Dette er et innlegg i ekte KK-ånd. Bilder tatt med ordentlig kamera, fra en fantastisk fin tur i marka i går. Dag og jeg dro på Magnat for dagens løfteøkt, som for min del gikk helt supert. Kjenner virkelig at arbeidet jeg legger inn der er av kvalitet. Uansett. Etter trening tuslet vi opp for å hente Zico, som hadde bursdag i går. Vi tok med bursdagsbarnet på tur i marka, der han fikk kose seg med pinne og bade. Tipper det var nøyaktig det han ønsket seg!

Jeg fikk bestemme destinasjon, så ferden gikk til Øyungen i Nordmarka, for å bade. Noe som tydeligvis har blitt min nye greie, og som jeg bare elsker, rett og slett. For en fredfull og trivelig aktivitet. Som Dag og jeg snakket om, den følelsen man får i kroppen og hodet etter et slikt bad er helt herlig. Så gledesfylt og godt.

Først måtte vi selvsagt gå inn til vannet.

Noen som savner en sko?

Ingrid, her er to bær du kunne hatt i spannet ditt.

Jeg synes dette er så fint.

Noe av det fine med å bade på dager hvor det ikke nødvendigvis er noe behov for å kjøle seg ned er nettopp det at kontrasten ikke blir så stor. Dag la raskt ut på svøm, og kunne meddele at det var meget behagelig vann.

Og jeg var enig! Solen tittet til og med frem mellom skyene. Lykke!

Vi fikk bursdagsbarnet til å bade litt også, selv om han for det meste holdt seg på land.

Dette beskriver egentlig hele turen i ett bilde. Smiler bare jeg ser det.

Mitt uttrykk når Dag ber meg flekse. «Jeg klarer det ikke!» Dag har prøvd å lære meg hvordan jeg skal stramme riktige muskler, og første gangen bare braste han ut i latter, for jeg gjorde stikk motsatt av det han ba meg om. Poenget er jo å få overkroppen til å se større ut, mens jeg heller komprimerte meg og så mindre ut. Haha. Kroppskontroll er fine greier.

Beastmode! Fikk det til! *stolt*

Vi kom oss på stien og gikk tilbake til start. Fornøyde, alle tre.

Hurra for slike dager, hendelser og øyeblikk. Der man velger å gjøre noe ekstra ut av noe helt vanlig. Det er slike små faktorer her og der som bidrar til økt livsglede, og som gir følelsen av et beriket liv. I hvert fall opplever jeg det slik, og jeg er så takknemlig for at jeg omgås med mennesker med samme holdning. «Det er de små tingene som gjør livet stort.»

Tidenes start på dagen! Lørdag 06:42 fikk jeg melding fra Ingrid om at hun gledet seg til jeg våknet, så vi kunne gå tur. En halvtime senere våknet jeg og svarte med et ikon, mer orket jeg ikke forholde meg til, og jeg var såpass i halvsøvne at jeg ikke var i nærheten av å huske hva vi hadde avtalt forrige tur. Da avsluttet vi nemlig med å si at neste tur skulle bli til Øyungen i Nordmarka, for å bade. Hvis du ikke kan se for deg meg bade i Norge er det fordi det ikke skjer. Jeg badet da jeg var i Italia, men er tidenes pyse når det kommer til kaldt vann. En avtale er en avtale, så det var bare slenge bikini, håndkle og kamera i sekken, og komme seg ut.

La det bare være sagt: FOR en tur! For en opplevelse! Altså, vårt vennskap, våre samtaler og våre turer. Vi snakker faktorer som beriker livet til de grader. Er så takknemlig. Jeg setter pris på alle turene våre, men noen skiller seg mer ut enn andre. Dette var en av de turene. Fy søren så gøy vi hadde det!

Jeg kommer ikke til å legge den ut her, men jeg har en film fra turen som gjør at jeg nesten begynner å grine av glede. Ingrid skal legge ut på svøm, vi teller til tre i kor, vi ler, fniser, tuller og oppfører oss som to barn uten et fnugg av bekymringer, bare livsglede og harmoni fra start til slutt. For et fantastisk verdifullt minne, av en fantastisk verdifull følelse og situasjon.

Ingrid på svømmetur.

Det var såpass kjølig i luften på morgenen, så det var faktisk mer behagelig å være under vann.

Fra å si «jeg tviler på at jeg kommer til å bade altså» til å være den som ikke vil opp fra vannet.

Før/etter – like blide og like gira. (Og jeg har nye joggesko som jeg er superfornøyd med.)

Kunne ikke bedt om en bedre start på dagen. Takk for at du utfordrer meg, Ingrid. Jeg har så godt av det, og jeg digger å kunne dele slike opplevelser med deg. Ses senere i dag, for ny utflukt (til Sverige, haha).

To faktorer i livet mitt som gjør meg glad er tung styrketrening og skogsturer. For all del, det er mye annet som gjør meg glad også, men de to er blant de mange faktorene. Dagens tur til Vettakollen, med Hilde og Zico, var intet unntak. For en perfekt dag å gå tur på! Værgudene var virkelig på vår side, med både lyset og temperaturen.

Jeg angret på at jeg ikke tok med meg ordentlig kamera, men jeg tenkte ikke engang over at det var aktuelt. Det så jo ut til å være overskyet og grått. Og det var det jo, men det var helt magisk lys i tillegg. Vi kommenterte naturen mer enn én gang, for å si det sånn.

