Dere vet jeg digger mandager. Ny start og alt det der – jeg elsker følelsen jeg har når jeg våkner og har hele uken foran meg. I går tok det riktignok kaka! Jeg hadde en så fin dag, at jeg la meg med et smil om munnen og tok meg selv i å tenke at jeg var «Kamilla-lykkelig». Da er ting bra, for å si det sånn. Det beste er når man har den følelsen, uten at noe revolusjonerende har skjedd.

I går startet jeg på nytt treningsprogram! Jeg var så fornøyd med det forrige, så jeg har fått et ganske likt, med enkelte justeringer. Åtte uker, frem mot nasjonalt utstyrsfritt stevne i styrkeløft. Stevnet er tilfeldigvis på bursdagen til Fredrik, så gaven fra meg skal være å gjøre det bra, haha. (Har for øvrig bestilt en morsom gave i tillegg.) Gleder meg til å delta! Herlighet, så gøy dette er, kommer fortsatt ikke over at jeg har begynt å konkurrere i noe som helst.

For to uker siden tok jeg ny pers i knebøy, på 146 kg. I går tok jeg samme løftet, uten å trenge å gjøre meg like mentalt klar og gira, det lover godt. Det bare skjedde, som et hvilket som helst annet løft. Benkpressen føles endelig bedre den også, så nå er det bånn gass! Fikk for øvrig spørsmål av en kollega i går, om jeg hadde et spesifikt tall jeg skulle nå, før jeg skulle gi meg. Nei. Jeg synes dette er så gøy. Jeg gleder meg til hver eneste økt, og jeg virkelig elsker den følelsen jeg har i kroppen nå. Sterk, frisk og solid. Det gir jeg ikke slipp på før det eventuelt begynner å føles som et slit og ork. Og jeg tror det er en lang vei dit. En vei jeg skal nyte!