Turer i marka er og blir en favoritt her, det vet dere. Oslo-marka er stor, og det er nærmest endeløst med turer å velge mellom. Forrige søndag tok vi en litt ny vri, der målet ikke var et vann eller et annet naturlig punkt, men rett og slett toppen av hoppbakken i Linderudkollen.

Det ser ikke på langt nær så langt og bratt ut som det føles der oppe. Maridalsvannet på skrått opp til høyre der.

Trappen opp dit er alt annet enn morsom å gå i. Man ser jo gjennom trinnene, og selv om jeg forsøker å ikke se ned, heller rett frem føles det som at for hvert skritt blir dybdesynet bare mer og mer diffust. Haha, vi kaller det å bli «trappeblind».

Utsikten og det artige med å sitte på toppen gjør det verdt det. Frem til man innser at man må ned igjen da…