God mårran, godtfolk! Ny uke, nye muligheter. Standard, men så sant og meningsfylt.

Det er så morsomt og givende å sende mail med noen av dere. Jeg elsker at mine erfaringer kan komme andre til nytte! Det er mange som ser ut til å tenke at det er alt, eller ingenting. Hvor ble det av «alle monner drar»? Den setningen får meg alltid til å ville se på One Tree Hill, for det høres bittelitt ut som man sier «alle menn drar» og da tenker jeg på Peytons «people always leave». For DET lurte dere på…

I hvert fall. Noe som slår an hos mange, er det å se de små mulighetene der de er. Det trenger ikke alltid være så stort og ambisiøst. For å trekke inn det eksempelet jeg liker best, og som referer til overskriften; å gå en mil. En av de jeg sender e-poster med, har begynt å gå av bussen ett stopp før hun må, når hun skal på jobb. Hun kan gå av ti meter unna jobb, eller fem hundre meter unna. Hun har begynt å velge sistnevnte, noe hun ikke engang hadde tenkt på som et alternativ, før masekjerringa (meg) oppfordret til det. Hun kan ta bussen til samme tidspunkt som vanlig, men fremfor å være ti minutter for tidlig på jobb, er hun nå fem minutter for tidlig, fordi de første fem minuttene bruker hun på å gå. Fem hundre meter. Tja, kanskje ikke så mye. Så tar hun bussen fra samme holdeplass når hun skal hjem. Fem hundre meter til. Tusen meter den dagen, én kilometer. På ti arbeidsdager har hun gått ti kilometer mer, enn det hun vanligvis ville gjort. Mila! På en måned har hun gått fire mil, i tillegg til annen daglig aktivitet.

Dette er aktivitet som ikke trigger noe enorm sult, eller som gjør deg gjennomsvett eller utmattet. Det er det perfekte eksempelet på at litt og litt, kan utgjøre mye, hvis man er konsekvent. Hva enn målet deres er, husk det; at selv om du ikke får jobbet deg mot målet ditt like mye hver dag, så er et par små steg her og der, med å dra deg i riktig retning. Det regner kanskje heftig en dag, og hun tar bussen helt til jobb. Ingen krise. Hun går strekningen igjen dagen etter.

Leser og leser, lærer og lærer. Kunnskapen vokser. 

Enten du sparer penger til en veske eller en leilighet, du prøver å legge på deg noen kilo kroppen din trenger for å ha det optimalt, du skal komme deg gjennom et enormt pensum til eksamen, du skal løfte 200 kg i markløft. Start, og jobb deg i riktig retning. Ting tar tid, men alle monner drar! Ikke glem det, hva enn du forsøker å oppnå.

Leser og leser. Kommer til slutt i mål! Jeg drikker tydeligvis alltid te når jeg driver med skolearbeid. 

Snart skal jeg forhåpentligvis på skogstur (har sendt «voff»-melding til Ingrid, venter bare på klarsignal) og så venter skolearbeid og sen forelesning. Dette SKAL bli en god uke. Håper dere er med!