Nå har treningen gått litt ut av styr her, haha. Vel, det var nok en overdrivelse, men for en som er vant til å vite hva som skal løftes ned i den minste detalj (øvelse, antall sett, antall repetisjoner, hvilken vekt som skal være på stangen til enhver tid osv.) er det ganske uvant å ikke følge noe program. Fredrik og jeg jobber med å legge en slagplan, så i mellomtiden tar jeg det ut i fra hva jeg føler for den enkelte dag. Og når jeg skal gjøre det jeg vil, bli det i alle hovedsak hovedsak knebøy, benkpress, markløft, og varianter av disse, så den helt ville forandringen er det selvsagt ikke, det er bare ikke noe struktur for øyeblikket.

Jeg tror jeg har veldig godt av en slik periode, både fordi jeg tror jeg har godt av å slippe opp noe av den kontrollen og faktisk få testet meg litt mentalt i den forbindelse, men også fordi kroppen min har vært eksemplarisk god til å takle alt jeg har kjørt den gjennom de siste årene. Jeg har gått ned mye i vekt, jeg har lagt om livsstilen min, jeg har begynt å trene og på kort tid bygget opp en utrolig høy toleranse, og når man da i tillegg legger inn konkurransebiten i det, for ikke å snakke om at jeg har gått fra å være student, til å jobbe fulltid, og i sommer begynt i ny jobb… Ja, totalbelastningen har vært utrolig givende, men også i grenseland høy til tider.

Jeg er altså så utrolig, utrolig, ubeskrivelig takknemlig for at kroppen min har taklet alle disse tingene så bra. Jeg har ikke hatt en skade, jeg har ikke vært syk, jeg sitter igjen med enormt mye kunnskap, mange erfaringer, og ikke minst føler jeg stolthet og motivasjon hver gang blikket faller på diplom-veggen eller pokal-hyllen. To diplomer for Norgesrekord, i tillegg til en medalje fra internasjonal konkurranse… Alt sammen på under to år. Det er helt utrolig stas!

Derfor vil jeg nå gi kroppen et lite pusterom. Jeg har meldt meg av julestevnet jeg skulle være med på neste helg, og det føles litt vemodig. Mitt første stevne var julestevnet til Oslo Styrkeløftklubb for to år siden. Og jeg var med på Christiania Atletklubb sitt julestevne i fjor, noe som viste seg å bli det beste stevnet jeg noen gang har gjort. Det skulle bli en fin tradisjon, men jeg vet at kroppen har vært under et stort press de siste månedene, og en konkurranse er en belastning, så selv om det er utrolig gøy å delta, skal jeg heller være tilstede, og føre resultatene i systemet, og være coach for Kristin, og så blir det julebord med hele gjengen på kvelden. Jeg vil rett og slett bruke fornuften og være føre-var, for å unngå å eventuelt gå på en stor smell.

2017 blir et spennende år! Jeg gleder meg til å se hva det bringer, og jeg vil bruke desember til å legge grunnlaget for at året skal starte best mulig. Blir helt gira bare av å skrive dette, tror det blir kjempebra! Én ting er at jeg tror resultatene blir gode, men jeg tror det blir utrolig artig å legge inn arbeidet underveis også. Når både målet og reisen føles givende, da har du virkelig funnet noe for deg.

Så da vet dere det. Ellers føles kroppen noe mer eksplosiv og raskere i løftene nå, enn den har gjort før. Jeg trener selvsagt på det, og det er kjempegøy at det begynner å vise seg. Nettopp slike faktorer ser jeg frem til å utvikle enda mer, og jobbe inn på også de skikkelig tunge løftene. Forhåpentligvis vil det resultere i enda kraftigere muskelmasse, og enda flere kilo på stangen.