også lei seg for dette, men vedkommende innser at det fortsatt er mulig å oppleve glede og mestring i noe av tiden som er igjen. Ikke hver dag, kanskje langt ifra. Et par håndfuller med gode dager. Men det er mulighet for å få ta del i hverdagen i et dempet tempo, kanskje få vært med på noen flotte opplevelser og hatt noen skikkelig solide latterkramper med gode relasjoner. Få pynte seg noen dager, lage noen nye matretter for trygge mennesker rundt en. Nå tegner jeg et bilde av to kontraster, og det finnes selvsagt mye mellom. Men poenget belyses: vi har alle noen laster å bære, men vi har i stor grad makten til å forme veldig mye av livet rundt.

Det er ikke snakk om å ignorere det negative, ignorere sykdom eller virkelighet. Men det er snakk om å takle det på en måte som gjør at det negative ikke spiser oss opp, og å ha så mye fokus vi klarer på det positive og det som gir oss glede. Så mange gode dager vi kan, i et så langt liv vi kan. Jeg vet ikke med dere, men jeg anser det å være et optimalt liv. Og som med alt annet, det som er optimalt for meg er trolig ikke optimalt for deg. Vi må selv ta ansvar for den oppgaven; å finne ut hva det er som gir oss best helse, så vi kan ha grunnlag for å leve et gledesfylt liv. Og det er nettopp her jeg tror det stopper for mange, for det er ingen som kommer til å gjøre jobben for deg, det er ingen som kommer til å fortelle deg at dette er noe du må. For det er det ikke. Det er noe du kan. Det er en overskuddsressurs, og hvis du vil benytte deg av den må du ta saken i egne hender. Og vet du, det er mestring og helse bare i det.

Morsomt å tenke på hvor mange år jeg har blogget om disse tingene, og nå har jeg det på pensum. Så virkelig ikke den komme. Men nå føles det som den største selvfølge, dette var jo sånn det skulle bli, noe annet virker helt feil. For meg! Livet, dere. Så mange veier å gå, så mange opplevelser å ha, så mye mestringsfølelse og utvikling man kan få være med på, hvis man bare løfter hodet, åpner øynene og er åpne for det.

7 mai 2020 -- 7:54

Hei, dere! Hvordan går det med dere? Bra, håper jeg. Her går det rett og slett veldig bra, og det er jeg så takknemlig for! Det er ganske mye å gjøre på jobb og jeg er kjempefornøyd med hjemmekontoret mitt. Arbeidstimene blir så konsentrerte og effektive. Ingen forstyrrelser, kun digitale møter og kaffen er ganske mye bedre her, faktisk😂Tenk at vi snart huker av for åtte uker med hjemmekontor – jeg husker knapt alternativet. Et par kollegaer har vært innom kontorene sine for å jobbe, hente ting osv. og da har de selvsagt vannet plantene sine. Jeg har fire planter på kontoret mitt, så det var en som hadde planer om å vanne dem, men jeg har svært restriktiv tilgang til kontoret mitt grunnet dokumenter som aldri engang rakk å komme dit før koronatiden, så ingen andre får kommet inn. Blir nok en tur for å handle nye planter når jeg en gang returnerer. Per nå aner jeg ikke når det blir, men med standard regler for hjemmekontor nå og så sommerferie blir det vel ikke før tidligst august? Spennende!

Treningen går også kjempebra, jeg får trent nøyaktig som før, og også her nyter introverten i meg disse tider: jeg synes det er så deilig å trene helt alene. Dere som følger meg på Instagram (kamillako) har sikkert fått med dere at jeg trener i en kjellerbod. Med alt jeg kan ønske meg. Eneste som ikke er heeeeelt optimalt er stangen, det er en vektløfterstang (jeg bruker vanligvis styrkeløftstang), noe som hovedsakelig merkes på at den ikke er like grov i grepet. Med andre ord stiller denne høyere krav til grepsstyrken min, så jeg tenker det er noe positivt å hente ut fra det; jeg vil faktisk komme styrket ut av denne perioden. I tillegg får jeg trent litt alternativt, og det har nok alle godt av fra tid til annen. Jeg har filmet en økt jeg skal dele i neste innlegg, som forhåpentligvis kan være til inspirasjon for noen.

