Jeg vet ikke om man skal kalle det en hemmelighet, et triks, noe å huske på, eller hva… Men en gjenganger det ser ut til at mange blir overrasket over er dette med volum på maten og kaloritetthet. Noen ser ut til å stadig bli satt ut over hvor mye slanke mennesker eller mennesker med lav fettprosent osv. kan spise, og fortsatt holde seg i en slik form. Ser du nøye etter vil du med stor sannsynlighet se mat med høyt volum og lavt kaloriinnhold.

Her er et par av mine lunsjer. Helt standard, slik jeg pleier å spise.

Grønnsaker er en sikker vinner. Både grønnsaker som ulike salattyper, agurk, tomat og paprika, men man må heller ikke glemme brokkoli, blomkål, rosenkål, aspargesbønner, gulrøtter og hele den familien. De tilfører en helt rekke nyttige vitaminer som kroppen din har godt av, og i tillegg bidrar de med volum, slik at du får mer av spiseopplevelsen eller det å tygge (som faktisk er det mange av oss er ute etter når vi er fysne på noe), og de fyller opp i magen. Spiser jeg hele porsjonen med salat først, føler jeg meg ikke lenger veldig sulten når jeg får i meg kyllingen og risen, og totalen etter endt måltid er dermed en mett og tilfreds kropp. Og et tilfreds hode, etter mye tygging. Det har faktisk noe å si for mange av oss, vi liker det å spise.

Så kan noen ved siden av meg spise to brødskiver med kalorrikt og næringsfattig pålegg og drikke sukkerholdig sjokolademelk eller juice, uten å føle seg nevneverdig mette når de er ferdige med å spise (lenge før meg). For all del, folk skal få spise og leve slik de ønsker, men jeg tror rett og slett mange ikke tenker over dette. At det kan være så enkelt og tilfredsstillende, man må bare «bruke» det.

Nå sier jeg ikke at man skal hige etter å spise færrest mulig kalorier, absolutt ikke. Men om dere er som meg og dermed liker å spise mye, men ikke ønsker at det skal gå utover for eksempel kroppsvekt, er dette et veldig godt «triks» å benytte seg av for å kunne spise en hel del flere ganger om dagen, uten at det nødvendigvis har noen konsekvenser som tilsvarende mengde ville hatt dersom det hadde annet innhold.

Uansett hva slags kostholdsfilosofi man har tror jeg vi alle kan være enige om at grønnsaker, bær og frukt er sunt. Immunforsvar og total helseprofil har godt av det grønnsakene bringer med seg. Heldigvis er grønnsaker også «volummat» og dermed perfekt å innta rikelig av.

I denne sammenhengen må man jo nevne nøtter. For nøtter er sunt. Det er noe «alle» sier. Og ja, nøtter inneholder mange ting som er godt for kroppen og klarer man å kontrollere mengden er nøtter flott. Men HVOR lett er det vel ikke å spise mer enn en hel middag verdt av kalorier på 1-2-3 når det kommer til nøtter? Jeg har ingen problemer med det i hvert fall, og etterpå er jeg jo ikke mett engang. For å sette det på veldig på spissen, og jeg mener ikke at dette er sammenlignbart rent næringsmessig eller at man får samme opplevelse av å spise det (eller at man bør), men en 100 g-pose med peanøtter inneholder omtrent det samme som 19 medium paprikaer eller 9 epler. Som om noen ved sine fulle fem spiser nesten 20 paprikaer… Å spise den nøtteposen derimot – ikke noe rart eller utfordrende.

Så gjelder det å finne en mellomting. «Enkelt og greit».

Utenom grønnsaker, bær og frukt vil jeg nevne kylling, karbonadedeig, kalkun, cottage cheese, gresk yoghurt, riskaker, skyr, mager kesam og en rekke andre meieriprodukter… Vann, te og kaffe er sikre vinnere på drikkefronten.

