Jeg er nå ferdig med uke 3 av 8 i dette treningsprogrammet, og jeg har rett og slett den beste følelsen! Det er høyere volum enn jeg har hatt tidligere, altså mer trening, både i vekter, repetisjoner og dermed også varighet per dag. Men jeg koser meg sånn, kroppen føles kanon og både teknikk og vekter reflekterer dette. Jeg blir mer og mer pirkete på teknikken, og er ikke lenger like fornøyd dersom jeg klarer en viss prosent av maks, om ikke teknikken er plettfri. Det ligger mye, mye, mye arbeid bak, og nå begynner jeg virkelig å både se og kjenne resultatene – det er så gøy!!!

Mandag hadde jeg knebøy opp til 135 kg, benkpress opp til 60 kg, sumomarkløft opp til 155 kg og så hadde jeg markløft fra kloss, pluss en god del støtteøvelser. I markløft fra kloss løfter jeg fra rett under knærne, slik at det ikke blir like lang løftevei og dermed kan jeg løfte mer vekt. Jeg løftet 190 kg x 3 repetisjoner, og var så utrolig fornøyd. La ut innlegg på instagram om at jeg nå hadde en drøm/håp om 200 kg x3 i den øvelsen. Lite visste jeg at jeg skulle løfte nettopp det på onsdag, bare to dager senere. Haha!

Tirsdagsøkten gikk fint, ikke like tung økt som mandagen, men likevel en solid mengde belastning. Onsdagen hadde jeg knebøy med strikk, og slo til med både ny 3RM og ny 1RM. Jeg tok nye perser i den øvelsen forrige onsdag, men økte ganske mye denne uken, så det var både overraskende og utrolig stas! Endte opp med 172 kg, og det var ikke «kamillaseigt» så her har jeg nok mer inne den kommende uken – gleder meg skikkelig!

Også benkpressen her gikk kjempebra, og som jeg skrev i forrige avsnitt overrasket jeg meg selv med 200 kg x 3 i mark fra kloss. Smiler og blir gira bare av å skrive det!

Torsdagsøkten er ukens letteste og korteste økt – over på 1-2-3. Dette er for å lade opp til fredagsøkten. Der har jeg såkalt EMOM. Every minute on the minute. Enkelt forklart: ett løft hvert hele minutt. I knebøy hadde jeg 130 kg, og løftet altså én rep hvert minutt i 15 min. En effektiv metode for å få inn mange løft på en nokså høy prosent av maks. I benkpress hadde jeg teknikkøkt, og i sumomark hadde jeg også EMOM med 155 kg x totalt 15 reps.

Lørdag hadde jeg medium knebøy og armhevinger, pluss 6×6 på 120 kg i markløft.

Jeg elsker jo å løfte tungt, så denne uken har bare vært en fryd fra start til slutt! Jeg har smilt så mye på trening og virkelig kjent på treningsglede og mestringsfølelse. Nydelig! Gleder meg veldig til den kommende uken, og håper jeg får sove litt bedre da, så jeg kan føle meg enda mer «på».

Noen som vil dele fra sin treningsuke? Hva trener dere for tiden?

Hvor skal jeg begynne? Som jeg har nevnt noen ganger skulle jeg delta på et styrkeløftstevne i går, og det gjorde jeg. Og jeg sitter igjen med litt sånn «meh»-følelse. Ikke fornøyd, ikke sønderknust. Sånn midt på treet, litt skuffet, samtidig som jeg hadde det mye gøy underveis i stevnet også.

Jeg veide inn på 62,7 kg og endte opp med 135 kg knebøy, 67,5 kg benkpress og 170 kg markløft. En del lavere total enn på NM. Mitt fjerde beste stevne i denne vektklassen (-63 kg-klassen). Det er ikke det at det er DÅRLIG, men jeg hadde høyere ambisjoner, og har løftet bedre på trening i det siste og da er det selvsagt surt å ikke få uttelling for det. Knebøyen er jeg egentlig nokså fornøyd med, stevnepersen min der er 137,5 og jeg prøvde meg på 140 kg på sisteløftet i går, men hadde ikke helt futtet i kroppen til å ta i alt.