Jeg er kjempeheldig og jeg er veldig klar over det. Dagene, ukene og månedene nå er gode for meg. Det er en ganske annen virkelighet enn for mange andre, jeg kjenner både folk som er permitterte og som er selvstendig næringsdrivende. Som en person som setter trygghet og sikkerhet (ekstremt) høyt går det ikke en dag uten at jeg setter pris på min egen situasjon.

Nå slippes det opp litt etter litt og jeg har troen på at jeg har oppegående lesere, men jeg sier det likevel: vær forsiktige. Vis hensyn og respekt for at dette er en felles innsats vi gjør.

Igjen; håper alt er bra med dere! At dere nyter finværet vi har denne våren og at dere er friske, tar vare på hverandre og ikke minst at dere tar vare på dere selv.

13 april 2019 -- 18:47

Kan nesten la bildene tale for seg selv. Dette er status i mitt liv nå. Strålende sol, ikke en sky på himmelen, god gli og godt feste, perfekt mengde klær og bare totalt fraværende fra resten av verden. Feriemodus er PÅ!

Dette var så etterlengtet. Skikkelig avkobling, etter at stressnivåene en periode har vært noe forhøyet. Nyter!

Første som skjedde da vi kom opp hit på fredag var at vi gikk en liten tur, og ettersom Janteloppet foregår her og vi hørte musikk og jubel, tok vi turen innom stadion. Og første vi ser er selveste Northug. Janteloppet er jo hans arrangement med RedBull, så det var artig å få med seg noen sprintheat, før vi trasket tilbake.

I morgen venter mer skigåing, og da er ikke løpet lenger, så da er hele Hafjell “fri bane” igjen. Meldt strålende vær, slik som i dag. Én ting er sikkert; det er gull verdt med sterk triceps og sterke lår når man går langrenn! Jeg går ikke ofte, men henter meg solid inn med å kunne stake sterkt.

Håper dere nyter helgen, enten det er “vanlig helg” eller om dere har dratt på påskeferie noe sted.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
29 januar 2019 -- 6:00

I dagens samfunn er det veldig mange som ønsker å gå ned i vekt. Det virker å være en felles antakelse rundt det at ved å spise sunt, så går man automatisk ned i vekt. Det er ikke sannheten.

Vi kan selvsagt diskutere hva som er sunt og usunt, og om noe egentlig kan kategoriseres som sunt eller usunt i det hele tatt, men for enkelhetens skyld sikter jeg her til et kosthold bestående av stort sett ubehandlet/naturlig mat med rikelig inntak grønnsaker, frukt og bær, kjøtt, fisk, fugl, egg, grovt brød, bønner, linser, ris, grove kornsorter og det jeg tror veldig mange anser å være et jevnt over sunt og balansert kosthold.

Du er kanskje litt overvektig. Si at du spiser kun den maten, du trener tre ganger i uken og du går ti tusen skritt hver dag. Da høres dette ut som oppskriften på vektreduksjon, eller hva? Det kan det være. Men det kan også ikke være det. Vektreduksjon, vektstabilisering og vektoppgang handler om kaloribalanse. Kalorier ut, kalorier inn. Hvor mye du forbrenner og hvor mye du inntar. Om du ønsker å gå ned i vekt må du være i et kaloriunderskudd. Skal man sette det litt på spissen; det har lite å si HVA du faktisk spiser, det er mengden som avgjør. Du kan være i et kaloriunderskudd selv om du kun spiser melkesjokolade og drikker øl. Om det er sunt? Om du holder deg mett? Om du får gode blodverdier, god helse og føler deg bra? Tvilsomt. Men om du inntar en slik mengde at du fortsatt forbruker mer enn du inntar, så vil du være i et kaloriunderskudd.

