I ukesrapporten fra en av de jeg følger opp med livsstilsendring/kosthold sto det noe som traff meg midt i hjertet. Jeg har fått lov til å gjengi det her. «Det har aldri føltes som å gå på en diett, men denne uken har jeg virkelig kjent på at dette er et kosthold jeg kan leve med og det er deilig å kjenne at jeg tør å være mer selvstendig i valgene mine.» Dette. Alt jeg har delt her på bloggen om min reise med å legge om livsstilen, alle erfaringene jeg har gjort meg, all utdannelsen jeg har tatt. I tillegg til den gode følelsen jeg sitter med selv; dette er den beste belønningen.

Jeg har selv vært innom så utrolig mange kostholdsfilosofier. Ikke nødvendigvis alle, for det finnes jo uendelig der ute, men alle de typiske retningene man går når man ønsker en magisk løsning. Der man kutter ut enkelte matvarer, man spiser på en bestemt måte, til bestemte tidspunkter, når man skal spise ute på restaurant får man alltid en skikkelig utfordring, å spise hos andre er totalt krasj i planen… Det blir mye ork og det blir mye negativt. At jeg kan spare noen for alt det styret, og heller fokusere på helt vanlig mat, med et helt vanlig inntak – et kosthold de kan ha livet ut, og som får dem til å føle seg BRA med seg selv, det er mitt ultimate mål med dette. Og jeg sier ikke at det er lett. Man kan fint overspise, man kan gå på smell etter smell, men når man først har jobbet seg gjennom den fasen og begynner å kjenne på hvor enkelt det kan gjøres, da er det faktisk et kosthold man kan ha livet ut. Naturlige råvarer, der alle næringsstoffene er inkludert.

Det med å tørre å være mer selvstendig i valgene sine, og kjenne at man har opparbeidet seg kunnskap og trygghet i kostholdet, det er en makt jeg unner alle. At man vet hvilke matvarer som tilsvarer hva og dermed også får et bredere og bredere spekter av matvarer man kan variere med. Resultatet er at man kan spise alt, men også at man vet hvilke mengder som er riktige for seg selv, med de målene man har satt seg. Et mål trenger ikke nødvendigvis å være at man ønsker endring, det synes jeg er viktig å påpeke. Å opparbeide seg kunnskap om kosthold og ernæring, og det å vedlikeholde nåværende vekt er undervurdert. Selv har jeg fått en merkbar mental ro av det. Fokuset er ikke på noe strengt, men heller på noe lystbetont og noe man kan utforske og utvikle om man ønsker det. Jeg er glad i kostholdet mitt, jeg elsker maten jeg spiser, den smaker godt og den gjør meg godt. Den gjør hverdagen min både enkel og bedre.

I e-posten skrev hun også «jeg bare elsker hvordan jeg føler meg for tiden» og utdypet nærmere om både hvorfor og hvordan. Dere kan tro jeg ble blank i øynene. Det finnes ikke noe bedre enn å kunne bidra til at andre har det godt med seg selv, og at de kjenner at de gjør noe som kjennes oppriktig bra. Jeg tror mange kunne tenke seg den følelsen, men at de ikke helt vet hvor de skal begynne. Mitt forslag er da å gjøre seg bevisst på hva som skiller nåværende situasjon fra det du identifiserer den godfølelsen med. Det kan være ting som er store og komplekse, og det kan være brutalt å gjøre tiltak for å endre dette. Men er det snakk om noe som kun har med deg å gjøre, noe du ønsker bedre for deg selv, da er det også opp til deg å gjøre endringene. Den stoltheten man føler når man oppnår mål man selv har satt og som man selv har lagt inn innsats for å nå, den er så utrolig god.

Som jeg snakket om på podcasten med Silje, det er dette hashtagen #braførbestnå betyr for meg. Jeg hadde det bra før, men jeg har det betydelig bedre nå. Jeg hadde ingen sykdommer og jeg ble ikke mobbet. Det er jeg ekstremt glad for. Jeg hadde ikke noe som tvang meg til å endre livsstil. Men jeg valgte å gjøre det tiltaket fordi jeg var overbevist om at det kom til å gjøre så jeg følte meg enda bedre. Både det å nå målet jeg hadde satt meg, men også alt jeg skulle lære underveis, viste seg å være mer og bedre enn jeg noen gang forestilte meg. Kunnskap om kosthold og helse, kunnskap om meg selv – både kroppslig og mentalt, erfaringer, utfordringer. Jeg ville aldri vært foruten dette og er så takknemlig for at jeg har hatt muligheten til all denne prøvingen og feilingen, og at jeg nå kan hjelpe andre med å kjenne den godfølelsen jeg selv sitter med.

