Som kjent konkurrerer jeg i styrkeløft, og det innebærer øvelsene knebøy, benkpress og markløft. Det er riktignok slik at det også er «benkpress enkeltløft», og eget NM, EM og VM kun for benkpress. MEN i helgen arrangerte altså Christiania Atletklubb, klubben jeg løfter for/har lisens i, et rent markløftstevne. Markløft er jo min favoritt, så det var klart jeg måtte delta. Åh, det var så gøy! Den stemningen og det samholdet, jeg digger det! Og for min egen del gikk det svært bra, spesielt med tanke på de planene jeg har for høstens mesterskap. Dette var et veldig kjekt stevne å ta med seg på veien dit, en bekreftelse om at ting går som jeg ønsker.

Åpningsløftet mitt var på 165 kg.

Noe jeg synes er ekstra stas, er tre røde jernskiver. De veier 25 kg hver. Så da skulle man tro at 170 kg var riktig vekt å løfte. På trening blir det det, men på stevner MÅ det være låser på hver side av stangen, og disse låsene veier 2,5 kg hver. Altså vil tre røde skiver, pluss låser, innebære at totalen blir 175 kg. Og jeg ville ha tre røde skiver. Så da meldte jeg opp 175 kg på andreløftet.

Tada! Det gikk, det! Har inkludert film av løftene i treningsfilmen for forrige uke, som jeg tenkte å smelle opp i morgen. Ikke helt logisk rekkefølge, men det får gå.

Anne og jeg følger med på skjermen over hva de andre har meldt opp som sine løft.

180 kg ville ikke opp. Teit! Den skal opp neste gang. Og med skal, mener jeg SKAL!!! Jeg løftet 177,5 kg på stevne for en stund siden, hvilket vil si at jeg nå har løftet over min egen norgesrekord på 170 kg to ganger, og det lover jo svært godt, om jeg får si det selv. Og grunnen til at dette ikke blir nye norgesrekorder er fordi norgesrekorder kun blir registrert når løftene foregår på et mesterskap, ikke mindre stevner.

Likevel, prestasjonen min gjorde så jeg fikk førsteplass i klassen, og bestemannspremie (beste kvinnelige løfter, uavhengig av vektklasse – de regner ut wilks, en styrkeløftpoengmetode, der man ser på kroppsvekt mot vekt på stangen).

Det her er meg i et nøtteskall. Først sånn «smile pent nå da» og så eskalerer det.

Jeg er rett og slett veldig fornøyd, og veldig sulten på mer. Slike opplevelser gjør at jeg får mengder med motivasjon til treningen fremover, og ikke at den var dårlig i det hele tatt, men en ekstra boost kommer selvsagt godt med. Det er virkelig en god følelse når alt arbeidet og innsatsen kommer frem på den måten. Belønning på sitt beste! Gleder meg til fortsettelsen!