Ved å spise det vi over har kategorisert som sunt vil du med stor sannsynlighet finne det lettere å være i et kaloriunderskudd og du vil med stor sannsynlighet føle at du behandler kroppen din bra, ved å få i deg en god balanse mellom de ulike næringsstoffene. Grønnsaker, frukt og bær tar mye plass i magen din for en liten andel kalorier, sammenlignet med for eksempel sjokolade, som er mer energitett. Magre meieriprodukter, kylling, torsk og karbonadedeig er gode proteinkilder som holder deg mett lenge og som gir deg mye “volumvaluta” for kaloriene. Potet er vist å være en av de beste karbohydratkildene for de som skal ned i vekt, ettersom det bidrar til økt metthetsfølelse og inneholder relativt lite kalorier. Ved å vite slike ting og bruke det til sin fordel, kan du gjøre det lettere å være i et kaloriunderskudd, og dermed gjøre det mer overkommelig å gå ned i vekt, for ikke å snakke om at du gjør det på en måte som er levbar, slik at du faktisk klarer å holde på resultatene. Klassikeren er jo disse ekstreme diettene som gir kanonbra resultater, men som er umulige å leve med over tid, og dermed hopper man rett opp i vekt igjen så snart man går tilbake til sine gamle rutiner.

Vit likevel at det er kjempelett å spise sunt og likevel ikke være i et kaloriunderskudd. Igjen er det mengden det kommer an på. Å kutte ut is og ost fra kostholdet, bare for å erstatte kaloriene med noe annet, vil ikke gi deg noe nytt resultat vektmessig. Du kan spise sunn mat og likevel spise “for mye” for målsettingen din.

Ta for eksempel laks, avokado og nøtter. Flotte kilder til sunne fettsyrer, og noe jeg mener alle bør ha i kostholdet sitt. Det er riktignok svært kaloritette matvarer, og klassiske bidragsytere i denne sammenhengen.

Se for deg en salat. Sunt, ikkesant? Spinat, tomat, agurk, avokado, blomkål, laks og pesto. (Okei, det hørtes utrolig godt ut!) Fortsatt sunt, ja? Absolutt! Og du tenker at det er klassisk “slankemat”. Det kan det være. Men det kan også veldig lett bidra til at du inntar betydelig mer kalorier enn du tror, fordi du benytter deg av kaloritette råvarer som avokado, laks og pesto. Vit også at ett måltid ikke gjør deg sunn; spiser du bare usunt ellers vil ikke en salat balansere ut det. Det er snakk om hva du gjør over tid, summen av dagene, som teller.

Det er ikke min intensjon å gjøre så det virker håpløst eller veldig vanskelig. Men dette er et spørsmål jeg har fått så utrolig mange ganger, og når jeg dykker i dybden på det er det de samme tingene som går igjen. Porsjonsstørrelser. Vi spiser av gedigne tallerkener, vi kjøper store pakker med maten vår, butikkene bugner av produkter. Det er lettere enn noen gang å lure seg selv.

Det er ikke én løsning som passer alle, men mine beste tips for de som ønsker å gå ned i vekt og som mener de spiser i kategorien “sunt” er å ha fokus på et høyt inntak av grønnsaker, grove karbohydrater og magre proteinkilder. Dette er både for å gi kroppen bra næring, men også for å gjøre prosessen så behagelig som overhode mulig. For meg har i hvert fall det vært et poeng hele veien – å gjøre det lett, behagelig og levbart. Det er vel noe sånt som 95% av alle som går ned i vekt som går opp igjen, og jeg husker ikke hvor mange som går over vekten de startet på i utgangspunktet, men det er sjokkerende mange. Jeg er overbevist om at en svært sentral nøkkelfaktor for å ha varige resultater er å endre vaner, og ikke da endre de til normale og lettvinte vaner. Gjør du det komplisert for deg selv er det så mye vanskeligere å holde på.