Under kategorien «mat» vil dere kunne finne bokstavelig talt hundrevis av matbilder. Det er ikke få av dem som er av denne typen, med høyt volum, men egentlig ikke så veldig mange kalorier. Jeg har delt svært mye av dette tidligere, og kan selvsagt ta opp igjen den trenden, dersom det er stemning for det.

Det var først da jeg lærte hvor utrolig stor forskjell det er i innholdet av ulike matvarer at jeg skjønte hvordan jeg kunne bruke det til min fordel. Når jeg innså at jeg kunne spise betydelig mer mat i volum, og at det faktisk kunne føre meg nærmere målene mine, da følte jeg at jeg knakk en kode. Og det er absolutt ingen hemmelighet eller noe magisk med det, man må bare vite om det.

For noen år tilbake tilbragte jeg mer tid på kjøkkenet. Baking, teste ut oppskrifter og kreative påfunn. Nå prioriterer jeg ikke det lenger, men jeg synes likevel det er noe avslappende over det å lage mat. Stå i min egen verden, drikke te, kokkelere og dandere. Sunn mat, god helse, følelsen av velvære og ikke minst resultater fra treningen, er viktig for meg. Og dermed blir likevel kjøkkentid viktig, selv om fokuset er et litt annet enn hva det en gang var.

Vanligvis lager jeg ikke så mye mat på én gang, men de kommende dagene blir det nødvendig, og da legger jeg forholdene til rette.

Det er lite grønnsaker på bildet, til tross for at jeg spiser nokså store mengder av det. Jeg ordner frisk salat hver dag, det lager jeg ikke på forhånd. Da har jeg kylling og ris fra før av, og på den måten har jeg raskt et sunt og godt måltid, med alt jeg trenger. Salt tar jeg også på den dagen jeg skal spise det – mulig det bare er i hodet mitt, men jeg synes det utgjør en forskjell dersom jeg tar det på noen dager før.

Her ser dere altså hva som går igjen hver dag. Havregryn med kokosolje og kanel, riskaker med peanøttsmør, grønnsaker, kylling, kjøttdeig, eggehviter og ris, ris, ris, riiiiiiis! Jeg har pleid å koke søtpotet til å ha med kyllingen, men etter at jeg begynte å ha hjemmelaget oksekraft i vannet når jeg koker risen, synes jeg den blir så utrolig saftig og god, så nå er jeg i den fasen.

Jeg spiser mer enn disse tingene, men det er dette jeg har behov for å lage klart på forhånd, alt annet er enkelt å fikse på daglig basis. Ikke at dette er avansert heller, men jeg synes det er utrolig praktisk å ha gjort klart såpass mye på forhånd. Vil virkelig anbefale å planlegge på denne måten, det sparer man både tid, penger og tankekraft på. Den fine premien er at man føler seg bra, både i kropp og sjel, når man har holdt det gående en stund.

Og en liten (egentlig ganske stor) påminnelse til alle som jobber mot mål. Dette. Innsats. Kontinuitet. Nøkkelen.

Lille julaften! Jeg skjønner ikke helt at vi snart er ferdig med 2017, det føles som årets lengde har blitt halvert! Men for et år det har vært. Og det er enda en uke igjen, så det er bare å nyte det!

Denne julen, på linje med forrige og den før der, dukker det opp spørsmål og usikkerhet rundt dette med mat. I juletider blir vi eksponert for godteri, kaker og det som er både i selskaper, i butikker og via sosiale medier. Å inkludere noe av dette er jeg helt for, og for veldig mange er det en helt sentral del av julen. Det er koselig! Utsagnet «det er hva du spiser mellom nyttår og jul som teller, ikke hva du spiser mellom jul og nyttår» er jo for all del et godt prinsipp, men hvor mange kan helt ærlig si at de er så utrolig fornøyd og stolt av hvordan de spiser resten av året? Og ikke minst, noe jeg opplever at det er lite fokus på, er at det er mange som ikke har en velfungerende mekanisme til styringen av metthet og sult. Jeg har fortsatt ikke dette på plass, og jeg vet om flere som er i samme bås. Da kan disse tider raskt bli litt vanskeligere å forholde seg til, når fristelsene venter rundt hvert hjørne.