Benkpressen var skuffende, jeg trodde i det minste 70 kg skulle sitte, men det ble dessverre for tungt i går. Det har vært en vekt som jeg har tatt på både gode og dårlige dager på trening, men av erfaring vet jeg at ved sykdom og/eller lavt matinntak er det benken som må lide, og med forrige ukes episode med magen er det ikke sånn kjempeoverraskende. Men sånt er vanskelig å tenke når man står der og har forventninger.

I markløft prøvde jeg meg på ny regionsrekord, så det var å sikte ganske høyt, og dessverre var jeg noen cm unna å klare det. Utrolig frustrerende! Tar likevel med meg at jeg turte å åpne på 170 kg, noe som var en stor mental seier. I høst var jeg kjempenervøs for å åpne på 165 kg, og trodde det skulle ta minst et år før jeg kom til å tørre det jeg gjorde i går. Markløft er «min øvelse» så det er her tyngden av skuffelsen ligger. Jeg SKAL ta den!

Ble også informert om at jeg ble løfter på tvers av vektklassene og kjønnene. Det vil si jeg fikk flest IPF-poeng av alle på stevnet, det er jo artig! IPF er «International Powerlifting Federation» altså det internasjonale styrkeløftforbundet som Norges Styrkeløftforbund ligger under, og poengene viser da til vekt løftet mot kroppsvekt, slik at man kan se relativ styrke uavhengig av vektklasse. 

Neste stevne er NM, og det er omtrent fire måneder til, så den tiden skal utnyttes godt for å bli bedre og sterkere. Det fine med et litt dårligere stevne er jo at man ganske klart ser hva man må jobbe spesifikt på. I markløft har jeg to helt åpenbare faktorer som begrenser meg, og det er ingenting som er så verdifullt som å vite om det, så kan jeg jobbe med det og styrke de svakhetene! 

Noe som også er kjekt med å være blant mange andre løftere og lagledere fra andre steder er at folk gjerne har ulik erfaring og snakker man med de riktige menneskene kan man få noen gode tips og triks til hva som kan være effektivt å teste ut. At jeg fikk plukket opp noen tips til hvordan treningen kan legges opp for å kanskje få løsnet opp stagnasjonen min i benkpress er jo bare kjempegøy! Føler ikke jeg har noe å tape der nå uansett, så det blir spennende å se om det å implementere de tipsene kan gi det utfallet jeg ønsker. 

Dette gikk fra å være en litt kjip stevneopplevelse til å egentlig bare bli en lang remse med positive faktorer jeg kan ta med meg videre. Lenge leve positiviteten, dere! Uten å prøve klarer man det aldri, og gir man seg klarer man det i hvert fall ikke. 

Som en bonus fikk jeg en stikling av en sjelden Monstera-variant av en venninne, det var en herlig gave. Det er vel bare et halvt års tid siden jeg skrev om mitt startskudd for å forsøke å få litt mer grønne fingre. Vi kan si det har gått radig, her vokser det som bare det, og jeg har til og med fått dreisen på å ta stiklinger og avleggere fra de store plantene, for å gro egne planter. Har til og med plantelys! (Når jeg først gjør noe liker jeg å gå «all in» som dere kanskje har skjønt…)

Gleder meg til å se utviklingen på denne krabaten!

Nå skal jeg ut på søndagstur med Christine. Håper dere nyter helgen!

Det er helt utrolig hvor fort tiden flyr når man ser frem til noe. Det virker som bare et par uker siden Kristin og jeg snakket om at det var hundreognoe antall dager til styrkeløftstevnet vi skal delta på i februar. Jeg la inn datoen på Dreamdays-appen på iPhonen, slik at jeg bare kan sveipe til venstre på skjermen, så får jeg oversikt. Da det ble tosifret, altså var 99 dager til, synes vi det var så morsomt. Og poff, så er vi her – 20 dager! Det kan dog nevnes at alle disse ukene og dagene som har gått fort, likevel har blitt svært godt utnyttet. Både på treningen og i livet ellers.

Treningen går veldig bra om dagen, og jeg nyter det! Er så takknemlig for denne kroppen, at den gir meg det jeg ønsker meg når jeg gir den det den ønsker seg. Godt samarbeid!