I en “Tematirsdag” litt senere skal jeg ta for meg en fortsettelse av dette, nemlig de som spiser i et kaloriunderskudd i ukedagene og ikke fortstår hvor det blir av det reduserte tallet på vekten. Hint: helgen. 

Neste tematirsdag: trening for eldre.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
13 januar 2019 -- 10:11

Jeg er egentlig en skikkelig stor tilhenger av nyttårsforsett. Ikke for andre, spesielt når ikke folk klarer å gjennomføre dem, men for meg selv. Hele min livsstilsendring startet jo i en januar, og etter at jeg knakk koden på hvordan man får til endringer (kontinuitet og tålmodighet) har jeg funnet stor glede i det konseptet. I fjor satte jeg meg heller noen mål for året, og det har jeg gjort i år også.

Det er selvsagt utrolig behagelig og det gir en helt ubeskrivelig mestring å faktisk innse at jeg ikke lenger har behovet for å endre vaner. Spise mer grønnsaker, øke hverdagsaktiviteten, spise det kroppen min trenger fremfor hva hodet mitt har lyst på, stå opp tidligere, jobbe jevnt for å unngå skippertak… Disse forsettene har jeg hatt, gjennomført og gjort til vaner som jeg nå ikke tenker særlig over. Jeg tror det er det mange ønsker når de setter opp slike lister, men gjennomføringsevnen og mangel på tålmodighet hindrer dem fra å komme til det punktet. Å endre vaner tar tid. Det krever at du gjennomfører den nye rutinen gang etter gang etter gang. Du må holde det gående til det er automatikk i det, til det er en selvfølge for deg. I det minste til den gamle rutinen ikke lenger er et alternativ. Og det krever en styrke man absolutt ikke skal kimse av.

Mitt absolutt beste tips er å starte i det små. Skal du endre en vane, ikke start der du ønsker å ende. Start med din nåværende rutine og implementer endringen litt etter litt. Si du har som nyttårsforsett å spise grønnsaker/bær/frukt til alle måltider. Det hadde jeg en gang. Nå går det på autopilot. Si at utgangspunktet ditt er at du spiser to grønnsakstyper til middag. Det er den mengden frukt og grønt du får i deg i løpet av en dag. Dette er ikke uvanlig. Jeg har selv vært der. Hva er den mest realistiske endringen for deg? Er det å innføre to typer grønnsaker til alle måltider, samt innta én porsjon frukt og én porsjon bær som mellommåltid hver dag? Jeg tviler på at det er realistisk å få til fra dag 1. Ikke urealistisk som et mål der fremme, men nå er vi ute etter å “lure” inn endringen uten at det koster så alt for mye fokus. Da starter vi med at lunsjen også skal inneholde grønnsaker. Tomat og gulrot. Lett å spise, krever null tilberedning og passer til det meste. Synes du det er kjedelig med det samme hver dag kan du selvsagt variere, men det er ofte et godt triks å holde seg til det samme, slik at det krever mindre av deg å gjennomføre. Så holder du det gående slik en stund. Deretter begynner du å spise en pære som mellommåltid mellom frokost og lunsj. Kan selvsagt varieres her og. Nå er vi på grønnsaker ved middag, grønnsaker ved lunsj og en frukt. Det begynner å monne. Og sånn fortsetter vi til vi kjenner at nå er vi på et punkt der vi får i oss rikelig med grønnsaker, frukt og bær hver dag – det bidrar til økt metthetsfølelse, det gir oss en god variasjon av vitaminer og mineraler, det utvider spekteret av smaker og konsistenser vi får i oss og det sørger for en god fordøyelse på grunn av fiberinnholdet. Sistnevnte er for øvrig grunn nok til å ikke ta en helomvending fra null til hundre…

Så har vi de gangene der vi ikke husker dette nye opplegget eller ikke klare å gjennomføre det slik vi hadde sett for oss. Om det er å spise mer grønnsaker, kutte tilsatt sukker, trene tre ganger i uken. Javel, så tok du et skritt tilbake. Det betyr ikke at du trenger å fortsette bakover. Nullstill deg, og fortsett fremover, slik du var på vei. Fremgangen din er ikke bortkastet og den forsvinner ikke med mindre du lar den gjøre det. Du har makten til å snu prosessen til din fordel igjen.

