Min første og viktigste «hvorfor» har jeg allerede delt med dere her. Neste på listen er personlig utvikling. Jeg har en driv etter å utvikle meg og utfordre meg, og med interesse for helse og ernæring, pluss løftingen jeg driver med, kan jeg få utløp for disse faktorene uten at det har en sluttdato. Følelsen av å bli mentalt stimulert og utfordret, i tillegg til å bli fysisk sterkere er en følelse jeg verdsetter høyt. Det å bli fysisk sterkere gjør meg også mentalt sterkere, gir meg økt selvtillit, og dette kommer meg til gunst også ellers i livet. Med løftingen kan jeg se hvor langt jeg kan utvikle mitt potensiale, og i tillegg holder jeg meg i god form og styrker både hjerte og skjelett.

Løftingen har endret fysikken min betydelig, og å få gjøre det jeg liker best, bevare en god helse og samtidig se atletisk ut har blitt en vinn-vinn-situasjon jeg er utrolig glad for å ha funnet. Jeg har hatt utseende ganske langt ned på listen over «hvorfor», men jeg skal absolutt være ærlig på at punktet er der, og når jeg på en måte får det «på kjøpet» uten å ha iverksatt noen ekstra tiltak, tar jeg det gledelig imot.

Å stoppe egen utvikling, både mentalt og fysisk, tror jeg egentlig er ganske raskt gjort. Man faller inn i rutiner, man har kanskje ikke så mange faktorer som virkelig gir stimuli til hjernen, og dagene går sin vante gang. Er man ikke bevisst på det kan det lett holdes der. Det er ikke noe galt i det, men ønsker du noe mer må du også ta tak og faktisk strekke deg etter noe mer.

En av de viktigste egenskapene, triksene, nøklene, kall det hva du vil, for å oppnå ting her i livet er utholdenhet. Jeg har skrevet så ufattelig mange ganger at tålmodighet og kontinuitet er de to viktigste faktorene for en vellykket livsstilsendring (i tillegg til de faktiske endringene). Og med en tanke om at det er personlig utvikling som er den virkelige gevinsten her tenker jeg at det blir hakket lettere å være tålmodig, for reisen blir en så stor del av målet. Det å erfare, evaluere og lære er både en måte å utvikle seg på, OG det får deg nærmere målet ditt. Dersom det å utvikle seg underveis bidrar til at målet også blir lettere å ivareta er det enda bedre! Jeg har stor tro på at om du tar deg god tid til å etablere nye vaner, og jobbe for å holde de gående over tid, er det mer realistisk at de faktisk blir værende. Det er stor forskjell på en livsstilsendring og en diett. Dietten er midlertidig, og da er vel logisk nok også resultatene det…?

Fokuset vårt og motivasjonen vår varierer. Det er helt normalt, uavhengig av om det er snakk om trening, kosthold, jobb, utdannelse eller andre ting. Her gjelder det å fortsette på veien man er på. Ikke gi opp hele reisen fordi motivasjonen daler i et par uker. Du avlyser ikke ferieturen din til Miami fordi flyet ditt er ti minutter forsinket. Det er jo ingenting! På samme måte er noen uker her og der ingenting i den store sammenheng. Når du om ti år ser tilbake på alt arbeidet du har lagt inn, hvor enormt mye du har lært, hvor mye rikere du er på kunnskap og hvor mye større du er som menneske, da husker du ikke engang de små humpene her og der. Og skulle du gjøre det – bruk dette til å hjelpe andre, så de kan lære av deg. Som jeg skrev innledningsvis, personlig utvikling har ikke en sluttdato. Med mindre du setter en. Noen perioder er du ekstra sulten på det, andre ganger har du behov for at tilstanden er mer jevn og forutsigbar. Valget er ditt.

Det høres kanskje litt drastisk ut, men en slik mentalitet kan faktisk hjelpe deg til å endre livet ditt. For med noen tiltak her og der, holde ved nye vaner, bygge på de videre, da kan du få til utrolig mye. Mestringen og gevinsten er fantastisk, og vissheten om at du har brukt tiden din til å gjøre noe meningsfylt, som forhåpentligvis gjør at du får enda bedre livskvalitet og som gjør deg til et enda bedre medmenneske, den er så god. Som jeg sa på Ingefær podcast for en god stund siden: «Tiden går uansett, så man kan like gjerne bruke tiden til å jobbe mot målet sitt.»