Lærdom nr 1. fra det siste året med trening: logg det du ønsker fremgang i! Om det er hvor mange kilo du har løftet, karakterer, hvor raskt du løper mila, hvor mange blomster du har klart å holde i live… For det er så lett at når det går dårlig én gang, eller kanskje to, så mister man perspektivet på helheten.
Lærdom nr 2: tenk ukene dine som helheter, og se den totale belastningen!
Jeg hadde en sånn fase for litt siden. Mellom julestevnet og regionsmesterskapet i styrkeløft. Fordi jeg ikke hadde den samme fremgangen som tidligere, følte jeg at det gikk bakover. Jeg så på tallene over hva jeg løftet, og fordi jeg kanskje løftet 5 kg mindre enn maks i knebøy, og ikke hadde løftet mer enn det på et par uker, følte jeg at jeg var blitt så mye dårligere. Og at jeg hadde tre eksamener på to dager, jobbet litt mer enn vanlig, ville opprettholde et sosialt liv, og da i tillegg skulle trene like mye som jeg gjør, det var selvsagt IKKE med i beregningen. Å forvente fremgang var helt rimelig, synes jeg. I ettertid ser jeg jo hvor dum holdningen min var. Men det er lett å bli blind på det. Man vil prestere like bra på visse områder, selv om belastningen fra andre områder øker. Og det er gjerne helt urimelig.
Jeg skriver dette mest til meg selv, egentlig, for jeg har et stort ønske om å bli flinkere til å tenke slik.
Vel, gårsdagens treningsøkt gikk egentlig veldig bra. Jeg hadde et miss i knebøy, som gjorde at hodet mitt bare «åååååå nå går alt i grus!» men så fikk jeg samlet meg inn igjen, og innså at jeg nettopp hadde klart 144 kg, og at det faktisk er veldig bra. Benkpress gikk fint, og markløft føltes bedre enn på lenge. Da gjelder det å riste av seg den dårlige følelsen fra det ene løftet (på 148 kg), og være fornøyd med en god total.
Fra gårsdagens økt. Fooooookus! 150 kg i hendene, og alt for store sokker (se hælen, haha).
Vel, nå skal jeg kaste meg over skolebøkene, før ferden går til Magnat, og i ettermiddag skal jeg… wait for it… gå tur med Ingrid! Blir i godt humør bare av tanken på denne dagen. I tillegg er det nydelig vårvær, og jeg føler meg uthvilt. Let’s go!