Dere aner ikke hvor lenge jeg sitter og funderer på hva overskriftene på alle disse skogsinnleggene skal være… «Rundt Maridalsvannet» og slikt har jeg jo brukt opp for lenge siden. Så nå blir titlene bare mer og mer rare, men det takler dere vel?!

På søndag gikk Ingrid og jeg en helt herlig tur i Nordmarka. To mil i KNALLvær. Bare sjekk bildene, de ble bedre enn vanlig. Det ble mange «SE så fint det er» mellom all praten om laktose, fordøyelse, kroppsbeherskelse, lykkeskaping og alt annet som er artig her i verden. Har sagt til Ingrid at vi burde tatt opp samtalene våre, og lagt dem ut som podcaster. Tror helt ærlig alt det kunne slått godt an, både kunnskapsmessig og humormessig. Menmen, jeg får ta del i samtalen, så jeg får den med meg uansett – noe jeg er veldig glad for.

Seeee så klart vann! Og så fin skog. Og himmelen! Ah, naturen altså.

Ingridio! Kan ikke alle sende noen «lag-en-matblogg»-tanker i hennes retning? På forhånd, takk.

Kæmillæpåws!

Ooooogså hoppet jeg ned, på den rareste måten jeg har sett… Kanskje jeg prøvde å fly.

Noen av oss ble svært fascinert av disse kløverne (som viser seg å være gaukesyre).

Så møtte vi på denne kjekkasen. Han visste hva et kamera var, for å si det sånn. Logret og gliste.

Og med det sier jeg voff! Eller «ha en fin dag», som voff noen ganger betyr. (Minner om at det er frivillig å lese denne bloggen, og at jeg ikke tar noe ansvar for om dere blir smittet av min rare humor.)