Å sette seg konkrete mål kan være både morsomt og utfordrende. For det første må du finne noe du har virkelig lyst til å oppnå, og så må du legge en plan eller ha en tanke om hvilke handlinger som gjør at du når målet. Og så kommer den viktigste delen av dem alle: utføre handlingene. Hvis du kan lukke øynene, se for deg at du har nådd målet ditt… Den følelsen du får da. Ønsker du å kjenne den følelsen, ønsker du det resultatet handlingene vil medføre? Da har du funnet et godt mål for deg.

Det viktigste kriteriet når man setter seg mål er trolig at det er konkret eller spesifikt. Å «gå ned i vekt», «løpe fortere» eller «løfte tyngre» er ikke konkrete mål. Det bør være målbart, slik at du vet nøyaktig hva du jobber mot, og slik at du på et tidspunkt (forhåpentligvis) kan si at du har nådd målet. De overnevnte målene kan for eksempel endres til å bli «gå ned 4 kg i vekt», «løpe mila på 50 minutter» eller «løfte 100 kg i markløft». Det er konkrete mål. Du kan hele tiden følge med på hvordan du ligger an nå, og du vet alltid differansen fra nåværende situasjon, til målet.

Mange vil si at det også er viktig å gi en tidsfrist på målet, og i mange tilfeller tror jeg det er en god idé, men langt i fra alle. Min personlige rekord i chins/kroppshevinger er åtte repetisjoner. Det er en del måneder (et år?) siden jeg trente det systematisk, men nå har jeg satt det tilbake i programmet igjen. På fem uker er jeg oppe i syv repetisjoner. Jeg har satt meg som mål at innen 1. juni skal jeg klare ti.

Da jeg bestemte meg for å gå ned i vekt for noen år siden satte jeg en tidsfrist på målet helt i starten, men denne fristen fjernet jeg ganske raskt, da jeg innså at det jeg egentlig var ute etter var en livsstilsendring, ikke kun vektnedgang. Jeg hadde delmål, som milepæler man kan krysse av at man har nådd, men heller ikke disse hadde jeg tidsfrist på. Det skulle bare være en slags bekreftelse på at ting gikk i riktig retning, og at jeg klarte å opprettholde de endringene jeg utførte. Så ble det en livsstil, og videre delmål ble kuttet ut.

Personlig tror jeg det er svært stor nytteverdi i å dele målet med andre. Å si til dine nærmeste hva målet ditt er. Da er det veldig gunstig med konkrete mål, slik at de også kan engasjere seg i prosessen. Hadde mitt mål vært «klare flere chins» hadde det vært vanskeligere å vite hva som egentlig var «bra» og ikke. For all del, å klare én repetisjon er knallbra i mine øyne, men når målet er ti, da er ikke én nødvendigvis det helt store. Da jeg klarte seks repetisjoner fikk jeg med en gang høre «nå er du over halvveis til målet ditt!» og nettopp slike ting er motiverende. Uten et konkret mål hadde jeg på en måte aldri vært over halvveis. Når du deler målet med andre er det også naturlig å få følelsen av en forpliktelse.

På ulike arenaer i livet er det mange som venter på perfekte øyeblikk. Spesielt når det kommer til å gjøre endring har jeg inntrykk av at når bare A og B er på plass, DA kan man utføre endringen. Min erfaring er at det øyeblikket trolig ikke kommer før du rett og slett bare skaper det selv. Tre, to, en, NÅ. Jo tidligere du innser at du har makten selv, jo tidligere vil du også komme i gang med prosessen, og dermed også nå målene du ønsker. Unnskyldningene du lager deg (såfremt du ikke har en unik livssituasjon) er trolig ikke noe du ikke får gjort noe med.

Som jeg har skrevet om så mange ganger før, er tålmodighet og kontinuitet nøkler for å nå de målene man har satt seg. Du må vite at du ikke kommer til å nå et stort mål på kort tid, men du må også vite at om du fortsetter å jobbe målrettet, og ikke gir deg, vil du snike deg innpå målet. Det er handlingene du gjør og valgene du tar som avgjør fremgangen. Vær realistisk. Innse at det kommer til å kreve noe av deg, men igjen: den følelsen når du har nådd målet. Når du ser hva du har klart å oppnå, hva arbeidet du har lagt inn har resultert i…

Og ser dere hva jeg gjorde nå? Jeg delte et av målene mine med dere. Så nå har jeg jo ekstra lyst til å klare det. Få ting gir så god mestringsfølelse som å kunne si «jeg klarte det» om mål man har satt seg.