Denne måneden må være den peneste i dette landet?! Høsten bringer kanskje mer kulde, vind og guffent vær, men soldager på høsten er til gjengjeld helt fantastisk vakre.

Her startet lørdagen med en herlig tur langs Maridalsvannet. Knallfint vær, og passer man på å kle seg etter gradestokken er det bare en fryd å være ute nå. Også er det så herlig å kjenne kontrasten fra når man går i sol og skygge. Føles som 20 grader forskjell!

Om et par-tre uker tipper jeg høsten er på sitt fineste, og med det følger de klassiske «SE SÅ FINT!»-frasene til turfølget, og lysten til å aldri forlate marka, fordi det er så fint. Da er det godt å i det minste kunne se tilbake på noen fotominner, spesielt når snøen kommer og fargespillet forsvinner.

Så fredelig og beroligende.

Ellers er det i dag én uke igjen til jeg løfter på NM i utstyrsfri styrkeløft, og jeg kjenner meg så klar at jeg nesten blir litt bekymra. Jeg forventer nervøsitet og stress, men opplever det stikk motsatte. Klager for all del ikke over det, dette er mye mer behagelig. Spennet av følelser utvides nok etterhvert som dagen nærmer seg.

Apropos løfting, jeg skal nyte resten av kaffekoppen her mens jeg oppdaterer meg på nyhetene, og så går ferden til trening med en gjeng av herlige folk. God helg!