Dere altså. Så gode folk jeg har som lesere! Det gir varme og håp, når det kommer inn både kommentarer og e-poster fra fremmede mennesker, som bare vil ønske meg en fin dag, og håper at ting løser seg for meg. Jeg er bevisst på å skrive lite privat her på bloggen, og det skremmer meg litt at noen tror de kjenner meg ut i fra det de leser her, men samtidig blir jeg så overveldet de få gangene jeg er bittelitt privat. Det er så mye støtte å få, og så mye godhet. Godhjertede mennesker liker jeg. Det virker som jeg har svært mange lesere som er nettopp det; godhjertede. Jeg vet ikke om dere er bevisste på det selv, men jeg vil så gjerne oppfordre til å holde fast i den godheten. Ikke bare er det hyggelig for de som møter den godheten, men det er også så godt for en selv.

Samtidig som jeg noen ganger tenker at hele Internett burde legges ned, fordi det er så mye ufint der ute, er det utrolig kult å se at det også kan brukes til det motsatte. Støtte, medfølelse, knytte vennskap, føle identitet, forene grupper med like interesser… Den delen av det, synes jeg er helt genial.

Jeg lurer stadig på, hvem er disse menneskene som bruker så mye av tiden sin på å kommentere negativt om fremmede mennesker? Hva slags verdier har de? Jeg er veldig heldig, og får lite av slikt her på bloggen. At jeg beskriver det som «heldig» er jo egentlig ganske synd. Vet ikke folk at det er frivillig å gå inn på sider som dette? Og hvorfor i alle verdens dager skulle en som driver en slik side, gidde å bry seg om hva en eller annen fremmed mener om en? Hadde mamma sagt at hun synes jeg oppførte meg som en sau, så hadde det vært én ting. Men om en jeg ikke aner hvem er, har et problem med meg, så er da ikke det mitt problem. Okei, nå sporer jeg av her. Blir revet med. Skjønner meg bare ikke på folk som holder på sånn.

Poenget er i hvert fall at jeg er veldig, veldig takknemlig for å ha så snille lesere. Det er godt å vite at noen velger å spre godhet. Tenk det – hver eneste uke får dere meg til å smile til skjermen. Med denne bloggen ønsker jeg å kunne påvirke noen sjeler, til å ta gode valg, spesielt når det kommer til livsstil. Ikke nødvendigvis like valg som meg, men det som innerst inne føles rett for dere, og som bidrar til at dere får økt livskvalitet. Bloggen er et av mine forsøk, på å spre en form for godhet. «You only live once, but if you do it right, once is enough.»

Med det ønsker jeg dere en fin fredag, og en god helg! Og igjen: takk!

I dag har en av mine beste barndomsvenninner bursdag (hun jeg var i Istanbul med, i fjor). HURRA! 😀