De neste tre ukene strammer jeg inn tøylene på kostholdet noe, og skal forsøke å prioritere restitusjon ekstra godt, deriblant søvn. Jeg har nokså gode søvnrutiner fra før av, men jeg vet at jeg har forbedringspotensiale, og nå har tiden kommet for å jobbe med den saken. Ikke bare klargjøres kroppen for stevnedagen da, men jeg blir mentalt skjerpet når jeg gjør noen endringer i rutinene mine. Det tror jeg vi alle har godt av fra tid til annen, om så bare for å øke bevisstheten rundt valgene vi tar.

Ettersom mitt forrige stevne var NM i starten av oktober, og jeg knapt har løftet tunge enere siden, synes jeg det er litt vanskelig å vite hva jeg kan forvente nå om tre uker. Jeg må velge startvekter, og bare der stopper det opp. For å gå litt i dybden: det finnes flere måter å regne seg frem til startvekter på. Noen tar en vekt de klarer 2-3 repetisjoner på, slik at de vet at selv om teknikken skulle avvike noe eller nervene skal ta overhånd, så har de løftet inne. Så har vi de som for eksempel skal ta NM-kravet, som gjerne beregner hva de trenger å løfte for å ta det og dersom det virker realistisk sikter de seg inn på å ta kravet på andreløftet i hver øvelse, slik at de alltid har ett forsøk igjen i en øvelse dersom ting skulle skjære seg. Man har tre forsøk i alle tre øvelsene (knebøy, benkpress, markløft). NM-kravet har jeg. I -63 kg-klassen er det på 285 kg, hvis noen skulle lure. På NM i oktober løftet jeg 390 kg, som for øvrig er EM-kravet. Til slutt har vi strategien om å sette seg mål om hva man ønsker som maksløft i hver øvelse, altså hva tredjeløftet skal være, og så regne bakover på hva første- og andreløftet bør være derfra.

Jeg må starte på noe, og jeg har verken lyst til å gå derfra med følelsen av å ha startet alt for tungt og dermed sitte igjen med få godkjente løft, ei heller gå derfra med følelsen av å ha masse igjen i kroppen. Det magiske punktet mitt i, det ønsker jeg å finne. På de tidligere stevnene har jeg tatt utgangspunkt i hva jeg åpnet på forrige stevne, og sett om det bør justeres. Og ikke at det er negativt i det hele tatt, men treningen har gått så bra i det siste at jeg tror og håper jeg kan sette helt nye tall. Som dere skjønner, det grubles i topplokket og hele dette opplegget gjør at motivasjonen også bobler! Når det bygges opp forventninger blir jeg også ekstra målbevisst på å faktisk imøtekomme de tankene!

På fredag tok jeg meg frihet til å vike fra programmet, for å sjekke ståa i knebøy. Min stevnepers er 137,5 kg. Og sannelig. 140 kg. Etter 128 kg, 131 kg, 135 kg og 138 kg. Jevnt tempo både ned og opp. Ikke Kamilla-treigt engang! Mer inne. Det lover godt, og det gjør meg motivert, nervøs og gira på samme tid!

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Kamilla K (@kamillako) Jan. 25, 2019 kl. 9:09 PST

I morgen er det 19 dager. Da ser vi ett-tallet. Haha, lenge leve barnsligheten og entusiasmen rundt livets små gleder. De gjør livet stort!

Søndag kveld igjen, ukene flyr virkelig forbi! Om to uker er det første søndag i advent, og poof, så er året omme. Det gjelder å unytte de siste seks ukene nå, jeg kjenner meg i hvert fall veldig motivert til å avslutte året med et grunnlag jeg med glede går inn i 2019 med.

Treningen går kjempebra for tiden, og det er nesten litt forvirrende, for det har vært en del utenom som har vært tungt. Frem til juni i år sjonglerte jeg fulltidsjobb, fulltidsstudier og løftingen samtidig som jeg prøvde å opprettholde et godt sosialt liv, og ikke at jeg noen gang vil finne på å ha en så høy totalbelastning igjen, men det gjorde meg nok rustet for å takle slike perioder relativt greit.

