27 august 2019 -- 6:00

Dette innlegget er for spesielt interesserte. Planteinteresserte. Jeg leser det åpenbart selv, fordi jeg skriver det, men jeg hadde nok ikke giddet å lese hva andre skriver om planter. For omtrent ett år siden bestemte jeg meg for å prøve meg på prosjekt “grønne fingre”. Jeg har aldri holdt en plante levende på egenhånd (ikke heller med hjelp, for den saks skyld…), men tenkte at alle hjem bør ha noe grønt og jeg kom i hvert fall ikke til å få det til om jeg ikke forsøkte. Sistnevnte er for øvrig min tankegang til det meste.

Når man leser litt om planter får man inntrykk av at det krever enormt mye å holde dem fornøyde. Jeg hadde bare så vanskelig for å tro at det kunne være SÅ nøye, disse plantene vokser jo tross alt ute i det fri og der er det ingen som kommer og renser bladene deres med grønnsåpe annenhver måned, eller setter en paraply over dem hvis det regner for mye en periode. Nederst i innlegget deler jeg mine erfaringer og tips.

Jeg kjøpte en eføy til å begynne med, samt tre småplanter i sånne minipotter. Eføy skal liksom være den mest lettvinte planten å holde. Beklager, men nei. Farvel, visne eføy. Så kjøpte jeg en gullranke. Og det var da alt snudde. Herlighet, den er GAL! Den vokser hver dag, jeg har trimmet den gang på gang, samt tatt avleggere av den, satt i egne potter, og gitt bort i gaver og også disse vokser og vokser.

Jeg må nok potte den om (igjen), altså gi den en større potte. Jeg bare drøyer det, for med nå tre mosestokker i høyden (som den klatrer på) ser jeg for meg at det blir et eneste stort rot. Men uansett, den vokser HELE TIDEN. Og jeg har ikke gjort noe magisk med den, annet enn å sørge for vann hver søndag, samt gode lysforhold. For det må nevnes, denne leiligheten slipper inn mye lys, og det er nok derfor ting går så bra.

17. januar 2019 kjøpte jeg en Monstera deliciosa, på norsk kalt vindusblad. Jeg synes de er så fine når de har store og splittede blader, og denne kostet kun kr 149 på Plantasjen. Kunne ikke skade å prøve. 21. april måtte den pottes om, da hadde røttene tatt over hele potten og bladene poppet ut som aldri før.

Slik ser den ut i dag. Med andre ord har jeg fått de bladene jeg drømte om, og hver gang et nytt blad har sprunget ut ser jeg et nytt skudd på vei. Jeg har klippet av en hel haug med blader, samt tatt avleggere for å gi bort. Den vokser i en helt ellevill fart, det er så gøy!

Monstera variegata. Det er som den over, bare med en del hvitt i. Det hvite absorberer ikke lys, så den må jobbe betydelig hardere for å fotosyntetisere. Dette er en plante det er kamp om å få tak i. Jeg var så heldig at jeg fikk en avlegger (på et styrkeløftstevne) i februar i år. Lot den stå med roten i vann i et par måneder, før jeg satte den i jord og håpet på det beste. Det tok vel omtrent fire uker før det begynte å skje noe. Nå har den fire blader. Fortsatt liten og ikke så velutviklet, men den kommer nok til å bli riktig så flott etterhvert.

Liten funfact: da jeg var i London med Jakob og Fredrik i mai i år tok jeg bilde av denne Monstera variegataen som sto nokså malplassert i en spesialbutikk for øl (!). Jeg skrev om den her på bloggen. Og verdens kuleste ting?! En av leserne mine sendte meg melding og spurte om hvilken butikk det var, jeg oppga navn og sted, og hun dro til København og kjøpte den!!! Så utrolig morsomt!

Denne aner jeg ikke hva heter. Kjøpte den som en miniplante, måtte potte den om etter bare en måneds tid, og nå tar den snart over hele stuebordet.

Kjøpte denne som minplante også. Haha. Ser den må i større potte den og, eksploderer jo snart inni der. Og ja, se de nydelige små rosa bladene som vokser ned til høyre, fra planten i hyllen over. Søt sak. Jeg har også en orkidé, en Sansevieria Trifasciata, to andre jeg ikke aner hva heter, og jordbær og tomater på balkongen. Ble i helgen kvitt fredsliljen min, den ga jeg bort til en kompis, for nå ble det for mye her hjemme. Også den vokste seg skikkelig fyldig veldig fort, og det var vel minst tolv nye blader på vei nå.

