For mange er det å kose seg synonymt med det å innta sukker, godterier eller lignende i en eller annen form. Det er ikke så rart, de fleste av oss har vel vokst opp med at når vi skal kose oss skikkelig, da blir det godteskål i fanget, kake på bordet eller en kanelbolle i hånden. Og for all del, det er kjempekos! Men så finnes det svært mange som ønsker å kutte ned på sukkerinntaket, fordi de føler seg avhengige av sukker og/eller ønsker å spise sunnere og sukker tar opp plass i kaloribudsjettet som kunne vært brukt på mer næringsrik mat. For de som ønsker å gå ned i vekt er det gjerne et poeng å redusere inntaket av sukker, ikke fordi sukker nødvendigvis er farlig, men fordi produkter som inneholder mye sukker gjerne er svært kaloritette og ikke minst lett å spise mye av.
Men vi må jo kose oss. Vi må jo unne oss noe. HELE TIDEN.
Det er 52 lørdager i året og da må vi jo kose oss. Det er 17. mai, det er nyttårsaften, det er julaften, det er familieselskapene i romjulen, det er bursdagen din, broren din sin, søsteren din sin, moren din, faren din, kusina di, kjæresten din, bestevennen din, en annen kompis sin, vi skal spise fra påskeegget vårt fem dager i strekk, det er første dagen med over 15 grader og sol, vi skal kose oss de tre ukene vi er på ferie, og så skal vi på helgetur hit og dit og da er det viktig å unne seg ting. Vips, så var vi oppe i kanskje 90 dager? Jeg tror faktisk mange kommer opp i et langt høyere tall, men la oss gå for 90 dager. Det er ca en fjerdedel av et år! Så over en fire års periode har du «unnet deg» godsaker i totalt ett år. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er ganske sprøtt å tenke på. Blir både litt skremt og må trekke på smilebåndet – det er jaggu lett å glemme helheten!
Jeg sier ikke at det er noe galt i å spise godteri, bakevarer eller hva det måtte være. Spis sukker hver eneste dag for min del, men poenget mitt er at det er veldig lett å spise betydelig mer enn man har behov for når man først er i gang, og det er lett å tenke at det ikke skjer så ofte, men så gjør det egentlig det. Er man av de som klarer å ta et par sjokoladebiter og være fornøyd – TOPP! Svært mange av oss er riktignok ikke i stand til å klare det, og når vi først har begynt på sjokoladeplaten, nøtteposen eller isboksen, da blir den borte på et eller annet magisk vis…
På generell basis vil jeg si at det er ytterst få «utfordringer» jeg vil anbefale noen å slenge seg på. «40 days to abs», «100 day squat challenge» og alt sånt. Man får som regel ganske lite ut av det. Men en sukkerfri måned, det tror jeg mange får en skikkelig vekker av, i positiv forstand, rett og slett fordi man blir bevisst på hva det er man spiser og man blir bevisst på hvor utrolig lett det er å innta mer enn man selv innser at man gjør. I tillegg åpner det for å finne alternativer til alt inntaket av sukker, og da har man raskt verktøy/triks man kan bruke ved en senere anledning. Høres en måned mye ut? Prøv 10 dager!
Som sagt, jeg mener ikke å si at sukker er farlig eller at ved å kutte sukker vil du bli både slank og sunn. For det er totalen av matinntaket ditt og totalen av vanene dine over tid som vil ha noe å si. Men når man først begynner å legge merke til hvor mye man skal «unne seg» og «kose seg» kan man få en tankevekker, og jeg tror det letteste grepet for folk flest er å se på sukkeret, fordi det er tilstede i så stor grad.
Har dere noen gode alternativer som snacks, i stedet for «sukkerbombene»?
Som et lite tillegg kan jeg påpeke at det de siste årene har kommet svært mange sukkerfrie alternativer på markedet. Noen er bra, de fleste inneholder like mange kalorier som den varen de etterligner. Da unngår du sukkeret, så om det er et poeng for deg, kjør på. Men om det du egentlig ønsker er et alternativ som ikke er like energitett, da vil jeg gjøre deg obs på at du bør sjekke en ekstra gang før du kjøper. Det er litt i tråd med innlegget jeg skrev om at mange tror at alle matvarer med forhøyet proteininnhold er sunt. Det er knallgod markedsføring, men det er gjerne også det eneste det er.