Det neste stevnet jeg har tenkt til å være med på er i februar, og i dag er det faktisk bare 90 dager til. Seks uker på å avslutte året slik jeg ønsker, tretten uker på å legge inn arbeidet for å prestere bedre enn jeg noen gang har gjort. KLAR! På fredag hadde jeg en tung økt, der jeg skulle ha tre tunge treere, altså tre sett med tre repetisjoner, i både knebøy, benkpress og markløft. Jeg endte opp med 129 kg x3 i knebøy, 65 kg x3 i benkpress og 163 kg x3 i markløft. Både knebøyen og markløften var nye personlige rekorder, og det var ikke totalt maks, så jeg er spent på å se hva jeg klarer når jeg skal ha samme oppsett neste uke. Å klare tre repetisjoner på vektene jeg hadde som startvekter på NM i oktober, det lover veldig godt og gjør meg veldig motivert!

Noen ganger må jeg bare dra på smilebåndet, for denne løftehobbyen har utviklet seg så utrolig fort, synes jeg. Jeg er veldig tilstede i tingene jeg gjør når jeg setter meg mål, og for eksempel det å løfte 100 kg i markløft var en stor milepæl for meg. Det samme med 100 kg i knebøy. Fordi jeg er så bevisst på dette setter også øyeblikkene med måloppnåelse seg svært godt fast i hodet mitt, og jeg kan virkelig kjenne den følelsen jeg hadde da jeg klarte disse tingene. Derfor virker det også så rart når jeg tar meg selv i å tenke på de øyeblikkene når jeg står med samme vekt og varmer opp. Jeg vet jo at jeg har jobbet hardt og smart i mellomtiden, men det virker også så veldig kort siden jeg ikke engang ante hva styrkeløft var for noe. Det er fantastisk artig å se hva man kan få til om man tar et skritt ut i den ukomfortable sonen der endring skjer. Frykten for forandring kan gjøre oss mange tjenester, men kan også hindre oss i mye spennende. Det gjelder å sette den på prøve noen ganger, selv om det kan være tøft.

Det gjør meg litt glad å se at jeg kaller årets siste seks uker som innspurt. For meg signaliserer det at jeg nå har det godt plantet i meg at resultater krever tid. Tidligere kunne jeg sagt at de siste dagene var innspurten, kanskje de siste par ukene. Men nå vet jeg at tålmodighet og hardt arbeid er essensen i det å oppnå endring og for å se varige resultater.

Fornøyd og sliten etter fredagens økt. Klar for ny uke med nye mål!

I går gikk Norgesmesterskapet i utstyrsfri styrkeløft av stabelen, og det er en lykkelig og smilende Kamilla som skriver til dere her.

Stevnepers i knebøy, tangering av stevnepers i benkpress, stevnepers i markløft (180 kg!!!) og TI kilo stevnepers totalt. Forrige totalpersen min tok jeg i 2015, så gleden jeg kjenner nå er helt fantastisk! Jeg kom på pallen på NM, og jeg tok faktisk EM-kravet!

At prestasjonen var helt knall og at løftene var gode er selvsagt en stor og viktig faktor, men som gjør at jeg vil huske den dagen ekstra godt for er at jeg hadde det så utrolig gøy. Jeg smilte, lo, pratet, klemte folk og virkelig koste meg. Jeg gikk både på og av plattingen med godt humør for hvert eneste av de ni løftene, og jeg klarte å ha nøyaktig samme fokus som det jeg har hatt på de aller beste øktene mine på trening. FOR en dag! Jeg er så glad!!!

180 kg, dere! Med et smil!

Rent tallmessig så det slik ut:

• Veide inn på 63,0 kg
• Knebøy: 130 kg, 135 kg, 137.5 kg
• Benkpress: 70 kg, 72.5 kg (misset på 75 kg)
• Markløft: 165 kg, 180 kg (misset på 185 kg)

To faktorer som gir meg glede, som ikke går an å se utenfra: først det å tørre å ta et 5 kg-hopp i knebøy. Tidligere har jeg vært sensitiv for økninger, og ikke vært komfortabel med så «stor» økning mellom løftene. På RM i juni hadde jeg 130 kg på førsteløftet og 132.5 kg på andreløftet. Det misset jeg på, før jeg satte det på tredje forsøk. Så gårsdagens løfting, som heller ikke var nære miss, var virkelig en mental seier. Og når vi snakker om mental seier: dere som har fulgt med her en stund husker kanskje at jeg løftet på Vesteuropeisk mesterskap i Luxemburg i fjor? Det er ganske nøyaktig ett år siden. Både knebøy og benkpress gikk betydelig bedre i går, for ikke å snakke om markløften… Jeg røk jo ut av stevnet i Luxemburg etter TRE forsøk på 165 kg, der jeg misset på alle. Bakgrunnen for det har jeg vel aldri skrevet om, og kommer nok ikke til å gjøre fordi det involverer andre, men poenget nå er uansett at jeg åpnet på 165 kg i går, og det gikk SÅ lett. Og så meldte godeste Fredrik inn et FEMTEN kilos hopp til andreløftet, og det gikk overraskende lett det og! Jeg er fortsatt helt satt ut, de faktorene der samlet gjør meg så stolt, glad og gira. Det mentale har enormt mye å si i slike tilfeller, og på det området har jeg klart å utvikle meg mye de siste månedene.