Et mål uten en plan er bare et ønske. Det er kjempeflott å sette seg mål, men om du ikke har noe som helst bilde av hvordan gapet mellom start og slutt skal være er det stor sjanse for at du blir stående på startstreken i all evighet, forundret over hvorfor du ikke kommer i mål. Du må selv gå skrittene og du må selv jobbe deg fremover.

1 januar 2019 -- 18:30

Godt nytt år, kjære lesere!

Juleferien fikk en litt kjedelig start for min del der jeg var sykere enn jeg har vært på mange, mange år. Sist jeg var sengeliggende… Kan ikke huske det engang! Men det gikk jo over, og jeg har fått nyte juleferien også! Det er jeg så glad for. Julefeiring med familien og kvalitetstid med nære og kjære. Min favorittid her i Oslo er julen. Jeg er jo herfra, så å feire jul her er selvsagt for meg, og det er når folk på samme tidspunkt skal dra hjem til familiene sine eller til der de er fra, at man merker hvor fantastisk ro man kan få også i hovedstaden. Mange reiser jo også på hytter og til utlandet. Deilig for oss som blir igjen!

Som jeg nevnte i forrige innlegg startet jeg på nytt treningsprogram på selveste julaften. Formen bar tydelig preg av at sykdommen hadde herjet i kroppen, så det meste føltes ganske tungt. Jeg gikk ned 3,7 kg på litt under en uke, noe som er alt for mye for min del, så det skulle bare mangle at kroppen ikke hadde så mye futt. Men uken har gått bedre og bedre, og nå kjenner jeg meg mer som meg selv igjen – helt herlig! Har til og med fått med meg et par repsperser, blant annet 5 reps på 146 kg i markløft. Stas!

Det er første januar, og jeg har allerede fått inn årets første økt. Den ble riktig så bra! Andre uke på treningsprogrammet er i gang, noe som også vil si at det er andre uke på oppkjøringsprogrammet til neste stevne. Nærmer seg nå, så det gleder meg at kroppen begynner å få tilbake futtet! Og jeg gleder meg sånn til å bli sterkere og flinkere i 2019! Til å legge inn arbeidet og til å høste resultatene fra det. Høsten vi nettopp la bak oss viste seg å bli den beste treningsperioden min på lange tider, og jeg føler både kropp og hode er sulten og klar for mer!

Fra dagens økt: året startet med frontbøy.

Kvelden nærmer sin ankomst og jeg begynner å kjenne at jeg gruer meg litt til i morgen. Jeg gleder meg til å komme i gang med hverdagen igjen, og jeg gleder meg til at vi skal begynne å forme det nye året. Jeg har satt meg flere mål innen ulike kategorier, og motivasjonen er høy! Men jeg gruer meg rett og slett til å få mindre søvn. Med sykdom først og så ferie har jeg sovet mer enn jeg har gjort på år og dag. Synet mitt på mine egne søvnrutiner er egentlig veldig bra; at jeg har gode rutiner og prioriterer søvn høyt. Vel, nå virker det bare som jeg har drevet med noe småplukk, for lengden og kvaliteten på søvnen de siste to ukene har vært helt fantastisk! Får prøve å ta med meg noe av det videre i hverdagen. Selv om det å sove ti timer hver natt rett og slett er urealistisk å strekke seg etter for min del, får jeg tenke at jeg nå har fått lade opp skikkelig. Og jeg tipper jeg ikke er den eneste som får en litt brutal start i morgen. Sammen klarer vi det og!

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier