Jeg vet ikke om jeg skal kalle det opplysning, tips eller erfaringsdeling – la oss gå for alle tre! Jeg har stadig kontakt med folk som ønsker å gjøre forandringer i livsstilen sin, og spesielt da gå ned i vekt, med overvekt som utgangspunkt. Det gjennomgående er at planen er å redusere matinntaket så drastisk, at en blir gående sulten. For all del, nøkkelen for vektnedgang er kaloriunderskudd over tid, men ved å kutte mye av matinntaket på kort tid, fører gjerne til en rekke negative ting: en blir gretten, tankene går kun til «jeg kan ikke spise» uavhengig av om en faktisk er sulten eller ikke, livskvaliteten reduseres, og ikke minst er det en ganske grei sjanse for en blir så desperat til slutt, at den maten en ender opp med å spise, gjør at inntaket sprenger grensen for balanse.

Min erfaring er at tålmodighet er den vanskeligste faktoren. Å gå ned i vekt uten drastiske tiltak, men på en sunn måte, krever tålmodighet. Det krever en lang rekke med dager, uker og måneder, der det tas flere gode valg, enn dårlige. Med gode valg mener jeg valg som er i tråd med målet, men som ikke fører til de nevnte negative konsekvensene. Hvordan denne balansen nås, og hvordan den ser ut, er individuelt. Jeg vet i hvert fall at det tok sin tid for meg å finne ut av hvordan dagene burde se ut, og hvordan jeg skulle finne en livsstil som både hode og kropp trivdes med. Nå i ettertid tenker jeg at vektnedgangen gikk utrolig fort, men jeg husker selvsagt tankene om at «wow, dette tar sykt lang tid – spørs om dette kommer til å gå». Jeg trenger vel ikke si hvor glad jeg er for at jeg faktisk fortsatte, selv om det til tider føltes som om tiltakene ikke ga resultater. Man vil jo gjerne se umiddelbare resultater, selv av de minste tiltak. Et av mange sitatbilder på nettet, har teksten «one day, I want to honestly say I made it». Jeg husker denne traff meg, den trigget nettopp følelsene av mestring, en følelse jeg er svært glad i. Jeg hadde lyst til å kunne si at det jeg gjorde, funket. Det jeg hadde så stor tro på at skulle gi meg en balanse, faktisk førte meg dit. At jeg klarte det.

Det jeg egentlig skulle skrive om er det å holde tilbake så mye på inntaket, at det stadig skjer sprekker. Fremfor å spise ordentlig mat i greie mengder, er det flere som beskriver at de spiser for eksempel svært magert og lite, og at de dermed blir så sultne at de spiser massevis av nøtter, is og sjokolade, for å få i seg det fettet de har nektet seg, i tillegg til masse energi, som de også har nektet seg. Ikke noe stygt om nøtter, is og sjokolade, men å spise store mengder av det, når en ønsker å redusere kroppsvekten, er ikke den beste idéen. I tillegg sitter en igjen med lite god næring til kroppen, og kanskje dårlig samvittighet for å ha handlet som en har gjort. Jeg husker da jeg oppdaget hva «litt nøtter» var. Ganske annerledes enn de nøttemengdene jeg spiste, til tross for at jeg ville ned i vekt OG visste at nøtter er kaloritette og lite mettende. Jeg har laget et illustrerende innlegg om det HER.

Mitt tips er å legge om fokuset, til livsstilsendring. Ikke slanking, ikke sulting, ikke nei-mat. Fokus på ja-mat, livskvalitet, aktivitetsnivå og balansegang. Tålmodighet og kontinuitet. Jeg har skrevet om det et par ganger i forbindelse med trening (HER og HER), men det gjelder for alle områder en ønsker fremgang på. Gi det tid, og handle i tråd med ønsket mål.

Jeg skriver ikke fra macen min, så jeg har ikke et eneste personlig bilde lagret her, så det blir en gammel «slager». To år skiller bildene. To år er jo ingenting, i det store bildet. Underveis, hovedsakelig i starten, føltes det ut som et evighetsprosjekt. Ett godt valg av gangen. Ny livsstil. Stor livsglede.