Opplevelser som dette er både med på å berike livet i et korttidsperspektiv, men fordi det motiverer så vanvittig mye til å fortsette å jobbe for å bli bedre, gir det meg mestring, glede og overskudd i et langtidsperspektiv også. Tanken på å kjenne på de følelsene igjen gjør at jeg nesten får sommerfugler i magen. Jeg svever litt på en sky nå, og NYTER det.

Takk til pappa – den beste stevnefotografen av dem alle!

August er rett rundt hjørnet, og i den forbindelse åpner jeg for å hjelpe flere med kosthold og trening! Jeg har utdannelse som kostholdsveileder, i tillegg til en rekke fag på høyskolenivå innen kosthold og helse. Jeg er også ferdig utdannet personlig trener, og har i tillegg en solid verktøykasse med personlig erfaring både når det kommer til vektnedgang og livsstilsendring, og trening.

Hva kan jeg hjelpe med:

• Ønsker du mer kunnskap om hvordan du kan sette sammen et sunt og fornuftig kosthold?
• Ønsker du hjelp til endring av vekt?
• Ønsker du å spise for å prestere bedre?
• Ønsker du veiledning for å legge om livsstilen og etablere nye vaner?
• Ønsker du tips og råd til hvordan du kan gjøre ditt kosthold og din livsstil enda bedre?

Per dags dato tilbyr jeg oppfølging via nett. Vi starter med å få på plass det grunnleggende, der du fyller ut informasjon om deg selv, dine matvaner og annen relevant informasjon, inkludert hva målet/målene ditt er, og så kartlegger vi hvordan veien skal se ut videre for at du best skal nå dine mål. Både hva du må gjøre, hva jeg kan bidra med og hva det er realistisk at du forventer som resultat.

Underveis i oppfølgingen tilpasser vi etterhvert som din kropp og ditt hode responderer. Vi kartlegger hvilke utfordringer du opplever underveis, og så angriper vi disse sammen. 

Oppfølgingen er viktig for å gjøre justeringer i planen slik at du utvikler deg i et så optimalt tempo som mulig, men også for å motivere deg til å holde planen som vil få deg dit du ønsker. Mitt mål er at du skal nå ditt mål, og at du i tillegg skal lære deg hvordan du kan holde det gående på egenhånd i et langtidsperspektiv. For meg er det viktig med et opplegg som er gjennomførbart og som er individuelt tilpasset deg og ditt liv.

Priser

• Kosthold
  • 1 måneds oppfølging: 1495 kr pr måned
  • 3 måneders oppfølging: 1295 kr pr måned
• Trening (forutsetter at du har grunnleggende erfaring med styrketrening)
  • 1 måneds oppfølging: 1495 kr pr måned
  • 3 måneders oppfølging: 1295 kr pr måned
• Full pakke
  • 1 måneds oppfølging: 2595 kr pr måned
  • 3 måneders oppfølging: 2195 kr pr måned

Kostholdsoppfølgingen innebærer også retningslinjer og anbefalinger for fysisk aktivitet, men ikke individuelle treningsprogram med oppfølging.

Høres det ut som noe du kunne tenke deg å starte høsten med? Send meg en e-post på kamilla@kamillak.com så snakkes vi nærmere!

MERK! Jeg er ikke en lege, og du er selv pliktig til å være ærlig om eventuelle sykdommer, skader eller andre helsesituasjoner som gjør at du trenger ytterligere hjelp. 

Alle opplysninger du sender til meg oppbevares passordbeskyttet, kun tilgjengelig for meg, og vil ikke bli delt med andre.