8 november 2020 -- 15:53

Lenge siden et ordentlig hverdagsglimt og god gammaldags blogging her inne, nå var det på tide. Jeg har hørt på så mange svenske podcaster de siste ukene, så det var nesten at jeg skrev «nu är det dags». Overhørte to svensker som pratet her en dag, var på nippet til å hoppe frem og si «eller hur?» Haha, slapp av – jeg lot det være med tanken.

Dagene går aldeles utmerket her, det går stort sett i det samme: tur, mat, jobb, studier, trening, sykling, soving… Ja, og svenske podcaster. Her er noen bilder fra de siste par ukene.

Høsten er her, og jeg synes det er så deilig! Oktober var en ordentlig våt måned, men fikk sanket inn veldig mange gode turminner likevel.

Her sitter jeg «hele tiden». Både skole og jobb foregår på samme sted, og jeg trives godt med det. Første eksamen på masteren er levert. Første semester er jo faktisk snart over, det er sprøtt å tenke på. Er ikke i tvil om at jeg har valgt riktig! Folkehelsevitenskap treffer meg midt i hjerterota.

Høstglede på sitt beste! Fargene, lyset, luften… Nydelig!

Persimonsesongen er i full sving, og jeg har nok allerede konsumert et par kilo. Anbefaler virkelig å gi frukten en sjanse dersom du ikke kjenner til den. Søt og fløyelsmyk.

Landeveissykkelen jeg kjøpte i sommer… FOR et kupp! Første turen var en ren fiasko og jeg tenkte det var et solid bomkjøp, men med noen tilpasninger og litt tid sammen har vi blitt riktig så gode venner. Frem til forrige uke hadde jeg blant annet styret noe mer pekende oppover enn hva landeveissykler «skal» ha, for jeg synes det var uvant å ligge så langt frempå. Tok ikke så lang tid å blir vant med det, så nå tenkte jeg ikke engang over at styret ble lavere da vi justerte det. Helt topp! Kjøpt lykter for å sykle i mørket (påbudt, viktig!) og bruker sykkelen som transportmiddel hver dag. Ikke kjøpt månedskort på kollektivtrafikken siden februar, det hadde jeg virkelig aldri trodd. Spart MYE tid og penger, og som en bonus har jeg fått både trening og fine turopplevelser.

Den nye looken for mathandel. Og fra en dag jeg skulle fysisk på jobb for å hente noe, trivelig å finne frem en veske igjen! Valgte å gå frem og tilbake, så da slapp jeg hjelm og. Alltid noe positivt å fokusere på.

Treningen går så det suser, det vet sikkert dere som følger meg på Instagram. Virkelig helt topp, jeg koser meg med mye mengde og tunge vekter. Her er 190 kg markløft fra et par dager siden, og noe sånt som 120 kg knebøy med stopp i bunnposisjon. Alle stevner er avlyst for en stund, det gjør meg absolutt ingenting, jeg nyter treningen som den er.

Høstmagi! Ah, det lyset og de fargene.

Dagens (eller årets) oppfordring: send noen noe i posten! Jeg fikk prøvd meg på digitalt frimerke for første gang, det var jo superlett og effektivt. Genialt konsept. Og jeg krydret pakken med noen Ole Brumm-klistremerker, hyggelig både å gi og å få. Også er det den tiden av året hvor panten hoper seg opp her. Det betyr bare én ting: Hamars sukkerfrie julebrus er i butikk! Drikker lite brus ellers, men når den er på plass da øker inntaket i tre måneders tid. Konsekvensen; dørstokkmila for å pante. Fint jeg tok bilde med en ølboks der, kanskje ikke så representativt for innholdet for øvrig, haha.

Jeg klinket like gjerne til med nytt design her også, etter årevis med det samme. 2020 er tydeligvis tiden for endring, i alle mulige retninger.

