På lørdag deltok jeg på et klubbstevne (i styrkeløft). Jeg er ikke misfornøyd, men jeg er ikke fornøyd. Det er tre øvelser: knebøy, benkpress og markløft, og man har tre forsøk per øvelse. Jeg er kjempefornøyd med at åpningsløftene mine satt bra, og at jeg i det hele tatt kan starte på såpass solide vekter. Jeg er ikke fornøyd med at fokuset mitt var så dårlig. Den sammenlagte summen jeg løftet er absolutt god, men følelsen jeg sitter igjen med, i hodet, er ikke slik jeg ønsker. For jeg vet jeg har så mye mer å gi.

At jeg var i uke åtte av et voldsomt mengdetreningsprogram, at jeg ikke har hatt noe oppkjøringsfase og alt sånt tar jeg selvsagt ikke med i beregningen, dum som jeg er. Så derfor er jeg sånn passe fornøyd, med et godt smil om munnen. For når jeg klarer å prestere slik jeg gjorde, uten optimal tilrettelegging… Tenk så bra det da kan bli når nettopp de tingene er på plass! Det er så motiverende, og jeg gleder meg allerede til å sette i gang med arbeidet for å komme dit.

Jeg sjekket stevneprotokollen nå, og jeg vant klassen min, fikk flest wilkspoeng (styrkeløftformel som går på tvers av vektklasse og kjønn) av alle jentene, og fikk tredje flest wilkspoeng på hele stevnet. Så ja, jeg er kanskje litt streng med meg selv. Men det er ikke noe gøy å sitte med følelsen av at man ikke fikk til noe man vet så godt at man har klart utallige ganger på trening. Så: jobbe videre! Det er jo skikkelig gøy å ha noe å jobbe med, og så se at man etterhvert får nettopp de tingene på plass. Utvikling og mestring!

Og ikke misforstå: jeg koste meg på lørdag! Jeg digger hvor langt jeg har kommet, og jeg er så glad jeg har havnet i styrkeløftmiljøet. Det er virkelig gull!

Praktisk info: jeg løftet i -63 kg-klassen utstyrsfritt: 130 kg knebøy, 65 kg benkpress og 170 kg markløft. Og ja, jeg åpnet på 170 kg i markløft, som er norgesrekorden jeg allerede har, så man kan jo si det går fremover. Hovedmålene i år er to stevner over sommeren: regionsmesterskap og det største målet: NM i oktober. Sommerfugler i magen bare av å skrive det – jeg gleder meg!