Jeg tror jeg hadde det som må være et av mitt livs beste treningsøkter i går! For en følelse! Jeg husker da jeg meldte meg på det første styrkeløftstevnet mitt i høst/vinter. Da hadde jeg aldri makset i knebøy, benkpress og markløft på samme dag før. Pleide jo alltid å ha nesten et døgn mellom, og på stevner er det snakk om vesentlig kortere tid, gjerne halvannen time kanskje. Begynte å trene på det, og merket at det krevde litt tilvenning, men det kom seg. Nå har programmet blitt laget slik at hver lørdag er stevnelørdag. Hilde og jeg har liksomstevnelørdag på Magnat, og sånn som regionsmesterskapet var jo på en lørdag, så da blir det bare som om økten utføres et annet sted – helt genialt! Vi har det så gøy med det. Tre toppløft i hver øvelse (knebøy, benkpress, markløft), slik som på stevner.

I går presterte jeg bedre enn jeg noen gang har gjort, og fikk en total på hele 9 kg mer enn på regionsmesterskapet forrige lørdag. Er jo en mer komfortabel setting, men jeg er likevel knallfornøyd! Fremgang på trening lover jo godt for neste stevne, i mai. Det å trene mot noe gir en ekstra piff i treningsgleden, kjenner jeg. En periode var det for å gå ned i vekt, så var det for å få bedre tid på mila, deretter ville jeg bli sterkere, og nå vil jeg bli sterkere, men på en annen måte. Har hatt det gøy under alle fasene, og det setter jeg så stor pris på. Har aldri følt meg så trygg og komfortabel i egen kropp, som nå. Og den følelsen… Ubeskrivelig god! Aktivitet, sunt kosthold, struktur, måloppnåelse (både på skole, jobb, trening og ellers i livet), sosiale forhold, tid i naturen… Jeg blir helt harmonisk av å skrive om det, for jeg føler jeg har funnet en så god balanse. Håper flere jobber for å finne sin, for jeg opplever at det er svært positivt. Og er ikke det hva vi ønsker å få ut av dagene, ukene, årene: å føle glede?