I år, som i fjor, har jeg fått spørsmål om dette med kosthold i julen. Jeg synes det er vanskelig å svare på, fordi jeg ikke tenker nevneverdig over det. Men jeg vet at det er et skikkelig stort problem for mange, i begge retninger. Noen har panikk fordi det er mye usunn mat rundt på bordene, og de føler seg tvunget til å spise mer eller annerledes enn de er komfortable med, mens andre gruer seg fordi de vet de bruker julen som en unnskyldning for å fråtse, og vet også at de må ta konsekvensene av dette om et par uker. Også har vi alle de i mellom, selvsagt. Jeg forstår begge ytterpunktene, og jeg skjønner godt hvordan det er lett å tenke dem. Men for meg er det et større bilde det handler om. Jeg vet hvordan jeg føler meg når jeg føler meg aller best med meg selv, og jeg vet ganske godt hvordan jeg handler for å oppnå den følelsen. Så da «bare» gjør jeg det.
Jeg synes det er synd at så mange føler seg nødt til å legge mye planlegging og tanker i hvordan de på en lurest mulig måte skal snike seg til sin måte å gjøre ting på. Om jeg har noen tips? Joda, klart det, men de er jo ikke så veldig oppbyggende hvis du har lagt en slagplan for hvordan du skal slanke deg i julen, eller hvordan du skal fråtse til det tyter ut av ørene på deg. Mitt beste tips er å prøve å ha et litt avslappet forhold til det hele. Julen er noe for seg selv, og mange er veldig glad i julematen. Flott – nyt det! Men vit også at det fint går an å nyte et måltid uten å spise fem ganger så mye som du gjør til vanlig. Eventuelt gjør du det, men vit også at hvis du gjør dette gjennom hele julen, og alle anledningene i den forbindelse, så følger det trolig noen konsekvenser.
Ja, det blir sikkert litt flere godsaker og større måltider enn mange pleier å innta. I hyggelig selskap. Det blir nok fint! Kanskje det gir litt ekstra futt på trening, eller kanskje du er som meg – benytter fridagene til å møte venner for turer?! Da er det kjekt med greit energinivå. Og gjør du ikke det, gjør vel ikke det så mye. Det beste er vel å kose seg, uten at det går over stokk og stein.
Jeg skjønner at det kan fremstå irriterende, men jeg tenker at det er så enkelt: om jeg spiser så mye at jeg føler jeg skal sprekke, har jeg det ikke komfortabelt, så det gidder jeg ikke. Om jeg nekter meg noe av maten som jeg har lyst på, har jeg det ikke komfortabelt, så det gidder jeg ikke. Da blir det «lett» en balanse mellom det å spise maten en ønsker, men samtidig ikke ta helt av.
Med det sagt: for noen år tilbake benyttet jeg flere slike anledninger til å bare gafle i meg alt jeg ønsket, og å stoppe fordi jeg var mett, var da ingen grunn. Med det i ryggmargen/bakhodet synes jeg ikke det er så vanskelig å ta mer fornuftige valg, for egen velvære.
En god helhet gjennom hele året betyr så mye mer enn et par måltider her og der.