Julelunsj med jobbteamet.

Jeg har noen punkter/tips for dette med mat og trening i julen:

• Vi har alle ulik metabolisme og ulikt aktivitetsnivå i løpet av en dag. Altså har vi ulik toleranse når det kommer til inntaksmengden av mat, snop og kaker. En med høyt nivå av hverdagsaktivitet og som i tillegg trener kan ikke sammenligne inntaket sitt med en som knapt beveger seg i løpet av en dag.
• Næringsrik mat har stor innvirkning på vår mentale og fysiske helse. Uansett hvor mye eller lite usunn mat du får i deg, husk også å inkludere god næring!
• Det er lov å tenke litt lengre frem i tid enn det øyeblikket du spiser. Julen består gjerne av en rekke dager med mektige måltider, så du trenger ikke spise hvert måltid som om det var ditt siste.
• Få inn litt aktivitet hver dag, gjerne i lag med folk du setter ekstra stor pris på. Da får dere gleden av å tilbringe tid med hverandre, og dere får brukt kroppen.

Jeg mener IKKE å si at man skal begrense seg enormt og spise kylling, brokkoli og ris i julen. Det er absolutt ikke det jeg prøver å få frem. Men jeg vil heller ikke å oppfordre til en fråtsefest uten sidestykke. Det er lov å gå for en mellomting! Selv vet jeg hvor godt det er med den balansen, med solide og næringsrike måltider (julen er jo full av skikkelig husmannskost) etterfulgt av pepperkaker, twist og dessert i en fornuftig mengde for meg.

Julen handler ikke om mat. Den trenger i hvert fall ikke gjøre det. Det er ikke en spisekonkurranse. For mange, meg selv inkludert, handler det om ro, fred, samvær med de menneskene som betyr mest for meg, kvalitetstid. Ja, timesvis ved bordet er en stor del av det, men det er ikke alt.

Julebord – herlig kvalitetstid med herlige mennesker! Hun der… Dagene, ukene, månedene, årene ville ikke vært det samme uten deg, Kristin.

Husk også at det kan være deilig å ikke ta helt bevegelsesfri i julen. Det blir mye sitting, og de fleste vil nok føle seg hakket mer vel om de for eksempel får inn en 40 minutters gåtur hver dag, eller kanskje noen er så heldige å få inn timesvis med god flyt i skiløypa?! Det er bra for både hjerte, kroppen ellers, hodet, og ikke minst er det utrolig hyggelig!

Turer i marka med fantastisk selskap, vinn-vinn, for både mental og fysisk helse! 

Selv har jeg absolutt ingen plan for maten i julen, det tar jeg som det kommer og som det passer meg. Jeg har et relativt høyt aktivitetsnivå til vanlig, og jeg vet at dette vil bli nokså likt i julen. Enkelt og greit.

Julepreget løfteantrekk, også en del av julen som ikke handler om mat.

Et lite verktøy jeg synes er svært nyttig: Ta små valg hver dag, som fremtidige deg vil takke deg for. Det kan bety å få i seg ekstra mye mat for å lade opp til en lang dag i skisporet eller en tung treningsøkt, og det kan bety å begrense antall dessertporsjoner fordi du knapt har vært i bevegelse på flere dager. Kun du kan vite hva som passer best for deg. Du har fremdeles ansvar overfor din kropp. Den aner ikke forskjellen på tirsdag og lørdag, juletid eller hverdag. Det kommer en tid etter julen, det er digg å føle seg bra da og!

Ikke alle klarte å la pepperkakehuset stå urørt frem til knusing – seigmennene på siden måtte visst lide. De to seigmennene sjefen mente var inspirert av meg (de som liksom står på henda) fikk heldigvis bli!

God jul, alle flotte lesere! Håper roen har senket seg og at dere klarer å nyte disse dagene!

