Nedtellingsappen min på telefonen forteller meg at det er 151 dager til RM (regionsmesterskap) og 199 dager til NM. Det er altså ganske nøyaktig fem måneder til RM. Fem måneder på å legge inn solid arbeid, slik at følelsen jeg sitter med nå, kan gjenoppleves. Ah, jeg gleder meg! Både til de store begivenhetene, men også alle de vanlige hverdagene som skjer mellom.

Jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder fra lørdag også, ikke bare filmen av selve løftene. Det er mange styrkeløftere som er opptatt av å trene med jern, og ikke minst varme opp med jernskiver på et stevne, fordi det er slike skiver man skal konkurrere med. Jeg bryr meg ikke et fnugg om jeg varmer opp med jern eller ei, noe som også gjorde at jeg fikk varmet opp der det ikke var fullt så mange mennesker, og med vanlige vektskiver. På stevner liker jeg å ha det rolig rundt meg, stressa og aggressive mennesker er generelt ikke noe jeg er spesielt glad i å ha rundt meg.

Så, borti hjørnet mitt gikk det fint. Hadde ikke skrevet noe plan for oppvarmingsløftene i knebøy, bare bygget meg oppover basert på logikk og dagsform. Ble vel noe sånt som 60 kg, 80 kg, 90 kg, 100 kg, 110 kg, 120 kg. Okei, ble noen reps på 40 kg først, fordi F insisterte på det. Jeg ble lettere irritert for å måtte starte på noe lavere enn 60 kg, men utførte repetisjonene for å få problemet ut av verden, haha.

110 kg. Nest siste oppvarmingsløft.

Klar for 120 kg, og siste oppvarmingsløft.

Visualisere, puste og bli kløpet. Standard.

Først løft gikk fint. Det første løftet er det verste. Det er på grensen til å ikke være gøy, haha. Signaler, tre dommere, publikum, man står på et teppe (!), tre spottere rundt deg… Jeg glemmer nesten hva jeg faktisk skal gjøre, det er så mye nytt på en gang. Så fort den første er godkjent, da føles alt så mye bedre. Da er man i gang. Etter knebøy var det tid for benkpress.

Oppvarmingen til benkpress gikk helt etter planen, og ting føltes bra. Har jeg fortalt dere om da jeg deltok på mitt første stevne i 63 kg-klassen, på regionsmesterskap i Askim? Jeg hadde jobbet et halvt år for å gå ned til den vektklassen, ene og alene for å ta norgesrekord i markløft. Og det gikk jo, så det stevnet husker jeg som et fantastisk et. Men benkpress gikk faktisk helt latterlig dårlig den dagen. Jeg bommet på nest siste oppvarmingsløft, så Fredrik måtte løpe til sekretariatet og rakk å endre startvekten min noe sånt som ett minutt før fristen for å endre gikk ut. Armene føltes helt tomme. Uff, det var ubehagelig. Vet heldigvis hvorfor det skjedde, så skal ikke gjenta den feilen.

70 kg benkpress på stevne. Endeliiiiig!

«Janicke!!! Stevnepers i benk!!!»

Så glad, så gira! Nydelig følelse å gå inn i markløft med. Og jeg har pimpet de blå løfteskoene mine, så nå er det KK-power all the way! Litt usikker på hva F driver med, han husket ikke selv engang. Menmen, vi stakk for å varme opp til markløft, og der hadde jeg så få oppvarmingsløft at jeg knapt husker det.

165 kg gikk superfint, jeg hadde ikke tragisk stygg rygg engang. Slik fremgang er likandes!

172,5 kg var tyngre (sjokk…), men hastverk er lastverk, så det er jo bare å dra, så lenge det går oppover. Og heiaropene og støtten fra publikum har mye å si!

Her er de altoppslukende øyeblikkene. Her dreier alt seg om hva som skjer i hodet. Fredrik klyper svært hardt for å få adrenalinet i gang, jeg kjenner mer eller mindre ingenting av det, men ser på blåmerkene at han virkelig har tatt i. Der og da dreier alt seg om mine tanker.

Opp på plattingen. Puste. Gå frem til stangen, plassere føttene. Puste.

Ta grep om stangen, trekke godt med luft ned i magen, feste blikket, og dra. IKKE. GI. DEG!

175 kg. Tre røde skiver. Ah, den følelsen. DEN følelsen!!!

For et stevne. Jeg er så fornøyd. Og jeg er så motivert til å utvikle dette videre.

Og som en tilleggsopplysning som sikkert enkelte ville vært foruten: dette var første stevnet mitt hvor jeg hadde mensen, så da er jeg enda en erfaring rikere, og vet at det ikke trenger å være noe hinder.