I går spiste jeg taco! Jeg kan ikke huske sist jeg spiste taco, og skjønner egentlig ikke hvorfor det er så lenge siden, for det er jo ikke vanskelig eller tidkrevende, det smaker knallgodt, og i tillegg er det perfekt restemat. Jaja, en enkel lekse å ta med seg videre. Og hvorfor skal det være forbeholdt helgen? Spørs vel hvor på sunnhetsskalaen man legger seg når man spiser det, men for min del er det midt i blinken. Fin ukeslutt var det i hvert fall.

Før tacoen var jeg på trening, noe som ble til en tulleøkt, og ingen av tingene jeg gjorde kvalifiserer vel egentlig som trening. Men det gjør ingenting – jeg lo! På lørdagsøkten lo jeg også, men der trente jeg godt i tillegg. Jeg trente sammen med Dag, og vi har for vane å finne på en del rart på trening. Rart jeg ikke har delt bosuballprogrammet vårt med dere. Det får jeg gjøre en dag – morsom greie. I hvert fall. Vi varmet opp med noen knakandes gode knebøyspensthopp til boks, noe jeg gjør annenhver dag. De andre dagene har jeg knebøyhopp med stang og vekter. Jeg foretrekker sistnevnte, for jeg har nærmest angst for å hoppe opp på ting. Husker da Fredrik skulle ha meg til å hoppe opp på den boksen for første gang, jeg trodde jeg skulle begynne å gråte. Var så redd! Det har heldigvis kommet seg. Som med så mye annet; man blir bedre på det man øver på.

Dere ser vel også at det der er den perfekte oppvarming? Det var det – åpenbart. Så da ble det pers i markløft (etter knebøy opp til 114 kg). 162,5 kg denne gangen. Det er helt fascinerende hvilket skifte som skjer i hodet mitt hvis løftet før perseforsøk går bra. Jeg visste ikke hvor tungt jeg skulle løfte, men arbeidet meg oppover, og da løftet på 155 kg gikk opp, var det bare én ting som sto i hodet på meg. At dette skulle skje:

Wiiii! Så gøy. Jeg er så fornøyd! Og jeg skjønner det ikke helt. Heldigvis tenker jeg ikke på tallene som vekt (haha), for meg er det kun tall. En, to, tre. Ikke kilogram. For 162,5 kg er alt for mye å løfte, det kan jo ikke gå? At tallet jeg løftet sist er addert med 2,5 derimot, det er bare logisk – må jo gå lett. Jada, jeg er litt rar.

Nå stikker jeg på jobb! Så blir det trening i ettermiddag, og hvis jeg rekker det kan jeg jo smelle til med å starte på neste skoleoppgave. Leverte en oppgave i går formiddag, den følelsen er alltid deilig. God uke, fintfolk!