Jeg må bare få skryte litt. I går løp jeg nemlig lengre enn jeg noen gang har gjort før! 21,13 km, det er halvmaraton-distanse det. Og for en rute! Hadde bare gått strekningen før (ikke hele engang), så jeg tenkte ikke over hvor mange grusomme bakker jeg kom til å møte på. Østmarka er jo ikke direkte flat, for å si det sånn.

Duskeregn det meste av turen, og etter 8,5 km åpnet himmelen seg for fullt i noen minutter. På Mariholtet ventet en knallgod pære på meg, så det var bare å pese seg oppover. Fire minutters pause der fremme, for pærespising og Instagramming. Det måtte en psykisk kamp til inni hodet mitt for å ikke bare synke ned i grøfta mot slutten.

Tempoet hadde selvsagt vært raskere på mølla, eller i et litt flatere terreng, men det er litt deilig å vite at jeg nesten er garantert å slå min egen rekord neste gang jeg prøver. Og naturopplevelsen var så god. Frisk luft, godt underlag, tett i tett med flott, grønn natur, og i tillegg møtte jeg svært få mennesker. Deilig!

Vel, jeg er i hvert fall knallfornøyd med å ha fullført!

Synes det er svært snodig at jeg ikke er noe som helst støl i dag. 21 km i det terrenget, og så høye hæler på kvelden – trodde det var oppskriften på stølhet. Menmen, det gjør ikke meg noe. Nå stikker jeg til Sverige! Hej då!

(Har skrevet et innlegg om løpingen min her, hvis noen lurer på hvordan man skal komme i gang.)