Dette er ikke ment som noe «reklame for meg selv»-innlegg, men om du ønsker min hjelp med livsstilsendring og kosthold kan du lese mer om hva jeg tilbyr her. Send meg gjerne en e-post dersom du er interessert. 

Episoden av BedreTrent podcast med meg er ute! Dere kan høre den via iTunes/Podcast-appen eller direkte i nettleseren via SoundCloud. Det er ikke optimal lyd på starten, men det kommer seg litt uti der. En liten hemmelighet: dette var andre gangen vi spilte inn episoden, for første gangen ble lyden ubrukelig! Haha. Det gjaldt å holde tunga rett i munnen, så man ikke begynte å referere til ting man hadde sagt ved forrige innspilling. Men jeg synes det gikk meget bra! Håper dere liker episoden!

 

Se dette innlegget på Instagram

 

«Hemmeligheten» er hardt arbeid over tid. På ingen måte en hemmelighet, men det høres i overkant simpelt ut. Sannheten er at man ikke skal kimse av den oppskriften. Legg en plan og følg den. Mange gjør bare førstnevnte. Verdens beste plan har liten verdi dersom den ikke blir gjennomført. Uten en god innsats i arbeidet kan du heller ikke forvente resultater??‍♀️ #livsstilsendring #lifestylechange #braførbestnå #doitforyou #hwpo

Et innlegg delt av Kamilla K (@kamillako) Sep. 13, 2018 kl. 1:38 PDT

Min første og viktigste «hvorfor» har jeg allerede delt med dere her. Neste på listen er personlig utvikling. Jeg har en driv etter å utvikle meg og utfordre meg, og med interesse for helse og ernæring, pluss løftingen jeg driver med, kan jeg få utløp for disse faktorene uten at det har en sluttdato. Følelsen av å bli mentalt stimulert og utfordret, i tillegg til å bli fysisk sterkere er en følelse jeg verdsetter høyt. Det å bli fysisk sterkere gjør meg også mentalt sterkere, gir meg økt selvtillit, og dette kommer meg til gunst også ellers i livet. Med løftingen kan jeg se hvor langt jeg kan utvikle mitt potensiale, og i tillegg holder jeg meg i god form og styrker både hjerte og skjelett.

Løftingen har endret fysikken min betydelig, og å få gjøre det jeg liker best, bevare en god helse og samtidig se atletisk ut har blitt en vinn-vinn-situasjon jeg er utrolig glad for å ha funnet. Jeg har hatt utseende ganske langt ned på listen over «hvorfor», men jeg skal absolutt være ærlig på at punktet er der, og når jeg på en måte får det «på kjøpet» uten å ha iverksatt noen ekstra tiltak, tar jeg det gledelig imot.

Å stoppe egen utvikling, både mentalt og fysisk, tror jeg egentlig er ganske raskt gjort. Man faller inn i rutiner, man har kanskje ikke så mange faktorer som virkelig gir stimuli til hjernen, og dagene går sin vante gang. Er man ikke bevisst på det kan det lett holdes der. Det er ikke noe galt i det, men ønsker du noe mer må du også ta tak og faktisk strekke deg etter noe mer.

En av de viktigste egenskapene, triksene, nøklene, kall det hva du vil, for å oppnå ting her i livet er utholdenhet. Jeg har skrevet så ufattelig mange ganger at tålmodighet og kontinuitet er de to viktigste faktorene for en vellykket livsstilsendring (i tillegg til de faktiske endringene). Og med en tanke om at det er personlig utvikling som er den virkelige gevinsten her tenker jeg at det blir hakket lettere å være tålmodig, for reisen blir en så stor del av målet. Det å erfare, evaluere og lære er både en måte å utvikle seg på, OG det får deg nærmere målet ditt. Dersom det å utvikle seg underveis bidrar til at målet også blir lettere å ivareta er det enda bedre! Jeg har stor tro på at om du tar deg god tid til å etablere nye vaner, og jobbe for å holde de gående over tid, er det mer realistisk at de faktisk blir værende. Det er stor forskjell på en livsstilsendring og en diett. Dietten er midlertidig, og da er vel logisk nok også resultatene det…?

