Som dere trolig har fått med dere synes jeg det er en anelse gøy å trene. Forrige programmet Fredrik satte opp til meg var hovedfokuset på markløft. 150 kg gikk opp på persedagen, og jeg var knallfornøyd! Men en konsekvens av all markingen var at jeg ble en anelse sliten i kroppen, og at jeg heller ikke fikk hatt like stort fokus på de andre øvelsene. Jeg vet jo at det går seg til over tid, men har likevel en tendens til å være veldig «her og nå er ALT». Så knebøyen ble værende på 110 kg.

Etter programmet har jeg latt markløften være lenger ned på prioriteringslista. Jeg har løftet opp til 130 kg ved flere anledninger i sommer, sist tidligere denne uken. Men jeg har fokusert på knebøy, fordi det var neste på lista over ting jeg ville bli sterkere i. Og i sommer har jeg blitt det, og det er så gøy, og gir så mye mestringsfølelse! 6. juli gikk jeg inn på Magnat, og klarte endelig 111 kg! Og så begynte jeg å prøve meg litt frem med stangplassering og bredde mellom beina. Det er virkelig ikke slik at én ting er optimalt for alle. Men nå føler jeg at jeg har funnet ut hva som føles best for meg.

Så, i sommer har jeg økt masse i knebøy. På torsdag trente jeg på kvelden, etter 11 km gåtur med Kristin, og mye farting hit og dit, pluss et møte. Tenkte at forholdene ikke var optimale, men lot beina få bestemme. Og de var uenige med tankene mine, så da to repetisjoner med 110 kg gikk lett, skjønte jeg at det var en god bøydag. Så da var det bare å peise på. Persen var 122 kg, som jeg tok på mandag. Og på torsdag… Vel, både 123 kg og 124 kg gikk opp!

Takk for at du la på skivene så fint, Dag. Og takk for støtten. Og takk for bilder. Og takk til Fredrik for at jeg har kommet dit jeg er. Utrolig gøy!

Det er en grunn til at bøy og gøy rimer, det er jeg overbevist om. Nå må jeg visstnok klare 125 kg også, for da skal jeg få lov til å lage franske makroner til Dag… Jeg føler kanskje det er litt lite logikk i den avtalen.

God helg a, folkens!