God morgen(!!!). Jeg er i så godt humør. Ikke at det er uvanlig, men nå er jeg helt sprekkferdig. Jeg er jo så glad i mandager, og nytt år gir meg følelsen av femten mandager på én gang. Så mange gode valg som skal tas, så mye som skal oppnås. Tenk så mange fantastiske stunder 2014 kommer til å by på. Og FOR et privilegium, å kunne vite det, nærmest ha en garanti. Jeg setter meg aldri nyttårsfortsett, men som jeg har skrevet flere ganger før, har jeg heller fokus på hvem jeg er, sett i sammenheng med hvem jeg vil være. Kan anbefale dette innlegget, fra mars 2013. Kunne skrevet nøyaktig det samme i dag.

Kosthold og trening har jeg så gode rutiner på, og det er så godt innarbeidet i livet mitt, at det ikke er noe jeg vier slike motivasjonstanker lenger. Det er ingen alternativer lenger. Å spise sunt er ikke et spørsmål. Å trene er ikke noe jeg vurderer om jeg skal fortsette med. Humrer bare av å skrive setningen. På treningen har jeg riktignok noen tanker om mål, og jeg er rimelig sikker på at de skal være i boks om ikke så alt for lang tid. Gleder meg! 2013 var et fantastisk treningsår, så 2014 starter med et godt utgangspunkt.

Om tre dager er det tre år siden jeg bestemte meg for å legge om livsstilen min. Ikke i mine villeste fantasier kunne jeg se for meg hvordan utfallet skulle bli. For meg handlet det om å bli sunnere, og få bort en del overflødig fett fra kroppen. Tenk om jeg hadde visst hvor bra jeg kom til å føle meg, hvor mye jeg kom til å vokse som person! Hadde ikke trodd på det. Det var ikke noe aha-øyeblikk som utløste avgjørelsen, men er jeg så utfattelig glad for at jeg valgte begynne. Jeg tok små steg, og der tror jeg nøkkelen ligger. Slik jeg ser det nå, var jeg på ingen måte sunn det første halvåret. Men jeg var sunnere, og det var det som var poenget. Ikke gjøre en helomvending, men «lure» livsstilen min litt etter litt, slik at vanene ble forandret, over tid.

Hadde det vært tre år siden, og jeg hadde fått en sniktitt på livsstilen min nå, tror jeg faktisk det hadde vært ganske umotiverende. Jeg føler ikke jeg har forandret så mye, men det er nok fordi jeg har gjort det over tid. Ingen drastiske tiltak er gjort, men på en måte er likevel alt forandret. Kostholdet, treningen, søvnen, prioriteringene, og ikke minst hodet mitt. Alt har utviklet seg, og Kamilla K versjon II er svært glad for det. Den nye KK, med en så herlig livsglede og livskvalitet. Det betyr ikke at jeg ikke hadde det bra før. Men nå… Ja, dere vet jo hvordan jeg er nå.

Så til alle dere som har nyttårsfortsett i livsstilskategorien, vil jeg oppfordre til å droppe de som handler om drastiske forandringer og øyeblikkelige helomvendinger, med mindre det er snakk om en sykdom, eller lignende. Tålmodighet og kontinuitet er et team som kan utføre mirakler.