Fokuset vårt og motivasjonen vår varierer. Det er helt normalt, uavhengig av om det er snakk om trening, kosthold, jobb, utdannelse eller andre ting. Her gjelder det å fortsette på veien man er på. Ikke gi opp hele reisen fordi motivasjonen daler i et par uker. Du avlyser ikke ferieturen din til Miami fordi flyet ditt er ti minutter forsinket. Det er jo ingenting! På samme måte er noen uker her og der ingenting i den store sammenheng. Når du om ti år ser tilbake på alt arbeidet du har lagt inn, hvor enormt mye du har lært, hvor mye rikere du er på kunnskap og hvor mye større du er som menneske, da husker du ikke engang de små humpene her og der. Og skulle du gjøre det – bruk dette til å hjelpe andre, så de kan lære av deg. Som jeg skrev innledningsvis, personlig utvikling har ikke en sluttdato. Med mindre du setter en. Noen perioder er du ekstra sulten på det, andre ganger har du behov for at tilstanden er mer jevn og forutsigbar. Valget er ditt.

Det høres kanskje litt drastisk ut, men en slik mentalitet kan faktisk hjelpe deg til å endre livet ditt. For med noen tiltak her og der, holde ved nye vaner, bygge på de videre, da kan du få til utrolig mye. Mestringen og gevinsten er fantastisk, og vissheten om at du har brukt tiden din til å gjøre noe meningsfylt, som forhåpentligvis gjør at du får enda bedre livskvalitet og som gjør deg til et enda bedre medmenneske, den er så god. Som jeg sa på Ingefær podcast for en god stund siden: «Tiden går uansett, så man kan like gjerne bruke tiden til å jobbe mot målet sitt.»

I denne ukens A-magasin er det en omfattende sak om det som må være tidenes gladnyhet i min verden: Fra høsten 2020 skal livsmestring og psykisk helse inn de nye læreplanene, både på videregående, ungdomsskolen og barneskolen! Det var mamma som gjorde meg obs på saken, og som hun skrev: «Vi har blitt hørt!» Ikke at vi har sagt det til andre enn hverandre, men vi har mange ganger pratet om mangelen på et eller flere slike fag i skolen.

Stikkord er å lære seg å takle medgang og motgang, forstå egne og andres tanker og følelser, mestre eget liv bedre, seksualitet, mediebruk, forbruk, personlig økonomi.

En venn av meg poengterte at det nesten var litt rart at jeg var så engasjert i dette, for jeg har ikke slitt med angst, depresjon, spiseforstyrrelse, selvskading eller andre lignende ting. Uavhengig av om man har et personlig forhold til dette eller ei, mener jeg det er en enorm verdi i å vite om alle disse faktorene, slik at om man skulle møte på utfordringer, er kanskje ikke temaet helt ukjent og forhåpentligvis stiller man noe sterkere til å ta et fornuftig valg. Det tror jeg nok er derfor jeg er så engasjert av det også, fordi jeg er så heldig å ha blitt bevisst på disse tingene, og har sett hvilken gevinst det har gitt meg. Jeg tror det bidrar til at man klarer å se verden som noe større enn seg selv. At andre reagerer annerledes, at mitt personlige forbruk både påvirker min egen økonomi i tillegg til å påvirke samfunnet vi lever i.

Bare det å vite at en følelse kun er en følelse. En negativ følelse er ikke nødvendigvis et speil av virkeligheten, det kan være basert utelukkende på din subjektive tolkning. Ved å vite det kan det negative oppleves langt mindre negativt. Være bevisst på de positive følelsene. Hva har forårsaket dem, og hvordan kan du handle, tenke og være for å gjenskape dem?

Selvstendighet er en viktig verdi for meg. Å klare å ta avgjørelser som gir glede i både mitt liv og i andres, og som er fornuftige både på kort og lang sikt. Jeg har skrevet så mange ganger i forbindelse med livsstilsendring at tålmodighet og kontinuitet er de to største nøkkelfaktorene. Men det gjelder for så mye mer enn kosthold og trening. Det gjelder for medgang og motgang, personlig økonomi, arbeidslivet… Klarer vi å sortere følelsene og tankene våre på en hensiktsmessig måte blir det også lettere å vite hvordan vi skal gå frem. Selvstendighet for meg er det samme som å føle seg som et trygt menneske. Da mener jeg trygg i seg selv. Være rustet til å takle livet, bidra til et bedre samfunn, vite hvor en står og hva en er kapabel til.

