Fikk et spørsmål i kommentarfeltet, som jeg tenkte jeg like gjerne kunne svare på i et eget innlegg.

Kan jeg bare spørre hvorfor du ville gå ned en vektklasse? Var det for å utfordre deg selv, eller har det noe med hvor tunge løft du ønsket å få til (jeg er ikke helt kjent med reglementet i styrkeløft). Og hvilke endringer foretok du i kosten for å klare å gå ned 13 kg? Du spiser jo kjempebra og sunt fra før, men foretok du noe drastiske kutt eller endringer?

Det var først og fremst fordi jeg ville ha den markrekorden. Det var hovedmålet og triggeren bak det hele. Jeg så for meg at det kom til å funke, selv om idéen var noe på kanten. Meg og min «man lever bare én gang»-tolkning. Teste egne grenser. I knebøy er norgesrekorden 7,5 kg over det jeg tok på RM, og jeg har tatt mer på trening, så jeg ser for meg at om ingen andre kommer inn og tar den, så kanskje det er en mulighet også, om en stund… Det er rett og slett fordi jeg kan gjøre det bedre i den klassen, og for en ekstra utfordring, der ingen andre får kjenne på konsekvenser om det ikke går i boks. Det har på en måte ikke vært så sårbart, for hadde det ikke gått, hadde det ikke skjedd noe annet enn at jeg ikke hadde fått løfte i den klassen, men i klassen over. Jeg hadde trent mer eller mindre likt uansett, og kostholdet har jeg styrt selv, så det har ikke vært snakk om å involvere mange mennesker eller ressurser i prosessen.

Jeg har en brennende interesse for helse og kropp. Jeg har lært MYE underveis, kunnskap om kropp, trening, helse, kosthold og totalen av det hele, som jeg ikke kunne lært like bra via en bok. Jeg har ikke gjort noen drastiske endringer, og det har vært viktig for meg. Jeg har justert bittelitt på valg av matvarer nå de siste par månedene, men ellers har jeg egentlig bare kuttet de ekstratingene man gjerne får i seg, og spist som jeg pleier: sunt og naturlig/rent/lite behandlet mat. Typ mengden helgekos, dessert på restaurant, den drinken ekstra, ta det siste kakestykket så man skal slippe å kaste mat… Hehe, du skjønner sikkert tegninga – det utenom hovedkosten, det har jeg droppet (vel, ikke alltid, haha). I tillegg har jeg vært bevisst på å snike inn ekstra hverdagsaktivitet jevnt over. Så det har funket veldig fint, jeg er jo vant til å spise en del, og kroppen min var tilpasset et høyere inntak, men det har ikke vært i nærheten så utfordrende som jeg så for meg at det skulle være. Skrev litt på forhånd, om hvordan jeg så for meg at det kom til å bli, for å ha noe å lese hvis motivasjonen skulle svikte. Ingenting stemte, haha! Veldig lærerikt og ikke minst sitter jeg jo igjen med enormt mestringsfølelse nå.

Når det kommer til det med å vedlikedholde styrken, har jeg som vanlig fått treningsprogrammer tilpasset meg, og jeg har trent slik jeg liker, og slik vi nå begynner å finne ut av at kroppen min responderer bra på. I sommer trente jeg mengdetrening, med medium til tung belastning, og fullførte det med gode løft. Etterpå har jeg trent et oppkjøringsprogram til stevnet, med mindre og mindre mengde, for å samle opp energi, selv om det ikke har vært så veldig mye å samle opp. Jeg har fått høre at jeg har hatt unormalt god energi, et par har nærmest virket skuffet for at jeg ikke har vært sliten. Dette er individuelt, og mange vil nok oppleve såpass redusert energi at et slikt prosjekt ikke ville vært verdt det. Hadde jeg blitt sliten, nedfor, vært giddalaus eller lignende hadde jeg nok ikke fortsatt. Men jeg har vært på fjellturer, hatt det gøy med venner, gått herlige turer i skogen, feiret bursdager, jobbet fulltid, og egentlig levd veldig likt som ellers. Jeg kjenner meg selv, mitt kosthold, og jeg kan ett og annet om kosthold og prestasjon, så jeg har spist det jeg har tenkt har vært optimalt for både kropp og hode.

Fra 10. april til 10. oktober gikk jeg ned 13 kg, og målet var at så mye som mulig av dette skulle være fett. Det funket i stor grad, vil jeg påstå. Jeg merket riktignok at prestasjonen på stevnet ikke var helt på topp, det ble mye med nerver, forventninger, vektreduksjon, vanndropp og i det hele tatt. Jeg har løftet mer i bøy på trening, MANGE ganger, og i benkpress ble jeg helt satt ut over hvor svak jeg følte meg. Dette tror jeg kan bli mye bedre til neste stevne, fordi jeg ikke har disse månedene med kaloriunderskudd bak meg. Jeg har ikke gått rundt sulten eller strevd noe nevneverdig med dette, men det er klart energien ville vært enda bedre på stevnedagen om jeg hadde kunnet «spise meg opp» litt i dagene før. Men det får jeg gjort neste gang, og for all del – dette gikk jo skikkelig bra, det og! Jeg drar mer i markløft nå, enn jeg noen gang har gjort. Kroppen føles utrolig sterk og solid, og jeg har det rett og slett skikkelig godt med meg selv. Lærer noe på hvert stevne, både om det fysiske og det mentale. Det er jo faktisk under ett år siden jeg deltok på mitt første stevne…

En vakker reise er i gang.