Noe jeg også synes det er ekstremt viktig å påpeke: om ting så sklir helt ut og du ikke klarer finne en balanse: la det gå! Ikke dvele mer over det. Du synes sikkert det var godt der og da, og DET er det kvalitet over i seg selv.

Kostholdet mitt de siste årene har stort sett bestått av moderat inntak av karbohydrater, høyt inntak av proteiner og moderat inntak av fett. Proteininntaket har hele tiden vært nokså høyt, og i perioder har karbohydratinntaket vært nokså lavt, da har jeg naturligvis økt fettinntaket. Skal jeg spise slik som faller meg naturlig vil jeg gå i «lavkarbo»-kategorien. Ikke ketose (svært lavt inntak av karbohydrater), men nokså lavt, under 100 g om dagen. Dette har jeg trivdes godt med. Det er viktig for meg å presisere at det er matvalgene som har bestemt makrofordelingen, ikke motsatt. Det høye proteininntaket skyldes rett og slett at jeg veldig glad i proteinrik mat. Kylling, egg, kalkunskinke, karbonadedeig, tunfisk… Og den store vinneren: meieriprodukter. Altså, cottage cheese og meg. Det har vært et dypt forhold.

I tillegg til at jeg har trivdes med det, har kroppen min respondert bra på det. Frem til i våres. Det var ikke det at noe spesielt skjedde, men jeg merket at noe gradvis endret seg. Kroppen føltes ikke lik som før. Det beste jeg kan beskrive det som er vel at det føltes som at kroppen på en måte hadde stoppet å utvikle seg. Jeg følte meg ikke energiløs eller noe sånt, men jeg kjente at responsen på treningen ikke var like effektiv som tidligere, og at det på en måte virket som at ting hadde stoppet litt opp. Som dere skjønner på disse klumsete setningene, har jeg vanskelig for å forklare dette. Det skjedde gradvis, og jeg la på ingen måte merke til noe enorm endring. Utover sommeren var ting nokså likt, og for all del, det var ingenting galt, men noe manglet.

Så begynte høstens mesterskap å nærme seg, og jeg kjente på følelsen av at jeg ville ha tilbake følelsen av en forutsigbarhet rundt responsen fra treningen. For det første har jeg en vektklasse jeg konkurrerer i, og for det andre ønsker jeg jo at kroppen skal ha det så godt som mulig, og at jeg skal føle meg så bra som mulig. Jeg gjorde noen bittesmå endringer frem til jeg skulle konkurrere i Luxemburg, men kjente på at det var for kort tid til å begynne med noen store endringer. Så, dagen før vi skulle dra hjem derfra bestemte jeg meg: det var på tide å ta i et ekstra tak. Rett og slett gå ut av komfortsonen.

21. september gjorde jeg endringer i kostholdet, fra hvordan jeg har spist i «en evighet» nå. En trener på Magnat, Tonje (programleder for forrige sesong av norske The Biggest Loser, og en supersøt jente) og jeg hadde en god samtale sammen og hun lagde en kostholdsplan til meg. Jeg var fullstendig enig i oppsettet, og viet de neste fem ukene til å følge planen til punkt og prikke. Som hun sa: du kommer nok etter litt til å kjenne det som om noen stikker hull i en ballong. Og det var vel egentlig det som også skjedde, uten at det ble så «poof»-effekt. Jeg kjente likevel at det jeg hadde savnet, var tilbake. Slik jeg hadde ønsket!

Fem uker uten meieriprodukter, fem uker uten proteinbarer, fem uker med den samme maten til de samme tidspunktene. Og best av alt: det har vært en fryd! Jeg har ikke spist så mye karbohydrater siden jeg var på mitt største, så det er klart det var ganske uvant i starten. Proteininntaket er faktisk så godt som halvert!!! Det er det nok ikke mange som trener mye styrke som vil skrive, haha. Fettinntaket er noe økt, men ingen veldig stor endring der.

