HALLO! Jeg tror jeg har litt vel mye energi nå, for jeg har prøvd i skrive hele tre innlegg, men sporer av på hvert eneste, etter bare noen få setninger. Vel, jeg kan i det minste fortelle dere at livet mitt er riktig så bra. Hørt det før? Jaja, men faktorene som spiller inn forandrer seg jo. Og det som er av mest merkbar betydning for meg, er at jeg ikke har det slik jeg hadde det rett før sommeren. Åh, jeg krysser fingre og tær for at det blir lenge til livsgleden går så langt nedover igjen. Jeg har nevnt det før, men det at siste jobbvakt før sommeren, innlevering av bacheloroppgave og siste økt på et treningsprogram falt på samme tid, var noe jeg så for meg som genialt, men som traff helt uventet. Fra å ha mange baller i luften, var det plutselig ingenting igjen. Det tok ikke så lang tid å komme over det, og sommerferien jeg hadde begynt å grue meg til, var så fin og gikk unna alt for fort (som vanlig).
Det er godt å ha det godt, men det er ekstra godt når man har en kontrast ganske friskt i minnet. Hver dag får jeg gjøre ting jeg liker nå. Dagene går stort sett med til skole, jobb og trening, men jeg liker de tre faktorene. I stor grad fordi alle tre er sosiale arenaer, og jeg er så heldig å ha skikkelig ålreite mennesker rundt meg på de plassene. Det er som å tilhøre flere gjenger, der en er like gira på å henge med alle! Ganske behagelig, for å si det sånn.
Grunnen til at jeg begynte å skrive her var egentlig for å gi en påminnelse til de som har det litt tungt, om at det som regel blir bedre. Spesielt i disse tider hvor flere merker mørket på kroppen. Det virker så tungt, og mange ser ut til å ville tilbringe store deler av døgnet liggende i sengen. Det er lov å føle det sånn, så jeg håper ikke at noen skammer seg over det, eller er flaue. Når ting er tungt er det gull verdt å i det minste være åpen om det. Jeg husker da jeg fortalte Ingrid om hvordan jeg følte det, det var så befriende. Å sortere tankene, og sette ting i system, hjelper gjerne for å komme seg videre. Og ikke nøl med å ta kontakt med noen. Selv vet jeg at jeg stort sett ikke tar opp slike ting, fordi jeg ikke vil bry andre. Men sett deg selv i posisjonen til vennen din – det føles så godt å være den noen tør å åpne seg for, og som de har tillit til.
Det blir bedre. Det tror jeg gjelder de aller fleste. Heldigvis. Vi leter etter faktorer som kan bringe glede, og mange av oss er så heldige å finne dem relativt raskt. Og den gleden man føler da, over å ikke ha det slik man hadde det… Den er så utrolig god! Å glede seg til hver dag er så energigivende og deilig.
God søndag!
Så bra du føler deg bra! Mamma er den jeg stort sett prater med om jeg synes ting er vanskelig, men det er nesten så jeg føler jeg plager hun litt mye til tider, selv om det er godt å få ting ut.
Bra du prater om det likevel 🙂 Tror alle kan føle det litt sånn, men over tid jevner det seg nok ut. Jeg vet i hvert fall med meg selv at støtten fra mamma (og pappa) er gull, så da får vi håpe at de synes det er greit med litt plaging.
God søndag!
Tusen takk for bra ord! Ha ein fin sundag 🙂
Ja til flere slike innlegg! Det er så fint å lese og en så viktig påminnelse at livet faktisk går litt i bølger for alle. Dessverre er det altfor lett å glemme det og fokusere på at «alle andre» har det mye bedre enn en selv. Da er det så fint at til og med du, livsgleden selv, innrømmer også nedturene.
Ja, jeg tror det er viktig å minne seg selv på det i ny og ne, eller få andre til å gjøre det. Ting går litt opp og litt ned, og det er så lett å føle at situasjonene man er i, er altoppslukende. Å se det store bildet er ofte vanskelig, men klarer man det blir ting gjerne litt mindre tyngende.