Dette innlegget ser kanskje bare ut som et klassisk turinnlegg, og det er jo trivelig i seg selv, synes jeg, men for meg viser det noe mer. Først da jeg satt og la inn bildene her innså jeg hvor utrolig lenge siden det er jeg har hatt med meg et ordentlig kamera på tur, ikke bare mobiltelefonen. Og først da jeg la inn bildene på macen, innså jeg hvor mye jeg har savnet det. Det var bare tilfeldig at det ble med i dag, men kjære vene, så glad jeg er for det!

Så! Solen har gledet mang en Osloborger denne helgen. Det har vært helt fantastisk flott vær, og jeg har, ikke overraskende, fått mange timer i solen både lørdag og søndag. Åh, den følelsen når du kommer rundt et hjørne og solen plutselig treffer hele kroppen din og varmer fra første sekund. Helt nydelig!

I dag gikk turen til Bygdøy, det var på tide med en tur langs sjøen, ikke bare i skog og mark.

Litt klatring, hopping og fjasing blir det alltid, herlig å leke litt i naturen.

«Du må ta Kamillapose, det er så lenge siden!» Haha! Så sant, så sant. Alt for lenge siden. Heldigvis ikke mistet mobiliteten i hofta helt, selv om det måtte et par forsøk til for å få beinet i en grei høyde.

På mange fjelltopper eller koller er det jo slike merker, og jeg pleier å gå bort til dem og si at NÅ er vi fremme. Og selv om dette merket var på en liten odde typ to meter over havet, er det klart rutinen måtte gjennomføres.

Ah, en skikkelig deilig dag!

Det er heldigvis meldt sol her hele den kommende uken, så selv om jeg stort sett sitter inne blir det i det minste hyggelig med det gode dagslyset inn av vinduet. Så får det heller bli et par minutter på takterrassen i løpet av dagen, for å trekke luft og nyte solen.

Håper dere har hatt en fin helg, og at dere er klare for ny uke. Ikke mange uker igjen av 2016 nå!