Så, hva spiste jeg, lurer du kanskje på? Jeg kommer selvsagt ikke til å oppgi noen mengder, da slikt må tilpasses individet, men kan gi en overordnet oversikt:

• Havregrøt med kokosolje (og kollagen) + egg
• Kylling med søtpotet og masse salat
• Riskaker med peanøttsmør
• Kylling med ris og kokte grønnsaker
• Havregrøt med kokosolje + egg

Ikke bare er det karbohydrater heeeeeele tiden (føles sånn), men tidspunktet for måltidene er også bestemt ut i fra når jeg trener, slik at det skal legges opp til best mulig prestasjon og best mulig restitusjon. Som Fredrik sa: nå spiser du energi, ikke bare byggeklosser. Som dere kanskje ser er det veldig naturlig og ren mat, ikke bearbeidede ting med lange innholdslister. Poenget var å rense totalt opp i kostholdet, gi kroppen næring den bearbeider veldig lett, og ikke minst gi den solide mengder karbohydrater for å få mest mulig ut av treningen.

En annen ting du kanskje lurer på er hvordan kroppen har respondert. Jeg har litt lyst til å synke ned bak en pute når jeg skriver dette, men helt ærlig, det føltes som om kroppen ble ren innvending. Haha, åh, nå følte jeg meg veldig sånn «jeg har funnet sannheten». Men for meg har dette gjort godt, uten tvil. Kroppen har respondert veldig bra, og jeg føler jeg tenker «jeg er så mett» utrolig mange ganger i løpet av en dag, og det er det vel ingen som klager over? I tillegg virker det som at nattesøvnen har blitt noe dypere/roligere, og for meg som allerede som bra, er det ganske utrolig å oppleve.

Det er viktig for meg å poengtere at jeg ikke har noen allergier, intoleranser eller noe sensitivt system. Du kan gi meg mer eller mindre hva som helst, og kroppen min tåler det. Jeg føler meg ikke lett oppblåst, jeg har ikke problemer med fordøyelsen og jeg er vant til å ha jevn energi. Jeg er rett og slett veldig heldig på dette punktet, og jeg har i årevis fremhevet hvor takknemlig jeg er for at kroppen spiller på lag med meg. Men jeg synes likevel den fortjener å ha det best mulig, og jeg synes selvsagt det er et poeng å få full uttelling for timene og innsatsen jeg legger inn på trening.

På sikt er planen å gjøre rom for litt mer fleksibilitet, slik at alle type matvarer er inkludert. Meieriprodukter er for det første noe jeg er veldig glad i, men det er også en god kilde til blant annet kalsium, i tillegg til at det er en god proteinkilde. Noen proteinbarer her og der setter jeg alltids pris på, og jeg tenker i tillegg å variere matvalgene betydelig mer enn det som er i den opprinnelige planen. Havregrøt med kokosolje (pluss kanel og kardemomme) kommer jeg til å fortsette med, og det samme gjelder egg, og riskaker med peanøttsmør. I stedet for bare søtpotet og ris er jeg allerede i gang med å variere med blant annet polarbrød og havrebrød, og hvis jeg skulle få lyst til å kjøpe lomper igjen en dag, kommer jeg til å gjøre det. Videre kommer jeg til å variere kylling med alt fra karbonadedeig, ulik fisk, kjøtt, til skinker osv. Alt av grønnsaker og bær har jeg allerede et høyt inntak av hver eneste dag, og dette kommer jeg nok aldri til å slutte med. I tillegg la Tonje vekt på et rikelig inntak av vann, noe jeg også har god koll på fra før av.

Det er klart de fem ukene med så bestemt plan krevde litt planlegging, og jeg har jo tidligere blogget om hvordan jeg løste dette, med nye matbokser (som jeg fremdeles er knallfornøyd med) og tilbereding av mat for mange dager av gangen. Så ikke på det som noe problem i det hele tatt, har jo holdt på med matpakker i årevis.

