Siste bildene fra Istanbul. Skulle gjerne vist dere de beste, for jeg bryter ut i latterkrampe hver gang jeg åpner dem, men for alles beste tror jeg det er greit om de bildene blir sett av så få øyne som mulig. Det er i hvert fall tegn på at det var en vellykket tur, når bare tanken på bildene får meg til å humre.

Big Chefs – vårt stamsted.

Bosporos.

Yeni Cami. Aner ikke hva den heter på norsk, men flott er den uansett! (Den nye moskeen, kanskje?)

Båttur. To timer på vannet, så vi fikk sett store deler av Istanbul. FOR en gigantisk by!

Ett av mange, mange palass.

Tittei!

Linsesuppe på Kitchenette.

Laks – kjærlighet i matform.

Turisten selv (og en som var en anelse nysgjerrig på de to jentene som bare lo).

Åh, for en fin tur det var! Så store kontraster i kultur og samfunn. Skrev notater på mobilen underveis, og kan ikke engang nevne halvparten her uten at det skal bli en roman. Klærne, mennesketettheten, bønnerop fem ganger om dagen, lave priser på alt (frisøren var billig, maten koster ca. ingenting, og da vi tok taxi i 45 min kom det på 35 TL – ca. 126 kr), mye fet mat, og trafikken er et kapittel for seg selv! Å være blond med lyse øyne gjorde ikke at jeg gled direkte inn i mengden, hehe. Og hadde jeg ikke vært med to som snakker flytende tyrkisk så vet jeg sannelig ikke hvordan det hadde gått. Har nok opplevd et ganske annet Instabul enn andre turister.

Snakket med en mann på SATS i går, og fortalte hvor jeg hadde vært. Han spurte om jeg ble overrasket over tonefallet i språket, og det er det mulig det er vanlig å bli, men jeg har hørt mye tyrkisk gjennom årene, så jeg skjønner jo noe, og tonefallet tenker jeg ikke over. Merhaba og teşekkürler får deg langt! Hei og takk.

Noe som óg er veldig spesielt er at halve byen ligger i Europa, og den andre halvdelen er i Asia. Fikk besøkt to verdensdeler på få dager! Også er det folk overalt. Det er som 17.mai i Oslo, hele tiden. Fin, fin by!