Håper dere har det bra, situasjonen tatt i betraktning❤️

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
29 august 2020 -- 11:56

Vel, hallo! Det var lenge siden. Tanken har streifet meg flere ganger de siste ukene, om jeg ikke skulle skrevet litt her inne igjen. Og i dag ble dagen! Ikke at jeg har noen stor plan for hva jeg skal dele, jeg bare følte for å hilse på dere igjen. Håper dere har hatt en fin sommer og at dere er godt i gang med høstrutinene. Selv har jeg hatt en kjempefin sommerferie, men dere kjenner meg: jeg trives aller best med rutiner og en viss forutsigbarhet. Hverdagen er best!

Den største nyheten jeg har å komme med er at jeg har begynt på masterstudie! Kanskje det er derfor jeg føler for å skrive her igjen, fordi jeg tror jeg kommer til å ønske å formidle den reisen og ikke minst hva jeg lærer meg underveis. Drømmen min er å jobbe med noe innen formidling av helse, da jeg har stor tro på at det å jobbe forebyggende i form av kunnskapsformidling kan være med å gjøre så flere mennesker får flere gode leveår. Da jeg tok bachelorgrad i markedsføring var det emnene innen kommunikasjon jeg likte best, og da jeg tok spesialisering innen PR skjønte jeg enda bedre at det var den retningen min interesse lå. Samtidig begynte jeg å interessere meg mer og mer for helsefag, og har siden tatt et par årsstudium innenfor det feltet.

Tanken var i utgangspunktet å søke på master til neste år, hovedsakelig grunnet jobbsituasjon. Men jeg søkte like gjerne i år, og jeg kom inn! Etter en del om og men har det løst seg, og det kjennes som at noen store brikker har falt på plass. Med bachelor i markedsføring og master i folkehelsevitenskap møtes mine to store interessefelt, kommunikasjon og helse. Og det håper jeg at jeg vil kunne flette enda bedre sammen i løpet av studietiden, det skal jeg ha i bakhodet disse to årene. Allerede nå kjennes det som et veldig riktig valg, og det er så spennende og interessant at jeg bobler over av entusiasme!

Så, jeg håper dere vil være med på dette nye kapittelet med meg.

En som er med på det nye kapittelet er min nye sykkel. En landeveissykkel i karbon. Det er som en ny verden etter å ha tråkket meg rundt på det jeg kaller «traktoren». Å sykle på en sykkel som veier 14,5 kg og så gå over til en som veier 9 kg, som i tillegg har bedre hjul, smidigere girsystem og er mer behagelig å sitte på… Skal dog nevnes at jeg på første tur sa «jeg hater denne sykkelen!» fordi jeg ikke skjønte giringen og styret var i litt feil vinkel for meg, men så fort de tingene var på plass: helt fantastisk! Sykkelen triller av seg selv, uten at jeg trenger å bruke alle krefter for å få den i gang – noe så deilig. Og hendene mine dovner ikke bort fordi jeg må holde så hardt i styret, noe jeg har gjort spesielt mye av i oppoverbakker ettersom jeg har måttet jobbe så hardt. Haha, dette er gøy!

Etter korona kom har jeg sluttet å kjøpe månedskort og heller satt inn de 770 kr på sparekontoen hver måned, og brukt beina for å komme meg rundt, enten på sykkel eller ved å gå. Det har gått over all forventning, jeg var skikkelig nervøs i starten; å sykle i Oslo-trafikken hørtes så skummelt ut. Men jeg oppholder meg stort sett tre steder: hjemme, jobb, trening. Så fort jeg fikk kartlagt beste måte å sykle på mellom de tre ble alt mye mer overkommelig. Det skal også nevnes at det i all hovedsak er sykkelfelt på disse distansene, det er gull verdt! Spesielt de stedene hvor sykkelfeltene er lagt bak bussholdeplassene, så man ikke blir presset inn i fortauskanten av bussen… Snakker av erfaring. Utrolig deilig å styre avgangstiden selv, få inn en god dose hverdagsaktivitet, få vært enda mer ute, og ikke minst slippe å være blant alle andre på kollektivtrafikken.