Jeg fikk spørsmål i går om dette nå var det kostholdet jeg ville søkt etter hvis jeg skulle gått helt på autopilot, og der er nok svaret fortsatt nei. Det faller meg mer naturlig å velge matvarer og måltider med et høyere proteininntak og et lavere karbohydratinntak. Men jeg er hundre prosent innstilt på å utvikle dette videre, jeg synes jo det er utrolig spennende å bruke egen kropp som et prosjekt, spesielt når jeg allerede er på lang vei med positiv erfaring!

Hva mer bør jeg nevne? Jo, dette med økt karbohydratinntak henger tett sammen med det høye aktivitetsnivået mitt. Forrige uke gikk jeg i snitt 16 600 skritt per dag, i tillegg til at jeg trener et par timer hver dag (og da ligger klokken som teller skritt, i skapet). Endringene er altså gjort for å legge til rette for et best mulig indre miljø i kroppen, inkludert hormonbalanse og energinivå, for å kunne prestere best mulig på trening, ha rikelig med energi i hverdagen, sove godt, ha god konsentrasjon både på jobb og i studier, såvel som å opprettholde glede ved det sosiale livet. Puh, det er ikke rent lite kostholdet spiller inn på, dere. Tenk så mye makt man har til å styre det i ulike retninger. Jeg synes det er så gøy!!!

Inneholder affiliatelinker

«Har du noen krydder å tipse om? Hver gang du viser bilder av kylling ser det så utrolig godt ut. Både her og på snap, haha.» Svaret er ja! Jeg synes i hvert fall selv at maten min blir riktig så god, og det er mye takket være godt krydder. (Jeg tenkte dette skulle bli et bildeinnlegg, men det viste seg at jeg hadde veldig mye på hjertet om krydder…)

En del av dere fikk kanskje med dere da Matkontrollen sendte krydder fra norske butikker til undersøkelse, og det ble avslørt at det var mye juks å finne. Når det står «oregano» på glasset og det kun inneholder 34% oregano, og det resterende i stor grad er olivenblader?! IKKE greit! Dere kan se en liten snutt fra det HER.

Jeg kan selvsagt ikke garantere noe fra eller til, men etter å ha lest og lett har jeg troen på at disse krydderne er hva de utgir seg for å være. Merkene Simply Organics og Frontier er del av et samvirke som driver økologisk og som har strenge krav til leveranse. I tillegg er det en teori at med ved å unngå stråling, og tørke krydderurtene skånsomt, bevares egenskapene til krydderne bedre. Helene har mange av de samme favorittene som meg, og det er ikke lenge siden hun skrev et innlegg om det, så sjekk det gjerne ut her. Som jeg kommenterte hos henne begynte jeg å kjøpe krydderne på glass i utgangspunktet fordi jeg synes de så fine ut. Etterhvert viste det seg at det var en rekke andre ting jeg likte ved dem.

En siste ting jeg vil ta opp før jeg faktisk viser krydderne, er kanel. Vanlig kanel er cassiakanel. Denne kaneltypen inneholder mer kumarin, et giftstoff som kan skade leveren ved stort inntak. Mattilsynet anbefaler å begrense inntaket. Hvis det ikke står spesifisert på pakken er det mest sannsynlig cassiakanel du har i hånden. Den er litt mørkere en ceylonkanel, som sies å være «ekte kanel». Har du smakt begge to vet du trolig også at det er smaksforskjell, og selv synes jeg ceylonkanel er svært mye bedre på smak. Er det ett krydder jeg anbefaler deg å vie ekstra oppmerksomhet, er det kanel. Kanskje du blåser i kumarininnholdet, men smaken bryr du deg vel om?

Jeg bestiller krydder og te jevnlig fra iHerb, og har lagt ved link til de som ønsker å bestille derfra selv.

Her ser dere glassene jeg nevnte. Simply Organic har en rekke gode krydder, se hele utvalget her. Cumin er på norsk spisskummen og er «tacosmaken» for de aller fleste.

