Jeg vil gjerne høre deres mening om dette. Bilder av jenter i sportsbh. Jeg skjønner bare ikke konseptet, på negativ eller positiv måte. La meg forklare. Jeg forstår ikke hvorfor eller hvordan det har blitt vanlig å publisere slike «magebilder», jeg forstår ikke formålet med det. Hvis jeg skal illustrere at jeg enten har hatt en god treningsøkt eller at jeg er fornøyd med kroppen min, kan jeg ikke se for meg at jeg ville valgt å kle av meg en singlet eller t-skjorte for å ta bilde av meg selv i sportsbh. Jeg er fornøyd med kroppen min, og jeg er fornøyd med magen min. Og ja, jeg har blitt vesentlig mye mer stolt og fornøyd etter at forholdet mellom muskelmasse og fettmasse endret seg. Jeg har likevel ikke følt noe behov for å kle av meg mer for å vise det frem. Så lenge JEG er fornøyd, holder det.
Det har også blitt en greie at de som ikke har markerte muskler legger ut slike bilder, for å være en motvekt til det presset de «rippa» jentene skaper. Å bekjempe kroppspress med kropp synes jeg er en litt komisk greie, men det får vi ta en annen gang. Jeg har ikke noe i mot kroppen din, enten den er stor eller liten. Ei heller har jeg noe behov for å se den bare magen din, enten den er stor eller liten.
Og så til den store dobbeltmoralen i innlegget: når jeg tenker på dette, og skriver om det, skjønner jeg heller ikke hvorfor det blir kroppspress av slike bilder. Vel, jeg SKJØNNER det jo, men jeg blir litt… Oppgitt? Frustrert? For det må vel gå an å sette sin egen standard, se på seg selv, hvor en ønsker å være, hva en ønsker å prioritere? Jeg har inntrykk av at mange gjør presset unødvendig kraftig for seg selv. Den som bryr seg mest om hvordan magen din ser ut, er jo deg.
På Instagram har jeg fulgt flere som legger ut slike bilder, men for et par måneder siden ble jeg så lei – jeg skjønte ikke poenget med å bruke slike bilder til å illustrere alt mulig av tekster. Jeg har ikke noe behov for å se magen din hele tiden. Det er ikke nødvendigvis magen din som plager meg, men det at du retter fokus på den selv, og skal fokusere på utseende. Jeg liker så godt «jeg ser ut som jeg gjør fordi jeg gjør som jeg gjør, jeg gjør ikke som jeg gjør for å se ut som jeg gjør.» Ser dere fokusforskjellen? Med den kan jo selvsagt et prestasjonspress oppstå, og da er vi i gang med en ny runde.
Ah, nei, jeg vet ikke hvor jeg vil. Meningen min er jo ikke en bestemt mening engang: Ikke legg ut «magebilde, ikke la deg påvirke, legg det ut likevel hvis du vil.
SÅ. Derfor ønsker jeg å høre deres tanker om temaet.
Kloke, fine Kamilla. <3 Jeg tenker nok ganske likt som deg; at dette er en vanskelig balansegang, men at det også er et tema som ikke eksisterte på samme måte for noen år tilbake. Jeg har det samme litt ambivalente forholdet til å legge ut detaljerte "rapporter" fra treningsøkter, med nøyaktige vekter, antall reps, lengde og fart på intervalldrag osv. osv. osv. Jeg tenker liksom det at selvsagt(!) skal man få legge ut nøyaktig det man vil, og har man gjennomført et løp, nådd et styrkemål, eller hva enn det måtte være man er stolt av, så skal man virkelig få lov til å gjøre det. Samtidig har man da risikoen (som du også påpeker) for at prestasjonspress skal oppstå, simpelthen fordi det ser ut til at vi nå har en tendens i samfunnet til å skulle sammenligne oss med alle andre snarere enn den eneste vi KAN sammenligne oss med – oss selv! Det er INGEN her i verden som har like forutsetninger, hverken for kropp eller for prestasjon, og etter min mening er det derfor fullstendig meningsløst å sammenligne seg med noen andre enn nettopp seg selv. Det gir mye mer mening for min del å skulle se hvor jeg selv er hen nå, kontra for ett år siden, enn å skulle prøve å nå opp til f.eks. Therese Johaug (bare for å ta et drøyt eksempel) eller Heidi Weng. Og hvis man tenker psykologisk på det, så er denne typen sammenligninger ikke skapt for noe annet enn å oppleve nederlag.
Riktignok tenker jeg at prestasjonsfokus på generell basis er mye sunnere enn et rent kroppsfokus, også fordi man da får tankene mer over på hva man egentlig gjør og dermed også hva man evt. kan gjøre annerledes. 🙂 Tror simpelthen det er mer hensiktsmessig for å skape positive forandringer både i hverdagen og treningen!
Ja, det er en litt komisk greie det der: folk skal få legge ut hva de vil, men samtidig er det kjekt å tenke over hvilke signaler det sender ut, i disse tider hvor folk ser ut til å påvirkes i en helt enorm grad, av hva andre gjør. Sånn sett er jeg glad jeg har hatt så mye med min egen reise, for min del er det så fantastisk å se hvor langt jeg selv har kommet. Hvor andre er på sin reise, er jo ikke en del av meg.
Takk for at du delte reflekterte tanker, Maja! 🙂
ååh jeg er HELT enig!! Har tenkt på dette så mange ganger de siste årene!
Jeg ser ikke nødvendigheten i å skulle legge ut magebilder? Og det er så sant det du sier, at hvorfor skal vi bekjempe kroppspress med mer kropp?
