En søndag for noen uker siden gikk turen til Mellomkollen. Perfekt turvær, på en av de fineste turene jeg vet om her i Oslo. Litt mer krevende å gå enn de fleste andre turene jeg går, med tanke på mye stein og gjørme. Men det liker jeg! Og det liker anklene mine – stødige saker. Nå har høsten kommet enda mer til sin fulle rett, og ut i fra hva kalenderen viser for helgen kan det hende det blir noen høstbilder til uken. Fargespill!

Det var noen som hadde tent opp bål på toppen, og satt og grillet pølser. De hadde sekkene sine liggende litt unna, og ved et ekstra øyekast så jeg at den ene «sekken» ikke var en sekk likevel! Er det noe som bringer frem et glis raskere enn synet av en valp? Tror ikke det. Jeg spurte om jeg kunne få ta et bilde av henne, og kose litt, og det fikk jeg klarsignal til. Tre måneder gammel, dere kan tro pelsen var nydelig. Også lagde hun sånne skjønne koselyder da jeg såvidt strøk henne litt over hode og bryst. Åh. SMELT!

Og gjett hvem vi møtte på vei nedover… Haha, de vokser opp fort, eller hva? Neida, men litt komisk var det, for jeg tror aldri jeg har møtt denne rasen på tur i marka før, og plutselig var det to av dem, med kort tids mellomrom. Se så søt og sprek!

Takk for turen, B – helt topp! Jeg kjenner at det snart er på tide å gå til Vettakollen igjen. Før Ingrid viste meg alle disse utsiktsturene synes jeg det var så stas å gå til alle hyttene i marka, får kanskje prøve på det igjen snart… Kobberhaughytta for eksempel, selv om jeg ikke synes skogsvei er like stas som sti. Vi får se – flott å ha så mange muligheter! Oslove <3