Det skjer noen ganger i måneden… Jeg kommer tidlig på SATS, og oppdager at jeg er den eneste i hele studio. Jeg har kanskje møtt et par personer som har vært på vei ut, men i ti-tjue minutter er jeg helt alene. Og hver gang tenker jeg: «Skal jeg la mølla vente? Skal jeg helle bare danse rundt som en gal, ta handstand push-ups, ta bilder, danse litt mer, og SÅ løpe?» Det blir med tanken. Men en dag… Da skal jeg sannelig drite meg ut!
Cottage cheese, bananmos (banan, stevia og eplepaikrydder), skyr, kiwi, jordbær og blåbær.
Men så kommer jeg meg opp på mølla da. Favorittmølla mi. Starter å løpe, og ser rundt meg. Fortsatt ingen andre her. Jeg skulle danset! Men okei, det er bare å fortsette, løpingen er jo også artig. Og SÅ kommer det folk. En dame og en gutt. Gutten forsvinner raskt bort til benken for å pumpe litt, og dama skal løpe. Det er vel noe sånt som 12 møller bortover. Jeg bruker den helt ytterste. Hvilken velger hun?
Kiwi, jordbær og blåbær. Jada, det var bærtilbud på butikken.
Jo, hun velger den ved siden av meg. Helt fjern tankegang, spør du meg, men jeg lar meg ikke distrahere så lett. Jeg løper videre, mens dama varmer opp. Men SÅ skjer det! Hun skal sette opp farten. Og det er her det starter.
Jordbær og blåbær oppå en skyr (dere ser den nedi der hvis dere ser nøye etter).
Hun stirrer på mitt display. Jeg ser rett frem, men jeg har godt sidesyn, så jeg ser hvor hun ser. Og sånn fortsetter det. Jeg løper (og har veldig lyst til å synge høyt til den fengende låten jeg hører på), og hun løper. Hver gang jeg rører farten min, så ser hun. Og så øker hun. Noen ganger må hun hoppe med føttene på siden av mølla for å få puste, før det er på’n igjen. Og SÅ begynner hun å holde i håndtakene på mølla, og rister febrilsk frem og tilbake for å kunne holde farten oppe. Så innser hun at hun blir nødt til å gå på mølla, fremfor å løpe.
Og da tenker jeg som så… Det er åpenlyst at dette ble for mye for deg. Det er ingenting å skamme seg over. Å sammenligne seg med meg er jo svært flatterende for min del, men sammenligning kan fort bli dumt. Ingen er like. Vi er ikke i samme form, vi har ikke samme utgangspunkt, og vi har ikke samme mål. Det samme går for meg, om jeg hadde sammenlignet meg med henne, og følt meg skikkelig ovenpå. Kanskje hun hadde en dårlig dag? Kanskje hadde hun en helt vill økt i går, og er egentlig for sliten til å trene?
Gulrøtter, brokkoli, cottage cheese og hjemmelagde kjøttboller av kylling, egg, pofiber og diverse krydder.
Jeg kan tenke meg at noen av mine lesere er av de som sammenligner seg med andre, det er derfor jeg tar opp dette. Det hadde vært så mye flottere hvis dere kunne konkurrere mot dere selv. Bli den beste versjonen av den dere er, og være stolt av det! Dette gjelder selvsagt ikke bare på mølla, men med all annen form for trening, og ikke minst andre ting i livet. Vær stolt av det du oppnår hvis du gjør så godt du kan!
Sånn, nå skal jeg gi meg. Jeg leser jo egentlig til eksamen… Men dere, tenk litt over det. Dere virker som en gjeng med herlige mennesker, med hjertet på rett sted. Fordi en annen gjør noe bra eller bedre, betyr ikke det at det dere gjør ikke er bra det òg.
Super oppfordring! 😀 Selv er jeg nok litt skyldig i å «hemmelig konkurrere» litt med de som løper ved siden av meg fra tid til annen, men det har lite med sammenligning å gjøre, og mye mer med at jeg alltid klarer å pushe meg selv bare LITT hardere når jeg løper med/ved noen som er i hakket bedre form enn meg. 😀 Men for det meste er det kun meg selv (og Nike+!!) jeg konkurrerer mot – min egen form og mine egne tider!
Veldig bra skrevet om noe som kan irritere så grenseløst! Jeg kan ta meg selv i å sammenligne, men det er når jeg løfter vekter. Og ser jeg noen som løfter mer enn meg tenker jeg heller at «aaah, gleder meg til jeg kan klare det» istedet for å bli snurt fordi noen er sterkere enn meg. Det blir bare for dumt å bruke energi på det 🙂 Og maten så helt hiiiimmelsk ut!