Og så… Til dagens høydepunkt. *trommevirvel*

Min kjære, kjære strelitzia nicolai. Nicco. Trykk HER så kan dere se hvor gigantiske disse kan bli, det går nesten ikke an å forstå. Han er allerede enorm, og har et stort blad på vei. Jeg er rett og slett ganske stolt av ham, skikkelig mektig og fin fyr. Kan jeg også få nevne at jeg bar den potten hjem helt selv? Måtte bare stoppe tre ganger på de 400 meterne det var å gå….

La meg dele noen av mine erfaringer.

Potte om

  • Alt det man leser om at man skal maks gå opp 1-2 pottestørrelser når man potter om, vet dere, det gidder jeg faktisk ikke forholde meg til. Jeg pottet om Monsteraen min til en betydelig større potte, og dere ser jo hvordan den taklet det.
  • Det sies at man skal potte om på våren, for da starter vekstperioden og de takler endringen best. Jeg pottet om min gullranke i januar, og ja, dere ser jo hvordan den taklet det.
  • Når jeg har pottet om har jeg løsnet opp i litt av røttene til planten, beholdt litt av den gamle jorden rundt røttene og så satt den i en større potte med ny jord. Stor suksess!

Gjødsel. I starten kjøpte jeg både flytende gjødsel og noen gjødselspinner, og brukte dette en måneds tid. Latskapen tok overhånd. Droppet begge deler, her får alle kun vann. De vokser helt latterlig fort, så jeg orker ikke engang tenke på hvordan de ville respondert på gjødsel.

Fluer og lus. Aldri hatt, ingen anelse hva som skjer da.

Vann. “Vann sånn passe én gang i uken” vil jeg si. Det er det jeg gjør her, de store får sånn passe mye og de små får sånn passe lite. Jeg er nok heller litt sparsommelig med vannet, enn å drukne dem. Jorden tørker som regel alltid ut mellom hver gang.

Lys. Her er det rikt med dagslys til store og små, det tror jeg nok er den avgjørende faktoren i det hele. Flere av mine står i direkte sollys hver dag, noe “alle” sier at de ikke skal ha. I de mørkeste vintermånedene har jeg et par plantelys/vekstlys stående over de plantene jeg anser som viktigst, det er det eneste ordentlige trikset jeg har å by på. Plantelys gir riktig lys (med riktige fargetoner) for å fremme plantenes fotosyntese.

Hva er egentlig greia med alle de rådene man får som gjør at dette skal virke så utrolig mye mer komplisert enn det er? Selv synes jeg i hvert fall prosjekt “grønne fingre” har gått ekstremt bra, og jeg er meget fornøyd. Masse lys, passe vann. Hokus pokus!

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
25 august 2019 -- 12:12

Jeg var på søndagstur i marka med Ingrid i dag, en meget trivelig start på dagen. Hun poengterte at jeg blogget lite om dagen, og det er jeg veldig klar over. Jeg har såvidt nevnt at jeg bytter jobb i disse dager, hvilket betyr opplæring for de som tar over etter meg, opplæring i ny jobb, og så skal jeg konkurrere i Milano om intet mindre enn 12 dager. Jobb, trening, kosthold og samtidig være der for de rundt meg, sove nok og få slappet av. De tingene prioriterer jeg nå, uten å tvile. Jeg kan ikke tenke meg å bli en av de som sover fire timer om natten og skryter av det. Som har stappfull kalender hver eneste dag og stressnivåer i skyene. IKKE noe å hige etter. Tvert i mot. Jeg er en livsnyter, sånn er det med den saken.

Å skrive lange, informative og nyttige innlegg må dermed stå på vent til oktober. Men jeg vet ikke, er hverdagslige innlegg og litt “alt og ingenting” også av interesse? Der har jeg mer å by på! Spesielt på treningsfronten. Også er jeg selvsagt åpen for forslag eller ønsker til innlegg, det var en som spurte på Instagram om jeg kunne blogge om status på plantene her hjemme, etter at jeg for litt over et år siden bestemte meg for knekke holdningen om at jeg ikke hadde grønne fingre. Så det kan jeg helt klart dele, for status er rett og slett at det er et veldig trivelig og vellykket prosjekt. Om noen timer skal jeg faktisk til en kompis for å gi ham (den store og fyldige) fredsliljen min. Plantene her hjemme vokser i turbofart, og det har blitt for mye. Jeg har funnet nye eiere for to av dem, det blir bra.

