Disse innleggene oppstår som regel fordi jeg er skikkelig frustrert, og har lyst til å skrike. Det er tilfelle denne gangen også. Jeg vet ikke hvor mange steder jeg har lest at folk har trent og spist sunt i hele vår, og derfor skal spise is i sommer «med verdens beste samvittighet». Spesielt de som vanligvis er de som fremmer en sunn livsstil, og legger fokus på helse. For all del, jeg elsker is, og jeg har også tenkt til å spise den isen jeg ønsker i sommer.

Det er kanskje ment som en oppfordring til å ikke henge seg opp i detaljer. Men jeg får inntrykk av at det i underbevisstheten ligger stikk motsatt budskap bak. For hvis en skal gjøre et så stort nummer ut av det, sikter det til at denne gangen er det et unntak. «Vanligvis bør du ha dårlig samvittighet for å spise is, men NÅ trenger du ikke det.» Altså, er det rart folk får et anstrengt forhold til mat, trening og kropp? Når vi skal straffe og belønne oss for hver eneste lille ting.

Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg gjør noe galt. Hvis jeg kommer for sent til en avtale, hvis jeg søler kaffe på et teppe hjemme hos noen (har aldri gjort dette, men fikk nesten vondt bare av å skrive det), eller hvis jeg ikke har tatt kontakt med en venn som jeg egentlig vet at trenger det. Jeg får ikke dårlig samvittighet hvis jeg ikke gjør støtteøvelsene på trening (hehe, story of my life), hvis jeg spiser en is på en onsdag, eller hvis jeg går en kort tur fremfor en planlagt lang tur. Disse tingene er jo egentlig bare ting jeg vil. Som jeg ønsker, som jeg velger.

Jeg vet at jeg føler meg best når jeg har en sunn og aktiv livsstil. Jeg trodde jeg følte meg bra før, men nå vet jeg virkelig hva det vil si for meg. Det har tatt tid å komme hit. Tid, og ikke minst arbeid. Jeg elsker å føle meg vel i egen kropp, og jeg elsker overskuddet og resultatene som følger av de valgene jeg tar. Jeg vet hvilke valg det er. Ja, jeg har god samvittighet for at jeg behandler kroppen min bra. Men det betyr ikke at jeg trenger å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke alltid behandler den like bra. Det er summen av dagene som teller, det virker som en rekke folk ikke ser det poenget.

Jeg mener ikke at man skal blåse i hva man putter i seg, men jeg mener at det er så leit å kaste bort negative følelser på noe man i utgangspunktet koser seg med. En helhetlig balanse, med rom for

Høres enkelt ut når jeg sier det slik, eller hva? Poenget mitt er at jeg ikke skjønner hvorfor det skal slenges på «med god samvittighet» når man skal kose seg, enten det er med en is, eller det å ligge langflat på sofaen. For all del, man skal ha god samvittighet for å kose seg, men ved å påpeke det slik får jeg inntrykk av at man prøver å overbevise seg selv om at man har gjort seg fortjent til det, og at det er et unikt tilfelle. Til tross for at det innebærer å gjennomføre valg/prioriteringer som du faktisk ønsker, og som ikke går utover noen andre…