Haha, Zico følger med. Han var for det meste opptatt med å legge seg på ryggen og fyke rundt i sirkel i snøen… Og grunnen til at vi gikk en halvtime senere enn planlagt? Zico ville ikke stå opp! Og så skulle han jo ha frokost, så da måtte vi pent vente på at han skulle bli klar. Ingen kan si den karen ikke har personlighet.

Den gjengen da! Tvangskos <3

Ah, herlige Oslo.

Dette innlegget ser kanskje bare ut som et klassisk turinnlegg, og det er jo trivelig i seg selv, synes jeg, men for meg viser det noe mer. Først da jeg satt og la inn bildene her innså jeg hvor utrolig lenge siden det er jeg har hatt med meg et ordentlig kamera på tur, ikke bare mobiltelefonen. Og først da jeg la inn bildene på macen, innså jeg hvor mye jeg har savnet det. Det var bare tilfeldig at det ble med i dag, men kjære vene, så glad jeg er for det!

Så! Solen har gledet mang en Osloborger denne helgen. Det har vært helt fantastisk flott vær, og jeg har, ikke overraskende, fått mange timer i solen både lørdag og søndag. Åh, den følelsen når du kommer rundt et hjørne og solen plutselig treffer hele kroppen din og varmer fra første sekund. Helt nydelig!

I dag gikk turen til Bygdøy, det var på tide med en tur langs sjøen, ikke bare i skog og mark.

Litt klatring, hopping og fjasing blir det alltid, herlig å leke litt i naturen.

«Du må ta Kamillapose, det er så lenge siden!» Haha! Så sant, så sant. Alt for lenge siden. Heldigvis ikke mistet mobiliteten i hofta helt, selv om det måtte et par forsøk til for å få beinet i en grei høyde.

På mange fjelltopper eller koller er det jo slike merker, og jeg pleier å gå bort til dem og si at NÅ er vi fremme. Og selv om dette merket var på en liten odde typ to meter over havet, er det klart rutinen måtte gjennomføres.

Ah, en skikkelig deilig dag!

Det er heldigvis meldt sol her hele den kommende uken, så selv om jeg stort sett sitter inne blir det i det minste hyggelig med det gode dagslyset inn av vinduet. Så får det heller bli et par minutter på takterrassen i løpet av dagen, for å trekke luft og nyte solen.

Håper dere har hatt en fin helg, og at dere er klare for ny uke. Ikke mange uker igjen av 2016 nå!

Dere husker kanskje at jeg ble intervjuet og fotografert for magasinet Treningsforum, en tid tilbake? Med vest-europeisk mesterskap, NM, jobb, trening og livet generelt, hadde jeg glemt bort hele greia litt. Det tar jo gjerne sin tid fra man gjør sånt, til magasinet faktisk kommer for salg. Men nå! Nå er nummeret ute, og det jeg trodde skulle bli en artikkel på kanskje to-tre sider, er TOLV helsider med bare Kamilla, Kamilla, Kamilla! Haha, skal si jeg ble overrasket.

Vi hadde intervjuet rett før deadline, så det ble ikke tid til sitatsjekk. Har jeg sagt noe dumt? Har noe jeg har sagt blitt misforstått eller vridd om på? Det var litt spennende. Men! Jeg er kjempefornøyd med resultatet!

Jeg prater om hvordan jeg havnet i styrkeløftmiljøet, hvordan jeg trener, hvordan jeg tenker rundt løftingen, hvordan livsstilen min var før, og hva jeg tenker videre. Lyst til å lese? Kjøp bladet!

Og som den bildeentusiasten jeg er gleder jeg meg til å få bildene digitalt selv, kommer sikkert til å dele noen av dem her, men må vente til neste nummer av bladet er i salg.

Som en del sikkert har fått med seg, fikk jeg meg en drone i sommer. Haha, altså det er så artig å fly den, at jeg nesten ikke kjenner igjen min egen oppførsel! Jeg har aldri forstått meg på reaksjonen til mange gutter, når de ser en unik bil. Det er jo bare en bil, hvem bryr seg? Vel, jeg skal ikke si at jeg forstår nøyaktig den interessen, men jeg har mer forståelse for den «barnslige» og ivrige reaksjonen, for det er slik jeg blir når jeg drar «take off»-knappen over skjermen, og propellene på dronen begynner å snurre. Dronen er fjernstyrt, har fire propeller, kamera som kan ta både film og bilder, man styrer den via en kontroll med spaker, og ser live-view på mobilskjermen.

I går gikk Dag og jeg søndagstur, og tok med oss dronen for å leke litt underveis. Her er noen av klippene vi filmet:

En video publisert av Kamilla K (@kamillako) søndag 21. Aug.. 2016 PDT

Haha, vi snakker lekemodus for store barn. Jeg er ikke helt fornøyd med flyferdighetene mine enda, men det kommer seg fra gang til gang, og det er jo som med alt man ønsker å bli god i: tålmodighet og kontinuitet. Gleder meg til å fly mer, og jeg gleder meg til å ta den med på hytta!

Vel, nok droneprat fra meg. På tide å starte uken! Er dere klare? Dette er vel dagen hvor svært mange starter høsten for fullt – lykke til! Selv er jeg både klar og spent på denne uken, WEC nærmer seg med stormskritt, og ting skal terpes på. Utvikling er gøy!