Jeg tipper det er ganske mange som skal i gang med nytt kosthold og nytt treningsregime 4. januar. Første mandagen i året, og «alt» skal skje. Jeg har lest så mange ganger at «slanking funker ikke» og stusset. Jeg slanket meg jo, og det har fungert helt utmerket, spør du meg. Men så innser jeg at det er begrepet som er problemet, jeg bare er ikke så nøye på det for egen del. Jeg tror så absolutt at slanking ikke er veien å gå, men om vi kaller det livsstilsendring, da tror jeg vi er mer på banen. For slanking var jo en del av min livsstilsendring. Jeg la om til en sunnere livsstil, og som et resultat ble jeg slankere. Hvis målet er å gå ned i vekt, og man gjør det på en lite trivelig måte, blir man gående og glede seg til det hele er over, så man kan gå tilbake til sin vanlige livsstil, som trolig vil føre til at arbeidet man har lagt inn, var for lite nytte. Hva er vitsen da, tenker jeg. Du har kanskje lært noe, gjort noen erfaringer… Men likevel.

Og HVOR slitsomt må det være å skulle gjøre dette år etter år? Man kommer liksom aldri i mål. Og man må jo bli så lei av hele prosessen, når man har gjennomført den flere ganger, og egentlig aldri kommer videre.

En livsstilsendring betyr ikke resten av livet på kylling, ris og brokkoli. Det betyr ikke at du må ofre alt som gir deg glede i livet. Det betyr ikke noe vondt. For min del: JA, i starten krevde det selvdisiplin. Jeg måtte klare å kutte ut noen av hvetebollene og sukkerlattene hver uke. Det var mitt første steg. Og der og da var det ikke lett. Jeg la hele tålmodigheten min på bordet, og jeg hadde ikke på langt nær den kunnskapen om ernæring jeg har i dag, men jeg fulgte det jeg så på som logiske kostholdsråd. Mindre sukker. Ikke kutte ut sukker, men mindre. Én bolle, ikke tre. Bare det var nok til at jeg etter en liten stund følte meg vesentlig mye freshere i kroppen. Jeg spiste litt mer grønnsaker. En banan i stedet for en «New Energy» etter gymtimen. Haha, ja, jeg spiste banan og gikk ned i vekt, kan dere tro det… Litt mer bevegelse i kroppen, steg for steg sunnere matvalg. Ikke spise som om hvert måltid er det siste. Nyte maten, ikke sluke den. Ta ett kakestykke, ikke fire. Være bevisst, uten å bli fanatisk.

En livsstilsendring krever tålmodighet. Det krever at du innser at om du faller tilbake i gamle vaner for en dag eller en uke, kan du fortsette der du slapp etterpå. Motivasjonen bak er selvsagt med på å gjøre det lettere eller vanskeligere. Gjør du det for sommerformen eller for et spesifikt tall på vekten, tror jeg ærlig talt det kan bli ganske vanskelig når det går så langsomt. Gjør du det for generelt god helse, overskudd i hverdagen, ikke bare neste uke, men de neste årene i livet, da tror jeg følelsen av hastverk dempes. Og jeg er helt for konkrete mål underveis, det hadde jeg selv. Men den indre motivasjonen tror jeg er en svært viktig faktor.

Dere vet hvor mye jeg elsker livsstilen min. Dere vet at jeg gang på gang skriver at jeg får følelsen av at kroppen min har det godt. At dette gir meg overskudd. At jeg føler meg bra. Og det påvirker faktisk resten av faktorene i livet mitt også. Alt fra søvn, konsentrasjon, hverdagshumør, prestasjon og hvordan jeg er som person. Når jeg føler meg bra, blir jeg ekstra gira på at andre skal føle seg bra.

Også er det virkelig deilig å ha et sunt kosthold som base. Det er den maten som frister mest på daglig basis, fordi den er smakfull, næringsrik og får meg til å føle meg frisk og rask – bokstavelig talt. Da er det heller ikke noe å tenke over når det kommer andre matvarer på bordet. Når man blir servert kake, is, godteri. Har du lyst, forsyner du deg. Ikke noe å tenke over, bare nyte. For grunnlaget er så godt.