Hva skal til for at du begynner å følge fartsgrensen? Må du være i en ulykke? Må en av dine nærmeste være døden nær? Det er ikke gitt at ved å holde fartsgrensen så er du sikret mot alle ulykker, men risikoen reduseres, og det er vel det minste du kan gjøre for deg selv, samfunnet, og ikke minst de rundt deg – som heller vil at du kommer fem minutter for sent til middagen, enn at du ikke kommer hjem i det hele tatt.

Hva skal til for at du blir sunn? Hva skal til for at du forstår viktigheten av det? Må du bli syk og være på bunnen før du skjønner hva som er best for deg? Kanskje du kommer til et punkt der du må gå på medisiner hver eneste dag, fordi du har hatt et så skadelig kosthold over tid. Må det gå så langt?

Hva skal til for at du begynner å bruke refleks, og går på riktig side av veien? Hva skal til for du lærer å prioritere nok søvn? Hva skal til for at du begynner å prioritere fremtiden din, med økonomi og utdannelse? Hva skal til for at du slutter å klage over småting? Må du reise til et u-land for å få ting i perspektiv, for å se hvor mye du har å være takknemlig for?

Kan du unngå bunnen og vedlikedholde det gode, uten den skremmende aha-opplevelsen? Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men jeg kan gå god for at så fort man slutter å lure seg selv, så blir ting faktisk ganske mye klarere, og for min del ble det så klart: jeg har ett mål og det er én vei dit. Jeg trenger ikke være der i morgen, men jeg skal dit, og for å komme dit må jeg i hvert fall begynne å gå. Ikke i morgen, eller på mandag, men nå, med en gang. Ta ett skritt av gangen. Faller jeg, kan jeg reise meg. Har jeg lyst til å snu, kan jeg sette meg ned. Jeg skal bare ikke se meg tilbake, for jeg skal fremover og oppover.

Vi starter alle et sted…

Ta vare på dere selv og de rundt dere, vis takknemlighet og sett pris på både små og store ting, så vil dere få enormt mye igjen for det.

Ha en fin dag, kjære dere.