Jeg er helt nybegynner på løping, men har greid meg overraskende bra på den fronten med å sammenlikne meg med de andre løperne. Mest fordi jeg er grisefornøyd med å greie å løpe 4X4. Forrige gang jeg løp kom det en supersprek fyr og løp ved siden av meg(fordi møllen han brukte før begynte å lukte brent, her snakker vi tempo). Men det gjorde meg absolutt ingenting. Ble bare så motivert og imponert over hvor flink og sprek han var! Han ga meg bare mer lyst til å fortsette å løpe. Tror det har kommet med alderen, jeg konkurrerer bare med meg selv på trening. Og det passer meg utmerket, jeg er jo tross alt ganske tøff 😉
Koser meg med bloggen din.
Kjempebra at du tar opp dette, Kamilla! Det er fort gjort å sammenligne seg selv med andre, det har jeg tatt meg selv i å gjøre flere ganger, men greier heldigvis å snu tankegang og heller trene slik som er best for meg og min kropp. Alle må jo begynne et sted, og lite vet jeg om «hun dama» på senteret har trent i 5 år eller 5 måneder – og bra er det =)
Lurer forresten på en ting. Husker at du for en tid tilbake tipset oss om en kode man kunne bruke på iHerb – gjelder denne fortsatt? Og hva er koden isåfall?
Ha en fin kveld! Klem
Flott innlegg, og veeeldig riktig det du poengterer her! Bra oppfordring;)
Haha, huffda! Hadde blitt litt oppgitt jeg også!
Jeg smugkikker av og til på sidemannen om jeg syns det virker som de løper raskt, (og merker ofte at de ser på min fart også), men tør ikke se mer enn én gang, hehe. Hater å «være til bry» og være innpåsliten.
Jeg elsker å konkurrere mot meg selv! Har nok litt for sterkt konkurranseinnstinkt, slik at jeg gjerne konkurrerer med andre også, men aldri slike «dueller» som du opplevde, hehe. Det er mer slik at jeg blir motivert til å komme i bedre form selv, om jeg ser en annen som er raskere enn meg!
Veldig fint innlegg 🙂 synes bloggen din begynner å ligne en del på SMOT sin, mener det absolutt ikke som kritikk, kun en liten observasjon. Ønsker deg en super treningsuke, og lykke til med eksamenslesing! Jeg har min første vår uten – gled deg til det er din tur 🙂
Jeg har heldigvis lært meg å ikke sammenligne meg selv for mye med andre når det kommer til løping. Kanskje det har noe med det å gjøre at jeg egentlig aldri har likt å løpe og derfor automatisk har senket «baren» for meg selv. (Dansingen, som jeg fikk vite at «du kan bli så god du bare vil» da jeg var 10 år gammel er en HELT annen sak. Hello, konkurranseinnstinkt.) Jeg konkurrerer mot meg selv i løping og er storfornøyd hver gang jeg klarer å øke farten på dragene, beina går lettere, pulsen går noen slag lavere enn sist osv. Men så kjenner jeg også kroppen min så godt at jeg vet at formen kan variere fra «Herregud, er jeg virkelig så dårlig trent!» til «Fy f…., jeg er i form!» Det jeg synes er verst er egentlig hvor lang tid jeg bruker på å varme opp. Jeg har astma, så der andre kan begynne på 11 og lunte i vei må jeg begynne med rask gange, jogg, litt raskere, litt raskere osv. Føler meg ofte litt dum da. Jeg kan jo løpe fort og langt, jeg bruker bare litt lenger tid på å bli klar.. Oh well. Får slutte å tenke på det også 😉
Så herlig innlegg! Et morsomt et, men likvel med et godt budskap. Sånt får meg til å smile 🙂 Men poenget ditt er veldig viktig! Vi gjør det så ofte, så altfor ofte. Noen ganger bevisst, andre ganger ubevisst. Å sammenligne seg selv med andre fører ofte til mye dårlig samvittighet og at man aldri er god nok! Jeg tror det er viktig å tenke over og prøve å ha fokus på seg selv. Man må være sin egen konkurrent! Da vil man få det bedre med seg selv og føle seg bedre 🙂 «Be yourself, everbody else is taken»
Håper du har hatt en fin dag, Kamilla 🙂 Og lykke til med eksamen!:)
så sant så sant.
helt ærlig smugkikker jeg også, men jeg konkurrerer ikke, har nok med å henge med meg selv, at å skulle konkurrere i tillegg hadde blitt for mye.