Tacokrydder, ceylonkanel og gresskarpaikrydder. Tacokrydderet har vært en favoritt hos meg i mange, mange år. Du vet du har vært trofast bruker når du kan mimre tilbake til tidligere etiketter på glasset. Gresskarpaikrydderet er typisk høst- og vinterkrydder for min del. Prøv for eksempel å lage suppe med dette, eller ha det i havregrøt, pannekakerøre eller i meieriprodukter. Cottage cheese med dette krydderet og litt stevia. Mmmm!

Ceylonkanel fra Frontier kjøper jeg i pose på nesten en halvkilo, og så bare heller jeg oppi de to kanelglassene jeg har etterhvert som det er nødvendig. Veldig praktisk!

Krydder er det kanskje ikke, men smakstilsetning. Søtning. Jeg har brukt Steviapulver fra NuNaturals i årevis, og også her har jeg fått med meg en rekke etikettskifter fra samme leverandør, haha. Dette er faktisk det eneste søtstoffet jeg bruker, og her trenger man små mengder. Den lille boksen kjøpte jeg for at det skulle være praktisk å ha med på reiser og slikt. Bare fyller på fra den store ved behov.

Havsalt. Dette liker jeg fordi det smaker godt, er finkornet og ikke minst billig (og lyserosa<3) Jeg har en rekke ulike havsalt stående, salt er ikke bare salt, det er fascinerende hvor ulikt det kan smake. Uraffinert havsalt kjøpt i kilospakker på Life er en sikker vinner, ellers er det jo kjempelett å få tak i Maldon havsalt i stort sett alle butikker nå. Selv er jeg kjempeglad i salt! Noe av det fine med å spise så lite produkter og ferdigmat er at man selv kan styre salttilførselen i kosten.

Mine favoritter som jeg får i meg mange ganger i uken: spisskummen, tacokrydder, havsalt, kanel og kardemomme.

Jeg hadde egentlig tenkt til å ta med gurkemeie her også, men det skjedde visst ikke. Hva med pepper, tenker du kanskje? Vet du, jeg bruker svært lite pepper. Jeg hadde sikkert ikke merket om jeg ikke hadde pepper tilgjengelig på et år. Så der har jeg ikke en eneste anbefaling å komme med.

For å svare på hva jeg bruker på kyllingen: i 9 av 10 tilfeller er det tacokrydder, spisskummen og chili. Slår ikke feil!

Jeg skal droppe å avslutte med en spøk om at dette innlegget forhåpentligvis krydret hverdagen din…

Her en dag la jeg ut en del «mealprep»-bilder på snapstoryen min og folk tok skjermbilder som aldri før. Sunn mat i farta er aktuelt som aldri før, så jeg tenkte jeg skulle dele hvordan jeg løser det.

Først kan vi snakke om maten, før jeg viser dere hvilke bokser jeg bruker og hvordan jeg tilbereder maten.

Dette bildet er ikke helt representativt, men dere får med dere noen av de viktigste kildene mine til næring: havregryn, riskaker, ris, søtpotet, diverse grønnsaker, kyllingskinke, egg, kokosolje og peanøttsmør.

Her går det i kylling som proteinkilde. Det er enkelt å steke store mengder av, det koster ikke allverdens, det gjør seg godt med det meste av tilbehør, og som jeg har nevnt tidligere: jeg elsker tørr mat, så for meg er det gull å steke kyllingen litt ekstra lenge, og dermed få tørr kylling hver dag, haha. Dere som ikke liker det (og dermed er normale) kan selvsagt steke kyllingen saftig. Andre ting å variere med er karbonadedeig, tunfisk, laks, biffstrimler, pulled pork… Det dere liker!

Som karbohydratkilde (la oss snakke mer om mitt økte karboinntak ved en senere anledning, hvis det er av interesse?) blir det søtpotet eller ris.

