Som dere sikkert kan tenke dere, synes jeg det er interessant å høre hva andre tenker om helse, kosthold, kropp og slikt. Jeg har en tendens til å være naiv i en del slike sammenhenger, så jeg blir like overrasket hver gang jeg oppdager at «jenta i gata» faktisk har et anstrengt forhold til det hele. Ikke nødvendigvis et veldig anstrengt forhold, men slik at det oppleves som en byrde i hverdagen, eller en brems for optimal livskvalitet.

Det gjennomgående er at mange blir påvirket, uten å helt være klar over det selv. Det sniker seg inn artikler, sitater, bilder og annet som virker uskyldig, men som i mengder gir grunnlaget for en hel haug med regler og ja/nei-lister for hvordan det er riktig å leve. Vedkommende sitter igjen med et opplegg som ikke virker selvvalgt.

Etter noen dager/uker/måneder med dette, blir reglene for mye, og for de som har lest rikelig med treningsblogger og slikt, er vel fenomenet «spisedag» velkjent. Man må «få lov» til å sprekke ut fra alle reglene, før man orker å fortsette. Hva slags levemåte er dette? En livsstil man ikke orker å ha i lengden, høres for meg ut som en svært dårlig idé, med mindre det er en veldig god grunn for det (typ man vil passe inn i en brudekjole). Enhver unnskyldning for å ikke følge reglene, blir benyttet. Jeg sitter igjen og undrer på hvor de reglene kom fra i utgangspunktet.

For all del, da jeg var overvektig trengte jeg innstramminger. Jeg hadde ingen nedskrevet liste over hva jeg skulle spise, og ikke, men brukte sunn fornuft, og det å holde seg på den sunne siden, føltes åpenbart bra. Det hendte jeg spiste usunt, men for meg var det viktig å tenke at det ikke var en form for sprekk eller skade, men heller noe jeg kunne lære av, og som var en del av den veien jeg valgte å gå. Det er totalen, på sikt, som har noe å si, ikke det ene måltidet som viket litt fra det man hadde sett for seg.

En venninne av meg sa for et par uker siden at hun endelig følte hun hadde funnet SIN balanse, der hun spiste det hun mente var bra for henne, når hun var sulten. Hun fulgte ikke lenger regler for måltidsrytme, men lot kroppen ta styringen. Og valg av mat var ikke lenger en streng liste, som hun stadig fikk nok av, og måtte bryte ut av for å ta et lite opprør med det hele. Hun spiste sunn mat i gode mengder, men påla ikke seg selv å få dårlig samvittighet for de små mengdene med usunnheter. Den gleden og energien som strålte fra henne da hun fornøyd fortalte om hvor behagelig det var å ha kommet til dette punktet… Den kan nesten ikke beskrives. Den gjorde meg så glad! Det er da vi snakker god livskvalitet, på egne premisser.

Det jeg vil frem til er å oppfordre dere til å ta styringen selv, og tenke dere om en gang ekstra før dere lar andre bestemme hvor lista skal stå. Du er selv sjefen – gi de folka sparken.

Morgenkaffeskål! Dette er riktignok fra lørdag, men skål likevel. Lag en digg uke!