Tenk da Tor-Arne og jeg bestemte oss for å begynne å trene styrke sammen, for ganske nøyaktig tre år siden… Hva det skulle bringe, hva vi begge skulle få ut av det. Mer enn jeg kunne drømme om! Har blitt kjent med noen helt fantastiske mennesker. Har fått et beriket liv. Har lært helt vanvittig mye. Har erfart ting jeg aldri ville vært foruten. Har arbeidet meg til en sunn, sterk og fornøyd kropp. En kropp jeg trives bedre i, enn noen gang.

For meg var trening og sunnhet, å løpe og spise salat. Det var liksom det man skulle gjøre. Som overvektig er ikke løping nødvendigvis spesielt gunstig, med tanke på belastningen de harde nedslagene gir. Jeg studerte kosthold og helse, og innså at justeringer i kosten kunne være en smart start. Slike tiltak hadde jeg riktignok gjort et drøss av ganger tidligere, men denne gangen føltes det litt annerledes. Jeg skulle ikke gjøre drastiske tiltak. Denne fremgangsmåten kom til å sette tålmodigheten min på prøve, men jeg var villig til å gi det en sjanse. Målet var å gå ned tjue kilo på halvannet år. Tor-Arne og jeg trente styrke sammen tirsdager, torsdager og lørdager. Vi hadde det gøy, og gjorde vårt beste. Etter tre-fire måneder begynte jeg å prøve meg på å løpe. Litt etter litt økte jeg både distanse og tempo. Jeg spiste litt sunnere enn før. Ikke slik jeg spiser nå, men heller ikke uten en eneste bevisst tanke. Ti måneder senere var målet om tjue kilo nådd, og jeg opplevde ikke å ha ofret noe som helst.

Jeg lurer på hva kroppen min hadde sagt om denne forskjellen, hvis den kunne snakke. Den tilfredse og gode følelsen jeg har inni meg nå, er kanskje kroppens måte å snakke på…

Siden den tid har det skjedd utrolig mye, på alle kanter. Blant annet har ytterligere omtrent ti kilo «forsvunnet». Jeg kan ikke få uttrykt hvor glad jeg er for at vi startet det hele. Igjen: alle menneskene jeg har blitt kjent med. Enkelte er jeg overbevist om at jeg kommer til å kjenne så lenge jeg lever. Alt jeg har lært om kosthold kunne jeg skrevet en egen bok om. Alt jeg har lært om meg selv kunne blitt bok nummer to, og tredje bok i rekken kunne handlet om alt jeg har lært om trening.

Jeg tar stadig meg selv i å nøle med å gjøre noe nytt. Jeg liker det trygge, det gjør vi vel alle. Men til tross for at starten gjerne kan være humpete, er det noe å lære. Og noen av de nye tingene har gjerne bøttevis med positive faktorer gjemt bak seg. Ikke glem det. Nytt og skummelt trenger ikke bety farlig og negativt. Jeg er så glad jeg valgte å ta valg ut i fra hva jeg ønsket meg, og drømte om. Det gikk jo! Et eventyr så positivt, at ord blir fattige. Og som virkelig bekrefter at en er sin egen lykkes smed.