Og for å få inn fiber, mikronæringsstoffer, ekstra gode smaker og mer volum: grønnsaker. For min del er det brokkoli, gulrøtter og aspargesbønner som er gjengangere. Jeg er nokså lat, så det går i frosne grønnsaker, de slipper man å kutte opp.

Fettkildene mine er hovedsakelig kokosolje, egg og peanøttsmør, men ingen av disse blander jeg i matboksene.

Det er vel flere av oss som har tjue forskjellige matbokser der ikke én er i samme størrelse eller fasong, så det er ikke mulig å stable i skapet eller i vesken/sekken. Jeg ønsket meg noen like bokser, så jeg bestilte ti slike fra eBay HER. De kan tas i oppvaskmaskinen og det står at de går i mikroen. Sistnevnte aner jeg ingenting om da jeg ikke bruker mikrobølgeovn. Lokkene sitter ganske hardt på, det bør nevnes. Første dagen tok jeg meg ikke bryet å faktisk lære meg hvordan de burde «kneppes» opp fra én og én side, så jeg bare dro, og knakk et lokk. Nå har jeg fått dreisen på det, og er egentlig ganske glad for at de er så harde, for da faller de ikke av i sekken, eller slipper inn/ut masse luft i kjøleskapet.

Jeg er ikke så nøye på det, så jeg koker opp vann og slenger både brokkoli og asparges oppi. Gir det hele et oppkok, siler av vannet, og så er det bare å la det avkjøle seg litt.

Kyllingen steker jeg i ovnen. Legger filetene på et brett, har over det krydderet jeg ønsker, og steker på 205 grader i 35-40 minutter. De fleste vil sikkert ha dem kortere stekt. I tillegg la jeg de stå i ovnen noen minutter etter den er skrudd av, for å sikre at det blir tørt. Haha, jeg er rar.

Hvis du ønsker noe skikkelig saftig og smaksrikt kan det jo være en god idé å lage en gryte av noe slag. Skjære opp kyllingen og ha den i en stor kjele med hakkede tomater, diverse grønnsaker og rikelig med krydder. Da får du virkelig saftige måltider!

Ris, egg og søtpotet koker jeg opp, og her kjører jeg på med rikelige mengder slik at det som ikke går i porsjonsboksene kan oppbevares i større beholdere i kjøleskapet. Her snakker vi tilgang på sunn og næringsrik mat på få sekunder!

Jeg fordeler kylling, søtpotet/ris og grønnsaker i hver boks, og setter på lokk.

Når du får rutine på rekkefølge og multitasking går dette rimelig effektivt. Min rekkefølge er noe sånt som: setter på ovnen, tar ut alle råvarer av kjøleskapet, gjør klar kyllingen for steking, setter på vann til koking, setter kyllingen i ovnen, kutter opp søtpotet, setter på ris og vann i en kjele pluss søtpotet og vann i en annen, har grønnsakene i det nå kokende vannet, siler av vann fra alle de aktuelle kjelene, tar ut kyllingen av ovnen. Puh. Fordeler maten i beholdere, vasker opp, og er knallfornøyd med meg selv.

Det blir som regel billigere å lage mat i bulk, i tillegg til at du kan regulere råvarene, mengdene, kombinasjonene og smakstilsetninger slik du ønsker. Ikke minst synes jeg det er kjekt å vite hva neste måltid består av, og at det er lett tilgjengelig. Setter man av en halvtimes lunsjpause, og bruker halve på å finne ut hva man skal spise og å vente på at det skal gjøres klart, er det jo ganske lite tid igjen. Dårlig tid til å spise er ikke noe særlig hyggelig, og jeg har i tillegg troen på at matro og tid til å faktisk tygge er sunt.

Noe jeg også har med meg hver dag er to riskaker smelt sammen med peanøttsmør i midten. Den godsaken gleder jeg meg til hver dag. Okei, jeg gleder meg til alle måltidene hver dag. I tillegg går det med en god del havregryn nå, i form av at jeg lager havregrøt med kokosolje i.

Håper dette var til inspirasjon for noen!