Nei, nå får jeg vel gi meg. Kan for øvrig nevne at treningen går aldeles STRÅLENDE og jeg har det virkelig så utrolig gøy med å bli sterkere og teknisk bedre. Ståa her er altså meget bra, og det håper jeg gjelder situasjonen hos dere også! Finn de tingene som gir dere godfølelse og dyrk det! Noe så enkelt som å kle seg i klær man synes er fine eller sette av ti minutter ekstra til å nyte den første kaffekoppen om morgenen….

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
22 mars 2020 -- 9:44

Ja, så var verden snudd opp-ned siden forrige innlegg. Først må jeg bare si at jeg håper dere alle har det bra, at dere er friske, at de rundt dere har det bra og at dere tar vare på hverandre – på avstand. Jeg har begynt på et innlegg om mine beste tips til hjemmekontor, enten du studerer, kan jobbe hjemmefra eller kanskje ikke har noe å fylle dagene med for øyeblikket. Jeg har ikke troen på at å la ting skli ut vil føre noe som helst bra med seg. Noen innlegg om hjemmetrening skal jeg også få ut.

Mine dager ser nokså like ut som vanlig, sånn timeplanmessig, og jeg er så takknemlig for det at jeg faktisk ikke tror jeg har et godt nok ordforråd til å formidle det. Med det mener jeg ikke at jeg bare lever i sus og dus og at situasjonen ikke preger livet mitt, MEN jeg får jobbet kjempebra hjemmefra, jeg får vært i fysisk aktivitet selv om det er langt ifra styrkeløft, jeg får spist sunt, jeg har løpende kontakt med så mange av de herlige menneskene rundt meg, jeg er frisk. Det er ikke en selvfølge.

Været har vært upåklagelig den siste uken, og det tror jeg har gjort mye for hvordan mange av oss har taklet dette mentalt. Mitt humør blir i hvert fall ekstra godt når solen stråler. Det fine været betyr at flere trekker ut, spesielt når man går litt oppi hverandre fordi alle skal være hjemme hver dag, så det gjelder å finne stedene der det ikke er så mange andre. Spesielt for oss i Oslo der vi bor såpass tett. Mange går langs Akerselva, som året rundt sikkert er landets mest brukte gangvei, det tenker jeg man fint kan unngå nå.

Paprikaforbruket var høyt fra før av, nå har det skutt til værs! Det har raskt blitt jobbsnacks i tillegg til å være standard i måltidene. Kunne trengt en ekstra grønnsaksskuff i kjøleskapet nå. Apropos jobb, jeg blir så imponert når så mange mennesker viser endringsvilje og stiller med godt mot når vi må jobbe annerledes. Spesielt de av den litt eldre garde som nå er nødt til å forholde seg til en 100% digital jobbhverdag. Hos oss takler de det med glans, og samarbeidsviljen hos alle er så herlig å observere. Videomøtene fungerer utmerket, alle er på lydløs som standard og vi bruker et program der man trykke på en knapp for å rekke opp hånden, så er det en ordstyrer som administrerer køen. OG man slipper å bli forstyrret av de som eventuelt kommer noen minutter for sent eller som rasler i papir eller sitter på mobilen underveis. Helt topp!

Også må jeg si at jeg synes det er litt artig med alle småbarn og kjæledyr som plutselig dukker opp på skjermene hos folk. En lekeelg som plutselig kommer vandrende i en barnehånd eller en kattehale som elegant veiver over skjermen. Må være lov å trekke på smilebåndet da.

