Når du må gå inn på din egen blogg for å sjekke når i alle dager du blogget sist… I starten av uken begynte hodet å si ifra om at totalbelastningen var i overkant. Jeg vet at jeg har såpass mye gående at det er i grenseland for hva som er fornuftig, og på mandag kjente jeg det ble overveldende. Tårer og det som er, etterfulgt av en solid planlegging for den kommende tiden. Det gjorde virkelig susen å få kartlagt alt sammen, og ikke minst sette sluttdatoer. Og for å samle det ekstra overskuddet tok jeg mandag til lørdag fri fra lesing, kostholdsoppfølging, blogging, og avlyste et par avtaler. Jobb, trening og energigivende faktorer, inkludert noe mer søvn enn vanlig. Det er jo gjerne slik at når man har mye på gang trenger man mer søvn, men da har også hodet mye å jobbe med, og for min del blir da søvnkvaliteten redusert. Så da blir man enda litt mer sliten, og enda litt mer sårbar for belastning. Ingen holdbar levemåte. Å ta grep før det smeller er smart. Ikke nødvendigvis lett, men definitivt den smarteste langsiktige løsningen.
SÅ! I dag har Juliet og jeg hatt studiedag, jeg har fått levert inn to hjemmeoppgaver, begynt på den neste, og det har vært soooool! Lysere tider ønskes velkommen med åpne armer! Ukens mat er klargjort, klær er vasket, sengen har nytt sengetøy, håret er vasket, og resten av kvelden blir total avslapping. Skuldrene har en ganske annen posisjon i dag, enn de hadde på mandag.
Treningen har faktisk gått knallbra denne uken, og å oppnå mestringsfølelse på daglig basis er helt klart noe som bidrar til bedre humør, selv om totalen føles litt tung. Personlige rekorder i det ene og det andre, mange solide løft og økter. På mandag ble det 133 kg i knebøy, 71 kg benkpress (1 kg over stevnepersen min!) og 165 kg markløft. På onsdag var det den store 2RM-dagen (to repetisjoner maks), og det endte med 127 kg x2 i knebøy, 69 kg x 2 i benkpress og 167,5 kg x2 i markløft. Sistnevnte kommer jeg fortsatt ikke over, hva i alle dager er det som skjer? Ubeskrivelig gøy og motiverende! Og på fredag hadde jeg benkpress med strikk, og der perset jeg også, med 100 kg! Å ligge der og stabilisere hundre kilo på strake armer. Faktisk ganske skummelt, spør du meg. Men de nevrale tilpasningene er nøyaktig de vi er ute etter, så da gjelder det å overbeviste hodet om at dette går bra. Stole på teknikken.
Sist, men ikke minst ble jeg overtalt til å kjøre en CrossFit-økt! Ingen hvilken som helst økt, men 18.1 for de som er i den «verden». Støl i magen i dag, det har jeg fått merke hver gang jeg har ledd.
Nå har jeg til og med LYST til å skrive om kosthold og helse, den følelsen, iveren og engasjementet har jeg savnet. Jeg har kuttet ut flere «Kamilla-faktorer» for å gjøre plass til ting jeg føler jeg må. Men det som har gitt meg energi til å gjøre alle de tingene er jo nettopp alle de «Kamilla-faktorene». Man må vel bare erfare det noen ganger, at visse ting kanskje virker små og ubetydelige, men at de faktisk har en plass i livet av en grunn. Én etter én er de tatt tilbake. Det er så herlig å føle seg mer som seg selv igjen! Takk for at dere har vært tålmodige med meg.
