(Advarsel: tidenes lengste innlegg, der jeg ikke svarer på det jeg påstår at jeg skal svare på)

Jeg har planer om å svare på et spørsmål jeg har fått, om mat i julen, men helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skal si om saken, for jeg er ikke julens største tilhenger, og det innebærer at jeg ikke er spesielt begeistret for julematen. Har aldri vært det, så det er ikke noe som har kommet etter at jeg ble opptatt av kosthold, men nå som jeg er det ser jeg jo grunnen bak hele greia om at julen gjør folk fete. Det er mye (bare?!) usunn mat på bordene, for «kos» er jo synonymt med stillesitting og sukker.

I går satt jeg foran peisen i mitt kjære barndomshjem, og koste meg med gulrøtter med peanøttsmør. Dette er ikke akseptabel kos for de fleste. At både gulrøttene og peanøttsmøret var økologiske hjelper sikkert ikke, for å kose seg skal ikke være sunt. Spiser du sunn mat til de tidene man egentlig skal spise butikkjøpt potetgull så er det deg det er noe galt med. Hvorfor kan du ikke leve litt? Du må jo kose deg. Hvis jeg hadde fått et par sko for hver gang jeg hører disse tingene kunne jeg startet en diger skobutikk (dere skulle selvsagt fått rabatter). Jeg svarer ikke, for jeg vet at den som spør gjerne ikke vil ha sannheten, men heller kommenterer for å rettferdiggjøre sin usunnhet.

Jeg tenker at du kjører på med dine ønsker og preferanser når det gjelder både kosthold og andre valg i livet, men fordi mine valg ikke samsvarer med dine så betyr ikke det at jeg ikke har det bra. På samme måte som man får sommerferie når man har gått på skole et år, får pensjon etter et fullført arbeidsliv og må løfte vekter før man blir sterkere, så skal man ha fortjent å kose seg. Du må yte for å nyte. Når jeg drar frem de økologiske gulrøttene for å lage meg kveldskos er det noe som skurrer – jeg spiser jo disse gulrøttene hver eneste dag. Når du har spist sunn mat i ukedagene skal du ha lyst på noe usunt i helgen, det er regelen. De som ikke følger den, slik som meg, er det åpenlyst noe galt med.

Etter at jeg begynte å spise vesentlig mye renere ble for eksempel tilsatte smaksforsterkere i stor grad borte fra kostholdet mitt. Vet dere hva det har gjort over tid? Jeg kjenner de naturlige smakene i all mat bedre. I samme bane opplever jeg den naturlige søtsmaken mye mat har, til å være søt nok. Jeg trenger ikke spise masse fabrikkprodusert for å kose meg, slik jeg absolutt følte før. I tillegg er det noe med det at jeg spiser sunt og jeg spiser meg mett, så søtsuget er svakt. For all del, jeg mener ikke at dere skal spise som meg, men det du putter i munnen din er ditt valg, og hva andre måtte mene om det får være deres sak.

Enkelte ser vel for seg at jeg ikke tenker på annet enn kosthold, fordi de mener det jeg har skrevet over her er helt på trynet i praksis hvis man ikke er ekstremt bevisst hele tiden. Vel, dere tar heldigvis feil. Valg av mat blir vaner og rutiner, og det er ikke slik at jeg piner meg selv gjennom uke etter uke med den maten jeg spiser. Jeg virkelig elsker den. For det første smaker den enkelt og greit veldig god, og for det andre gjør den kroppen min så godt – mer enn de fleste av dere trolig kan forestille seg. Hva mer kan man be om?

Herlig frokost med Tor-Arne i går. Vi gikk innom Rema på vei hjem, og det er så morsomt å se hvordan Tor-Arne automatisk plukker med seg nøyaktig de samme varene som jeg pleier å kjøpe.

Jeg ber dere; ikke overanalyser det jeg skriver her nå. Når folk har bakt en kake så ser jeg ikke bare ingredienser jeg tenker er skadelig for kroppen, jeg ser også kjærlighet, omtanke og innsats. Dere som har lest litt her inne vet jo godt at det handler om balanse og helhet. Kos dere på deres premisser, hva enn de er.