Hjemmetreningen går så det suser. Det er jo langt ifra styrkeløft og slik jeg er vant til å trene, men jeg tenker at ja, jeg gleder meg til å løfte tungt igjen, men ingen ANER når det kan bli, så jeg kan ikke gå rundt og tenke at dette er for bare én eller to uker. Dette er sånn det er nå, på ubestemt tid. Så får åpning av treningssentrene komme som en positiv faktor når enn det måtte skje. Enn så lenge har jeg laget meg et treningsprogram med det utstyret jeg har tilgjengelig, og det blir skikkelig høyreptrening for å ivareta mest mulig muskelmasse. Maksstyrken kommer jo til å vinke farvel, men med et godt stimuli på muskulaturen blir det i hvert fall mer overkommelig å finne tilbake. I tillegg tror jeg at jeg, både fysisk og mentalt, har godt av variasjon. Det utfordrer meg på nye måter og jeg får styrket kroppen på en annen måte nå som det blir mye ettbeins- og enarmsøvelser. Jeg trener til tilnærmet samme tid som før (etter jobb), og har fått en ny bestevenn: vektvesten! Den kan justeres fra 1-30 kg, så muskulaturen får absolutt noe å bryne seg på.

Mandag til fredag starter dagene mine med morgentur på omtrent 50 minutter. Jeg går hjemmefra til jobb. Nå som jeg ikke trenger å gå med sekk, fordi hjemme og jobb er samme sted, har jeg virkelig satt pris på det. Så to av morgenturene denne uken ble løpeturer. Utholdenhetstrening er i strid med målene jeg har om økt maksstyrke, så det er ikke noe jeg skal drive mye med, men et par turer i uken tenker jeg at jeg holder ved enn så lenge. Så får vi se, jeg tar en vurdering på det etterhvert som vi får mer informasjon om situasjonen i samfunnet. Har kost meg masse på løpeturene og blitt skikkelig positivt overrasket over hvor høy gjennomsnittspuls jeg har klart å opprettholde over så lang tid, uten at det har kostet meg noe særlig. Deilig! Hvis/når treningssentrene åpner igjen hadde det vært gøy med en ny laktat- og Vo2maks-test, det er vel to år siden sist.

Startskuddet har gått for hengekøysesongen! Vi ble ikke liggende lenge, men det var helt fantastisk godt å se utover byen med fuglekvitter og en varmende sol. Før resten av byen kom seg ut og vi trakk inn.

Og vær så snill, dere. Vær smarte i valgene dere tar nå. «Vi» stiller foran «jeg» for oss alle nå. Alle må bidra, følge med på hva FHI og myndighetene ber oss om og handle deretter. Det er ikke rom for noe annet. Som med alt annet: man må yte for å nyte. Vi vil alle ha frihet og hverdag igjen, da må vi gjøre en innsats nå, selv om vi kanskje ikke synes det er så gøy å leve slik. GOD søndag, dere! Avstandsklem fra meg <3

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
25 februar 2020 -- 9:43

Okei, dere, nå er det på tide med en oppdatering her. To måneder siden sist, det må ha vært den lengste bloggpausen min? Ingen spesiell tanke bak egentlig, og det har vært utrolig hyggelig at noen har etterlyst innlegg. Vi har straks rundet av årets første to måneder, og jeg kan ikke annet enn å si at det har vært to knallgode måneder. Så mye som har skjedd! Jeg har holdt mitt første foredrag om livsstilsendring, hvor stas er vel ikke det?!

Tenker vi kjører på med et aldri så lite innlegg med litt godt og blandet fra den siste tiden. Vi starter med mat og drikke!

Jeg er veldig glad i saft, og disse to nyhetene har hoppet rett inn blant favorittene.

To andre favoritter er denne Skyr mini med bringebær, egentlig ment til barn, men jeg blir fortsatt spurt om legitimasjon på polet, så jeg tenker jeg kvalifiserer. Sigdal-knekkebrød med havsalt, smurt med Phildadelphia, hamburgerrygg og agurk – så enkelt, men SÅ godt!