Noe jeg også synes er mangelvare er evnen til å kommunisere godt. Det å avbryte andre… Jeg vil nesten ikke ta det opp engang, for begynner du å legge merke til hvor mange ganger du selv blir avbrutt eller hvor mange ganger andre avbryter hverandre, kan du få fulltidsjobb bare der. Noen vil argumentere for at det handler om engasjement. Men er du oppriktig engasjert vil du vel også være det om tolv sekunder, når jeg er ferdig med å snakke? Da har du kanskje også faktisk hørt det jeg har sagt, og kan respondere på det, fremfor å skulle avbryte meg og gjøre det helt klart at du i hvert fall ikke hører? Jeg tenker det handler om å respektere andre og at deres ord er likeverdige. Det samme gjelder «historietyver». Når du forteller om noe du har opplevd, og før du er ferdig med å snakke har en annen sagt «det har skjedd med meg også, men da…» også har vedkommende tatt over hele historien og gjort den til sin. Jeg mener ikke at man skal bli sint eller la det påvirke seg ytterligere, men det er verdt å legge merke til. Jeg tror det gjør oss til bedre medmennesker om vi lærer oss å faktisk lytte, respondere og kommunisere godt med de rundt oss.

Jeg forstår selvsagt at dette faget i skolen ikke vil gjøre at verden blir en blomstereng, at alle vil hverandre godt og at ingen noen gang vil oppleve depresjon. Men jeg er så glad for at det tas et steg i en retning der hvert enkelt individ, hver lille barnekropp, kan bli noe bedre rustet til å føle seg mer sikker på seg selv. Når jeg leser om hvor mange – både barn, unge og voksne, som beskriver at de ofte kjenner en klump i magen på grunn av usikkerhet og engstelse, synes jeg det er så leit. Vi i Norge har i stor grad tilrettelagte omgivelser som kan bidra til å gi oss et godt og rikt liv. JA til at enda flere skal kunne oppleve det!

August er rett rundt hjørnet, og i den forbindelse åpner jeg for å hjelpe flere med kosthold og trening! Jeg har utdannelse som kostholdsveileder, i tillegg til en rekke fag på høyskolenivå innen kosthold og helse. Jeg er også ferdig utdannet personlig trener, og har i tillegg en solid verktøykasse med personlig erfaring både når det kommer til vektnedgang og livsstilsendring, og trening.

Hva kan jeg hjelpe med:

• Ønsker du mer kunnskap om hvordan du kan sette sammen et sunt og fornuftig kosthold?
• Ønsker du hjelp til endring av vekt?
• Ønsker du å spise for å prestere bedre?
• Ønsker du veiledning for å legge om livsstilen og etablere nye vaner?
• Ønsker du tips og råd til hvordan du kan gjøre ditt kosthold og din livsstil enda bedre?

Per dags dato tilbyr jeg oppfølging via nett. Vi starter med å få på plass det grunnleggende, der du fyller ut informasjon om deg selv, dine matvaner og annen relevant informasjon, inkludert hva målet/målene ditt er, og så kartlegger vi hvordan veien skal se ut videre for at du best skal nå dine mål. Både hva du må gjøre, hva jeg kan bidra med og hva det er realistisk at du forventer som resultat.

Underveis i oppfølgingen tilpasser vi etterhvert som din kropp og ditt hode responderer. Vi kartlegger hvilke utfordringer du opplever underveis, og så angriper vi disse sammen. 

Oppfølgingen er viktig for å gjøre justeringer i planen slik at du utvikler deg i et så optimalt tempo som mulig, men også for å motivere deg til å holde planen som vil få deg dit du ønsker. Mitt mål er at du skal nå ditt mål, og at du i tillegg skal lære deg hvordan du kan holde det gående på egenhånd i et langtidsperspektiv. For meg er det viktig med et opplegg som er gjennomførbart og som er individuelt tilpasset deg og ditt liv.

Priser

• Kosthold
  • 1 måneds oppfølging: 1495 kr pr måned
  • 3 måneders oppfølging: 1295 kr pr måned
• Trening (forutsetter at du har grunnleggende erfaring med styrketrening)
  • 1 måneds oppfølging: 1495 kr pr måned
  • 3 måneders oppfølging: 1295 kr pr måned
• Full pakke
  • 1 måneds oppfølging: 2595 kr pr måned
  • 3 måneders oppfølging: 2195 kr pr måned

Kostholdsoppfølgingen innebærer også retningslinjer og anbefalinger for fysisk aktivitet, men ikke individuelle treningsprogram med oppfølging.

Høres det ut som noe du kunne tenke deg å starte høsten med? Send meg en e-post på kamilla@kamillak.com så snakkes vi nærmere!

MERK! Jeg er ikke en lege, og du er selv pliktig til å være ærlig om eventuelle sykdommer, skader eller andre helsesituasjoner som gjør at du trenger ytterligere hjelp. 

Alle opplysninger du sender til meg oppbevares passordbeskyttet, kun tilgjengelig for meg, og vil ikke bli delt med andre.

Hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre det er viktig å vite når det kommer til å endre livsstil, men det aller, aller viktigste, og det som har dannet grunnmuren til at jeg har holdt vekten nede i stedet for å hoppe rett opp igjen (for tro meg, det hadde vært null problem) er at jeg vet min «hvorfor». Jeg vet hvorfor jeg tar de valgene jeg tar, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Det er mine grunner, jeg kjenner dem og de er så dyptliggende at jeg ikke tviler på dem og andre ikke har sjans til å påvirke dem. Og la det være klart: det må være MIN «hvorfor».

Andres grunner til å endre livsstil er deres grunner. Det er stor sannsynlighet for at flere av faktorene er like, men å bare kopiere en annens liste av grunner gir ikke samme effekt som hvis en setter seg ned og virkelig graver i seg selv for å finne sin «hvorfor». Hva enn som er meningsfylt for deg. En nøkkelfaktor er her å være ærlig med seg selv, og har man et utgangspunkt man ikke er så stolt av kan dette være veldig tøft.

For noen holder det å vite grunnene, og la det være med det. For andre er det mye mer virkningsfullt å ha det skrevet ned, og for mange har det aller mest effekt dersom de kan se det. Enten det er et bilde, et sitat, en liste over faktorer, eller noe i den duren. Å ha det hengende på kjøleskapet, på ytterdøren, ha det som bakgrunnsbilde på mobilen… Det kan være man ikke helt vet hvor man selv er blant alle disse alternativene, og det er bare én måte å finne det ut på: prøve. Det endres jo også med tiden. Jeg hadde en liste på nattbordet før, som jeg leste på i ny og ne. Så hadde jeg et notis på mobilen, og til tross for at det var mer tiltak å åpne dette ble det til at jeg leste der oftere. Så har jeg gradvis gått over til at det holder at jeg vet det med meg selv, inni meg. Det har satt seg som en grunnmur for tilværelsen, og er ikke lenger noe jeg stiller spørsmål ved.

Jeg har ikke tenkt til å liste opp mine «hvorfor» her, men det første, øverste, viktigste punktet er hvordan denne livsstilen får meg til å føle meg. Det går langt forbi «jeg føler meg bra». Det er en sterk følelse av selvsikkerhet, av god helse, en skikkelig velfungerende kropp, en sterk følelse, en modig, stolt og gledesfylt følelse. Og som jeg alltid påpeker: jeg hadde det bra før. Jeg har hatt en utrolig flott oppvekst, jeg har hatt det bra hele livet. Men den følelsen jeg har med meg selv nå, at jeg kjenner meg selv så godt som jeg gjør, at jeg vet hva jeg er i stand til å få til, at jeg tar så godt vare på kroppen min og hodet mitt, at det gir meg så mye energi til å gjøre alt jeg ønsker i hverdagen, og at det er en livsstil jeg vet er mulig å ha resten av livet. Det er noe for seg selv, og det kan rett og slett ikke beskrives godt nok med ord.

Heftige dietter, ekstreme treningsregimer og jakten på raske resultater… For all del, det funker for en kort periode. Jeg har jo prøvd det meste selv, i hvert fall når det kommer til ernæringsbiten. Jeg googlet ulike dietter, brukte penger på matplaner som jeg nå ser at var helt uforsvarlige, hadde en haug med regler. Noe av det har funkeat bedre enn annet og jeg har kunnet flere av oppleggene over en overraskende lang tidsperiode. Men det er fortsatt ingenting som kommer i nærheten av å gi den frihetsfølelsen av å ha funnet frem til dit jeg er i dag. Hvor balansen faller naturlig, hvor jeg vet at maten jeg får i meg faktisk gir kroppen min næring og som gjør at jeg våkner dag etter dag og kjenner meg skikkelig bra i egen kropp. Selvsagt, noen dager er ikke SÅ bra, men det er svært få av de «meh»-dagene. Og hele basen for hvorfor dette nå faller lettere enn noen gang er nettopp fordi jeg vet min «hvorfor». Det er ikke noe jeg tenker over hver dag, det sitter naturlig og godt plantet i meg.

Om du har planer om å endre livsstilen din, om du kanskje allerede har begynt å ta noen steg i den retningen: kartlegg din «hvorfor». Det gjør det lettere å holde kurs, og du starter en prosess med bevisstgjøring som vil være verdifull uansett hvor du ender opp. Du må gjøre dette for dine grunner, for i øyeblikkene hvor motivasjonen er redusert er det nettopp disse grunnene som gjør at du fortsetter.