Dere har sikkert fått med dere at treningen min går veldig bra i år. Etter at jeg begynte å trene med Fredrik, min gode coach, og dermed fikk optimaliserte programmer, kun for meg, har utviklingen vært riktig så festlig. Det hjelper å gjøre ting riktig, og ikke minst styrke svakhetene sine. Rart, det der… Haha. Jeg fører statistikk, med diagrammer og masse fancy greier, som viser utviklingen. 2014 har vært helt sprøtt. Hvis jeg føler jeg står fast en ukes tid eller noe, og åpner det dokumentet, må jeg bare le av meg selv. Jeg forstår det nesten ikke, men kjære vene som jeg nyter det.

Jeg er så ufattelig takknemlig for at kroppen min samarbeider så godt med meg. Jeg behandler den så godt jeg klarer, med god næring, mye hvile, rikelig med frisk luft, så lite stress jeg kan, og ikke minst ler jeg mye. Jeg tror alt sånt har noe å si. I hvert fall for livskvaliteten, og en fungerende kropp og god livskvalitet høres jo ut til å ha en sammenheng, spør dere meg.

Styrkeløft er blitt min greie. Altså de tre øvelsene knebøy, benkpress og markløft. Jeg tar en hel haug andre øvelser også, men det er for å gjøre meg sterkere i «de tre store». I tillegg leker jeg litt med vektløfting (rykk og støt), men det kommer ikke i første rekke. Uansett – nå har jeg en så artig tallrekke i styrkeløftøvelsene. 131 kg, 71 kg og 151 kg. Har dere sett noe så pent? Haha, nå må jeg jo øke med like intervaller i alle tre, hver gang. Neida. Får i det minste smile litt ekstra av det nå, så satser jeg på at alle tre tallene er høyere om en liten stund.

Ah, kjære løfteglede. Jeg synes dette er så gøy!

I går kommenterte en av dere at det var så lenge siden jeg hadde skrevet om veskene mine. Så som en herlig kontrast til all løftingen, skal jeg sannelig snekre sammen et innlegg om de herlige følgesvennene mine. For jeg er fortsatt like begeistret for dem. Tipper det ikke er særlig mange som har vektløftersko i Balenciaga-vesken sin, haha. Sånn går det når man vil ha det beste av to verdener.