IS! Jeg er en iselsker, uten tvil. Og jeg synes det er gøy å teste nye ting, spesielt når næringsinnholdet er noe tilpasset. Her ser dere min vurdering av de nye Dream-isene uten tilsatt sukker. Frappe delight ble uten tvil favoritten. Og paprika da. Livets grønnsak.

Tenk så mye jeans-markedet har utviklet seg på få år. Her om dagen skiftet jeg fra tights til disse jeansene for å gå tur etter trening, haha, det sier sitt om hvor komfortable disse er. Kan virkelig anbefales! Og nye joggesko i den fineste mintfargen, ah.

Dere kjenner meg; ut på tur, aldri sur! Og la oss ikke begynne å snakke om hvor urovekkende det er at vinteren meldte avbud, men når det først ble sånn kan jeg jo si at jeg føler jeg har utnyttet det godt. Å kunne gå tur i joggesko er jo luksus i seg selv.

Plantene her hjemme utvikler seg altså i en fart som jeg knapt klarer å begripe. Veldig gøy for en som begynte prosjekt «grønne fingre» for bare halvannet år siden og ikke ante noe om temaet. Nå har jeg gitt bort flere planter, for jeg synes det ble for mye. Noen store klassikere står dog igjen, og blir mer og mer majestetiske.

Har hatt så mye god kvalitetstid med de fantastiske menneskene jeg er så heldig å ha i livet mitt, både små og store. Gode samtaler, hyggelige stunder, latterkramper på rekke og rad og i det hele tatt fine øyeblikk som beriker livet.

Vi har hatt nyttårsbord med løfteklubben, jeg har vært på årsmøte i Østlandet vektløfterregion og både egen jobb og verv har gått veldig fint. Ganske stor kontrast fra starten på 2019 til 2020, i fjor var jeg så utslitt og urolig. Har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for å ikke ha det slik nå.

Løftingen går helt fenomenalt bra, og det er så gøy at jeg knapt vet hvordan jeg skal uttrykke det. Den mestringsfølelsen, den gleden, den både fysiske og mentale styrken, den støtten jeg får, altså… Her står jeg med 197,5 kg i hendene. 197,5 kg markløft, dere. Det er så sprøtt, det. Nesten 200 kg! Det har jeg sagt at skulle være målet for livet, men nå har det blitt målet for året. Kanskje målet før sommeren?! Haha, fatter det ikke. Dette var sist fredag, så bare noen dager siden. Jeg er så stolt! Og jeg bare gleder meg over prosessen og det å legge inn solid arbeid for slike resultater.

Jeg vil gjerne høre litt mer om hva dere ønsker å lese av innhold her inne. Hverdagslige ting? Min trening? Egne temaer? Mine tanker om et eller annet?

I tillegg har jeg omsider kommet meg på Tise, under navnet @kamillakk. Jeg har foreløpig på sånn at jeg kun selger til folk i Oslo, og det er ene og alene fordi jeg synes det høres så styrete ut å skulle sende. Det er sikkert feil, så hvis noen har erfaringer å dele så vil jeg gjerne høre. Har en stor pose med ting jeg skal legge ut så fort jeg får tatt bilder av det.

Dette var hyggelig! Jeg har savnet deg, bloggen.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
24 november 2019 -- 18:59

Videreutdanningen jeg tar er samlingsbasert, og denne uken har vi hatt samling. Tirsdag til fredag, 9 til 17. Det har blitt lange dager, med jobb fra 7-9, undervisning til 17, i tillegg til treninger og alt annet. Men det har vært en knallbra uke, jeg ELSKER å lære og å få utvikle meg. Treningen har gått sånn skikkelig, skikkelig bra – det gjør meg så glad!