Bra skrevet Kamilla! 😀 Ha en fortsatt strålende fin dag 🙂 🙂
Tusen takk for så fine ord, Nora! 🙂 Så lenge man skal svare med en annen kroppsfasong, er det jo fortsatt fokus på kropp. Haha, for et opplegg!
Når du nevner dette med å bekjempe kroppspress med kropp; noe mer tullete fins kanskje ikke. Og ikke for å tråkke noen på tærne; de som legger ut er ofte i hver sin ende av skalaen. Jeg er ikke helt fornøyd med magen min, og på en måte blir jeg vel truffet når jeg ser helt slanke og flate mager. Men jeg blir heller ikke fornøyd med meg selv av å se overvektige mager eller kropper. Det provoserer meg minst like mye at folk skal «heie» på overvekt. Men, hva er vel normalt? Konklusjonen blir vel at nei, hvorfor gidde å «blottlegge» seg så mye. Men gjør som du vil for min del, tenker jeg.
Jeg veier kanskje 6-7 kg over en «god» BMI. Så i det siste har jeg kontrollert matinntaket mer, og ønsker å gå ned ca 6 kg i første omgang. Så har jeg tenkt med meg selv; gjør jeg dette for å være mer som de på insta? Nei. Jeg gjør det fordi jeg tror jeg kan bedre helsen min ved å bli litt lettere. I det siste har jeg opplevd at noen nær har vært syke, og jeg vet med meg selv hvor uendelig viktig god helse er. Det betyr i grunn alt. Så hvis jeg kan føle meg bedre, være bedre og i tillegg være bedre rustet mot sykdom osv; da er vel det det beste. Jeg kan jo tilføye at jeg vet at BMI og vekt ikke er alt! Men når jeg spiser litt mindre så føler jeg meg faktisk bedre. Men in the end; jeg er redd for at jeg «føler» alt dette fordi samfunnet og alle rundt krever en viss kroppsfasong, vekt og utseende. Og jeg er oppvokst i en familie der tynnhet verdsettes, så det er klart; er dette min mening? Dette ble veldig langt og jeg svarte ikke kun på innlegget, men sånn blir det når du stiller så gode og komplekse spørsmål. Gir ikke alltid lyd, men jeg leser alltid Kamilla!
Jeg sitter her og nikker. Ingen av oss kommer til å se like ut uansett. Og hvordan vi ser ut skal vel ikke være «prislappen» vår? Hva vi veier, hvordan vi ser ut… Helse og velvære ble liksom bare oversett da de tingene ble bestemt som definisjonsmerker. Det er jo så mye lettere å se, så mye lettere å dømme… Uff.
Høres ut som du har et godt fokus: føle deg vel i egen kropp, og gjøre de tiltakene du vet er nødvendig for å få den følelsen sterkest mulig.
At det ble langt synes jeg bare er hyggelig, det er kjekt å lese andres tanker og meninger rundt temaet! 🙂 Takk for at du delte.
Du er så god, du. Jeg har selv stilt meg det samme spørsmålet og svaret er: Likes likes likes. Jeg har selv gjort det, det er ikke redd for å innrømme. Kun av den grunn at jeg visste det kunne gi flere følgere (og flere likes). Heldigvis har jeg i hvert fall blitt litt klokere, og ikke så opptatt at å bli akseptert av andre, fordi kroppen er ganske så fin som den er. Og den trenger ikke eksponeres 🙂
Disse innleggene her altså, Kamilla! Digger deg.
Jeg føyer meg nok inn i rekken sammen med deg og de som har kommentert over her. Å bekjempe kroppspress med kropp, er jo i bunn og grunn bare latterlig ironisk. Tror Cecilie er inne på noe ganske så vesentlig når det kommer til likes. Likes og bekreftelse. Jeg tror nok at mange av de som til stadighet legger ut slike bilder, plages med et litt dårlig selvbilde. For dersom du er i et «godt forhold» med deg selv og kroppen din, så har jeg litt vanskelig for å forstå at du stadig må vise den frem på den måten. I alle fall når bildene tas (for meg iallefall) helt ut av kontekst. Hva har vel magen eller rumpa å gjøre med at det endelig er helg, at sola skinner eller at treningsøkten var god? Nei, gi meg heller bilder av treningsglede og prestasjoner! For trening har så vanvittig mange andre gode og viktige effekter som man burde vektlegge mer fokus på, enn å bli for opphengt i det ytre. For all del. Jeg er «allinn» for anti-jante loven, og å tørre å vise frem det man er stolt av. Så et magebilde i ny og ne er innafor det altså, dersom det er noe du er oppriktig stolt av og ønsker å vise frem. Men det var noe med den her berømte balansegangen..
Babler meg helt bort jeg, men poenget mitt er ihvertfall: prestasjon og helse>presentasjon. For trening, det er så gøy og givende det! 😀
Håper du får ei strålende helg, Kamilla!
Jeg har barn. To jenter (!!) og en gutt. Eldstejenta er blitt så stor at hun ser på seg selv og sammenligner seg med andre. Googler jentene fra Disney-programmene osv. Jeg ønsker å fronte en sunn og aktiv livsstil uten at magebildene må være tilstede, for det øker bare presset blant de mindre jentene. Jeg hater klærne de selger rundt om kring som får de uskyldige små til å fremstå som objekter. What is the point? Så derfor heller jeg mot treningsglede, prestasjon og framgang, uten at man må posere halvt avkledd for å føle seg vellykket. Men det er et vanskelig tema. Man må forsøke å fokusere på det viktige, og se forbi det overfladiske. Det er neggu ikke lett.