Vel, hallo! Det var lenge siden. Tanken har streifet meg flere ganger de siste ukene, om jeg ikke skulle skrevet litt her inne igjen. Og i dag ble dagen! Ikke at jeg har noen stor plan for hva jeg skal dele, jeg bare følte for å hilse på dere igjen. Håper dere har hatt en fin sommer og at dere er godt i gang med høstrutinene. Selv har jeg hatt en kjempefin sommerferie, men dere kjenner meg: jeg trives aller best med rutiner og en viss forutsigbarhet. Hverdagen er best!

Den største nyheten jeg har å komme med er at jeg har begynt på masterstudie! Kanskje det er derfor jeg føler for å skrive her igjen, fordi jeg tror jeg kommer til å ønske å formidle den reisen og ikke minst hva jeg lærer meg underveis. Drømmen min er å jobbe med noe innen formidling av helse, da jeg har stor tro på at det å jobbe forebyggende i form av kunnskapsformidling kan være med å gjøre så flere mennesker får flere gode leveår. Da jeg tok bachelorgrad i markedsføring var det emnene innen kommunikasjon jeg likte best, og da jeg tok spesialisering innen PR skjønte jeg enda bedre at det var den retningen min interesse lå. Samtidig begynte jeg å interessere meg mer og mer for helsefag, og har siden tatt et par årsstudium innenfor det feltet.

Tanken var i utgangspunktet å søke på master til neste år, hovedsakelig grunnet jobbsituasjon. Men jeg søkte like gjerne i år, og jeg kom inn! Etter en del om og men har det løst seg, og det kjennes som at noen store brikker har falt på plass. Med bachelor i markedsføring og master i folkehelsevitenskap møtes mine to store interessefelt, kommunikasjon og helse. Og det håper jeg at jeg vil kunne flette enda bedre sammen i løpet av studietiden, det skal jeg ha i bakhodet disse to årene. Allerede nå kjennes det som et veldig riktig valg, og det er så spennende og interessant at jeg bobler over av entusiasme!

Så, jeg håper dere vil være med på dette nye kapittelet med meg.

En som er med på det nye kapittelet er min nye sykkel. En landeveissykkel i karbon. Det er som en ny verden etter å ha tråkket meg rundt på det jeg kaller «traktoren». Å sykle på en sykkel som veier 14,5 kg og så gå over til en som veier 9 kg, som i tillegg har bedre hjul, smidigere girsystem og er mer behagelig å sitte på… Skal dog nevnes at jeg på første tur sa «jeg hater denne sykkelen!» fordi jeg ikke skjønte giringen og styret var i litt feil vinkel for meg, men så fort de tingene var på plass: helt fantastisk! Sykkelen triller av seg selv, uten at jeg trenger å bruke alle krefter for å få den i gang – noe så deilig. Og hendene mine dovner ikke bort fordi jeg må holde så hardt i styret, noe jeg har gjort spesielt mye av i oppoverbakker ettersom jeg har måttet jobbe så hardt. Haha, dette er gøy!

Etter korona kom har jeg sluttet å kjøpe månedskort og heller satt inn de 770 kr på sparekontoen hver måned, og brukt beina for å komme meg rundt, enten på sykkel eller ved å gå. Det har gått over all forventning, jeg var skikkelig nervøs i starten; å sykle i Oslo-trafikken hørtes så skummelt ut. Men jeg oppholder meg stort sett tre steder: hjemme, jobb, trening. Så fort jeg fikk kartlagt beste måte å sykle på mellom de tre ble alt mye mer overkommelig. Det skal også nevnes at det i all hovedsak er sykkelfelt på disse distansene, det er gull verdt! Spesielt de stedene hvor sykkelfeltene er lagt bak bussholdeplassene, så man ikke blir presset inn i fortauskanten av bussen… Snakker av erfaring. Utrolig deilig å styre avgangstiden selv, få inn en god dose hverdagsaktivitet, få vært enda mer ute, og ikke minst slippe å være blant alle andre på kollektivtrafikken.

Nei, nå får jeg vel gi meg. Kan for øvrig nevne at treningen går aldeles STRÅLENDE og jeg har det virkelig så utrolig gøy med å bli sterkere og teknisk bedre. Ståa her er altså meget bra, og det håper jeg gjelder situasjonen hos dere også! Finn de tingene som gir dere godfølelse og dyrk det! Noe så enkelt som å kle seg i klær man synes er fine eller sette av ti minutter ekstra til å nyte den første kaffekoppen om morgenen….