men som de fleste andre sier, er det lettere å motivere seg selv om den ved siden av er sprekere, fordi man får lyst til å klare litt, også litt til, og egentlig klarer man jo ihvertfall et minutt til, og kanskje enda et. fordi man vil på en måte «imponere» med å ikke gi seg..
nå løper ikke jeg så ofte er sikkert derfor jeg trenger en ekstra piff:P
Kjempefint innlegg! Dette trenger vi alle å bli påminnet om. Jeg har bestemt meg for lengst, jeg konkurrerer bare med en person og det er bare meg selv. Jeg merker selv at jeg skulle ønske jeg kunne gå bort til andre jenter som ser helt rådville ut på treningssenteret, jeg vil bare si til dem at det ikke er så skummelt som det ser ut og at de absolutt ikke trenger å løfte like tungt som hun sterke borti hjørnet og at det er helt greit å spørre om hjelp.
Jeg har spist de BESTE blåbærne i dag! Enig med deg, og heldigvis er jeg ikke interessert i å sammenligne meg med andre på treningssenteret. Det kommer ingenting godt ut av det! Oppfordring tilbake til deg; neste gang må du utnytte sjansen til å gå bananas! Og syng med til musikken din!
Finfin oppfordring! Man er jo tross alt sin største konkurrent og det finnes ingen bedre konkurranse å vinne enn det 🙂
Masse lykke til med eksamen!
Jeg er helt enig med deg! Man skal trene for sin egen del og ikke sammenligne seg med andre, for man vet jo aldri bakgrunnen og kroppsformen til den andre personen, men litt konkurranse er jo bare sundt! Jeg hadde aldri klart å gå ned 12 kilo uten å ha en slags konkurranse med Mamma. Vi går jo gjennom dette i lag, og jeg vet at uten henne hadde jeg hatt lettere for å gi opp. Det blir ikke helt konkurranse, men litt 🙂
Åh, du er fin, Kamilla. 🙂 Flott innlegg, og åj, så sant. Jeg er som deg, har innmari godt sidesyn, så jeg får med meg greier rundt meg når jeg løper på mølla, og de der overnysgjerrige titterene, de er håpløse. Det er jo ikke vits å konkurrere med meg, så det har ikke skjedd, men jeg ser det skjer andre. Og det gjør bare vondt verre for den som konkurrerer.
Jeg konkurrerer kun med meg selv, noe annet nytter ikke. Det er ikke vits for meg å sette meg samme mål som deg, for det går bare ikke. I alle fall ikke nå. 🙂 Jeg setter meg realistiske mål, og jobber for å nå dem. 🙂 SMIL!
Seriøst jeg HATER når folk skal stille seg på møllen ved siden av meg(bortsett fra digge mannfolk vel å merke!). Og det verste er de som glor på farten hele tiden, men desverre aldri har sjangs… Hehe neida! 😉 Vi er alle forskjellige og jeg har aldri i verden følt meg noe som helst bedre enn Tina på 110 kilo som peser på 4 km/t. Alle har vi en historie, alle er vi forskjellige og alle som prøver så godt de kan gjør en kjempejobb!
Jeg tror det til en viss grad er uungåelig å ikke sammenligne seg i det hele tatt, det merker jeg veldig godt selv, men til syvende og sist handler mitt liv om meg, og da må jeg bli den beste versjonen av meg, ikke en eller annen random jente.
Du er jo like teit med matdanderingen som meg jo! Om ikke enda bedre! LIKE IT 🙂
Jeg husker da jeg var helt ny på treningssenteret og skulle jogge på mølle for første gang i mitt liv. Jeg hadde ikke peiling på hvor fort man skulle løpe, så jeg forsøkte å sniktitte på de ved siden av meg. Kjente meg litt igjen i det du skrev, hehe.
Dette innlegget likte jeg skikkelig godt! Så fin og morsom tekst, og ikke minst fine bilder (maten ser sååå fristende ut!). Jeg synes det er totalt unødvendig at folk skal bevege seg i nærheten av meg i det hele tatt, jeg 😉 Hold dere unna benkene eller møllene ved siden av meg, med mindre det er stappfullt på treningssenteret!
Det er veldig sant det du skriver om å sammenligne seg selv med andre. Jeg er skikkelig fæl til å gjøre det, men jobber hele tiden med å slutte med det. Det kommer sjeldent noe godt ut av å strebe etter å være som noen andre, for det en selv man bør ta utgangspunkt i 😉