Mine fire bilder fra skoleuken, haha. Ser ut som jeg går i barnehagen! Men nei, dette har vært for å sette kommunikasjonsferdighetene våre på prøve. Veldig gøy og lærerikt. I emnet «selvledelse» hadde vi også det jeg kalte for gruppeterapi. Jeg har aldri vært i gruppeterapi, men jeg ser for meg at det er slik det foregår. Vi satt i en sirkel og én og én presenterte noe de jobber med for å utvikle med egen personlighet eller eget liv. Og så ble det en diskusjon rundt hver person, med hva de andre i gruppen tenkte om saken og hvordan de ville gått frem for å trene på de nevnte tingene. Vi er en liten gruppe, så det blir veldig personlig og intimt, og desto mer lærerikt! Også blir man helt kokt i hodet på slutten av hver dag, for det er så mye å ta inn.

Har som sagt hatt mange gode økter denne uken, men fredagsøkten toppet alt. 130 kg x5 reps i knebøy, det er en solid repspers der på hele 93% av stevnepersen min. I markløft ble det 171 kg x3 reps, som er 94% av stevnepers. For dere som ikke har noe forhold til prosentene; det er mye! Og det lover veldig godt for stevnene i 2020. Jeg konkurrerer jo i tre løft, og det som toppet det hele:

3 repetisjoner på 71 kg i benkpress!!! Jeg tror ikke dere kan forstå hvor ekstremt stas det var. De siste stevnene har jeg løftet 67,5 kg som maksløft, og på NM i juni var tyngste benken min på 65 kg. Og nå 3 reps på over 70 kg?! Åh! Jeg har «stått fast» i benkpress i flere år, og det er derfor ekstremt gøy at det nå faktisk går solid fremover. Motivasjonen sprenger nesten, og jeg gleder meg utrolig mye til å bygge videre på dette.

Nå som jeg har svært høyt volum i løpet av uken har jeg forventet at markløften ikke kom til å gå så bra, for det er erfaringen fra tidligere, at den ikke restituerer seg i superfart – slik resten av kroppen min gjør. Men sannelig, nå henger den også med på leken, så det går fremover der og. Kroppen kjennes skikkelig sterk og bra – det er helt nydelig!

Apropos å få kroppen til å føle seg bra. Hva man putter i den har mye å si for hvordan man føler seg over tid. Jeg spiser helt likt som vanlig, med vanlig/naturlig mat. Kostholdet er ikke i en spesiell kategori, det er helt vanlig mat du får kjøpt på enhver matbutikk. Det var en som spurte meg om jeg fortsatt spiser mye paprika. Det spørsmålet trenger dere aldri lure på. Fra jeg gikk i barnehagen, til den dag i dag, og mest sannsynlig i all tenkelig fremtid. Rød paprika. Hver dag. Noen ganger skeier jeg ut og spiser to på én dag. Man lever jo bare én gang!

I dag ble det en tur innom Plantasjen for å plukke opp et par nye potter og litt annet. Plantene elsker fortsatt å bo i denne leiligheten, og vokser i rekordfart. I dag ble min monstera variegata pottet om. Den har vokst solid etter at jeg fikk den som en avlegger med ett blad i februar i år. Gøy å se de utvikle seg så fint når jeg egentlig knapt gjør noe som helst. Gir dem vann én gang i uken. Så gjør dagslyset resten av jobben.

Nå skal jeg lese mer om selvledelse og hvordan man kan «peake» livet enda mer. Kanskje noe å skrive et innlegg om? Jeg synes i hvert fall sånt er kjempegøy!

Hvert ord i overskriften starter på P. Det er sånt jeg blir fornøyd med…

16 november 2019 -- 9:07

Har jeg blitt student igjen. Jobber fortsatt fulltid altså, men dere vet meg; skulle gjerne studert i evig tid, det er så gøy å lære og utvikle seg. Skal sannelig sjekke hvor mange studiepoeng jeg har en dag, haha. Emnene dette semesteret er merkevarebygging og selvledelse, helt opp min gate!

Jeg har vært i Graz i Østerrike. Og Maribor i Slovenia. På tur med jobben, og Graz kunne jeg virkelig tenke meg å dra tilbake til på ferie.

