Ah, desember fyker unna. Årets mest hektiske periode på jobb, men jeg synes dagene er så fine. Gode rutiner på søvn, trening, påkobling/avkobling, gode mennesker rundt meg, næringsrikt kosthold, og i det hele tatt… Ting er på stell! Jeg liker det!

Ikke minst gjør det godt med en skikkelig godfølelse på trening igjen, etter at den har vært noe redusert etter NM. Treningen har gått fint, og jeg har gledet meg til å trene, men samtidig har ikke «den følelsen» vært der. Hvor jeg kjenner at jeg er skikkelig i siget, slik jeg er vant med. Men nå viser den seg mer og mer, og de siste dagene har vært helt konge! Jeg har satt opp treningsprogram til meg selv, for første gang. Og jeg synes det er så artig å følge det, og ikke minst å kjenne at programmet er BRA. Dette blir spennende!

Det er den tiden av året igjen, haha! Så fornøyd med stenfri og passe søt/sur klementin. Men så plutselig er det bare én båt igjen. Det er trist. Og så er man tom. Det er enda verre.

Kaffe, fargerik mat og knebøy. Det er livet mitt i et nøtteskall.

Haha, det skiltet der. Helt normalt. Ellers har jeg funnet ut at kjøpesenter på kveldstid er det beste for shopping, så slipper man alle menneskene, og har unnagjort alle gjøremål for dagen. Og det smilet? Det er etter-knallbra-økt-smilet. Fantastisk følelse!

På lørdag arrangerte jo klubben (Christiania Atletklubb) julestevne/klubbstevne i både vektløfting og styrkeløft. Jeg endte opp med å lede hele vektløfterstevnet alene, pga sykdomsfrafall. Til tross for mye å holde styr på, gikk det knirkefritt, og jeg hadde det kjempegøy! Etterpå lagledet/coachet jeg Kristin, som deltok på styrkeløftstevnet, og på kvelden hadde vi julebord. Knallbra dag! Søndag gjorde det godt med frisk luft og natur, etter at hele lørdagen ble tilbragt innendørs. Balanse!

Det er egentlig helt sprøtt, spør du meg, men jeg gleder meg hver eneste dag til å trene knebøy. Haha, klager ikke altså, synes bare det er en smule festlig. Det er «bare» å sette seg ned, og reise seg opp igjen. Med litt vekt da… Svært takknemlig for at jeg dermed også får muligheten til å gjøre det nettopp hver eneste dag, med topp utstyr og en frisk og rask kropp. Det er lykke, det.