Fra å være i en musestille sal med rundt 250 studenter som satt/sto i grupper på 4-5 stk per bord, høyst konsentrert med hvert sitt lik på som de obduserte, til å dra på vinsmaking… Da snakker vi kontraster og inntrykk som hodet aldri, aldri, aldri kommer til å glemme. Jeg vet ikke med dere, men jeg hadde aldri tatt i et lik før. Ei heller sett inni en ekte menneskekropp, under ribbeina, i halsgropen, beveget på en ekte arm. Ord blir rett og slett fattige (og å ta bilder var selvsagt uaktuelt). Standardskjelettet i plast fra jeg studerte anatomi blir liksom ikke helt det samme. At legestudenter og de som skal obdusere får muligheten til å jobbe med ekte mennesker er rett og slett helt fantastisk. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette, men ja, sterke inntrykk, fantastisk å ha fått oppleve. Takknemlig for å ha fått være med til Graz!

Soloppgangen på en av morgenturene i Graz. Nydelig start på dagen!

Du vet du har fløyet mange «småfly» på rad når du kommer inn i et fly med tre seter på hver side og føler du har gått ombord et cruiseskip.

Denne krabaten begynte å få litt vel mange barn i potten sin, så jeg skilte dem. Ga bort én, og de to andre venter på sine nye potter. Den ene av dem skal adopteres bort til Sogndal, faktisk!

Treningen går helt fenomenalt bra! Dere som følger med på Instagram (kamillako) eller som kjenner meg har sikkert fått med dere at kroppen responderer ekstremt bra på den høye treningsmengden jeg har nå. Har trent så heftig én gang før, og da skjedde det samme. Vanvittig gøy, kroppen føles helt fantastisk og jeg elsker å kjenne meg sterk!

Jeg trener ingen tunge enere disse månedene, laveste antall repetisjoner på knebøy, benkpress og markløft er 3 reps. Ligger som regel mellom 8 og 4 reps. Dette for å bygge muskelmasse og øke kapasiteten. De siste stevnene har 67,5 kg vært maksløftet mitt i benkpress. I går tok jeg 3 reps på 70 kg!!! Sist jeg løftet 70 kg var i august, og det var én rep. Ååååå, jeg gleder meg stort til stevneåret 2020!!! Og jeg gleder meg enda mer til å legge inn arbeidet i forkant! Får lekt litt med vektløfting også, kjekt med litt eksplosiv trening i all den seige mengden med styrkeløft.

Ref. studentlivet. Selvledelse, som virkelig er «mitt» fag, er så gøy! Å utfordre hvor ærlig man er med seg selv, sette seg mål, utvikle seg, gå utenfor komfortsonen, ta ansvar… LOVE IT!

Har selvsagt vært på mange flotte turer i høst også. Fargene og lyset gjør noe med en!

Utsikten fra Vettakollen er noe for seg selv. Herlige Oslo!

Noen nye innkjøp; et par knallgode joggesko til meg og en nyyyyydelig babyshower-gave til Hilde. Å handle babyting kan man jo nesten begynne å grine av, det er så mye søtt! Det måtte selvsagt bli noe med Ole Brumm.

Vi har også hatt en seks ukers skrittkonkurranse på jobb. Laget mitt vant og jeg vant individuelt. Har ikke gått noe mer enn vanlig, men så går jeg jo rimelig mye fra før, så det var artig. Hverdagsaktivitet er så viktig og så verdifullt!

Så, det var en brøkdel av det som har skjedd den siste tiden. Livet er bra! Fraværet herfra skyldes rett og slett at jeg har kommet helt ut av rutinen etter det gikk så lenge mellom de siste innleggene. Jeg har begynt å skrive på flere innlegg til «tematirsdag» og håper å få dreisen på rutinen der igjen. Kom gjerne med ønsker eller tips til temaer. Håper alt er bra med dere!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.