Jeg kan også meddele at jeg har ny favorittkjole. Plagg uten glidelås, knapper eller noe som helst, som er komfortable og samtidig er pene – JA, takk!

Nei, jeg får vel starte på søndagsvasken her hjemme. Med det nye albumet til Taylor Swift bør det gå som en lek. To klesvasker er hengt opp til tørk og en boks med cottage cheese har inntatt systemet. Bra søndag!

Håper dere har det fint, og kom gjerne med tilbakemelding på hva dere ønsker mer av her inne!

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
5 august 2019 -- 6:00

Den første turen på Madeira fant vi beskrevet i en turbok for øya, og etter en kjøretur som bare gikk opp, opp, opp – på smale veier og med skarpe svinger, stoppet sjåføren ved Bar Fontes, en bitteliten kaffebar. Vi hadde for lengst passert skydekket, og fikk oss en fjelltur i stekende sol.

Så fin! Koser seg i solen med alt det grønne. Okei, skal ikke si det for sikkert, for se alle fluene rundt øynene og på kroppen. Ser ganske plagsomt ut, egentlig.

Dere ser søylen bak på midten der? Den markerer toppen på fjellet; 1435 moh. Det var visst kuenes mål for dagens utflukt også, haha.

Madeira er en artig øy: knusktørt noen steder, frodig og eksotisk rundt neste hjørne. Så mange flotte planter og blomster som vokser der!

Tilbake ved kaféen ventet sjåføren på oss – han gadd ikke kjøre ned de kronglete veiene for så å kjøre opp igjen litt senere, så han tok seg like gjerne en over tre timer lang siesta mens han ventet på oss. Herlig type!

4 august 2019 -- 9:16

Hei, dere! Lenge siden sist! Én måned, for å være nøyaktig. Bloggen trengte sommerferie, eller var det jeg…? Uansett, sommerferie var deilig, og det er deilig å være tilbake i rutiner. Vel, det er én faktor som henger igjen. Det er ikke lenger nok timer i døgnet til å sove 9-10 timer hver natt, og det merkes, etter flere uker med slik luksus. “Bare” åtte timer ble brått litt lite. Men det går seg til! Morgentur, jobb, kosthold, trening, menneskene. Det er godt å være tilbake.

Jeg har massevis å vise dere av fine bilder fra sommeren, både fra turer i marka med sykkel, gåing, bading og selvsagt hengekøya, i tillegg til en god del bilder fra Madeira. Siden sist har jeg også hatt bursdag, hurra for det! Å få bli et år eldre er ingen selvfølge, og jeg er virkelig takknemlig for det livet jeg får leve.

Først kan jeg jo meddele at den fredagen jeg gikk ut i ferie fikk jeg beskjed om at jeg var tatt ut til å løfte på vesteuropeisk mesterskap i Milano (Italia) i september! GØY! Så selv om det var kjempegodt med ferie og jeg hadde ekstremt godt av å koble skikkelig av (etter et mildt sagt hektisk år), er det så mye spennende på agendaen fremover at det også var herlig å være tilbake. Og ja, jeg tenker fortsatt år i skoleår, ikke kalenderår. Sommerferien er liksom det som skiller årene fra hverandre, haha. Uansett, nå starter andre halvdel av 2019 og min kjære nedtellingsapp viser at det første som skal skje er at jeg bytter jobb! Åh, det blir så spennende, gøy, utfordrende og bra – jeg gleder meg veldig! Deretter skal jeg altså løfte på mesterskap i Milano, en tur jeg også gleder meg veldig til. Og så, knappe fire uker etterpå er det regionsmesterskap i Askim, der jeg også skal løfte.

Det blir en skikkelig bra høst, det er jeg overbevist om! August og januar, det er månedene der startskuddet går av. Hodet mitt sprudler over av inspirasjon og motivasjon, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Derfor begynner jeg rolig, med dette innlegget for å gi en statusoppdatering og ønske alle velkommen tilbake fra sommerferien. Jeg håper dere har hatt det fint. Har dere gjort noe artig? Er dere klare og motiverte for høsten? Tenk at vi er i august allerede…

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
4 juli 2019 -- 19:25

Det er allerede nesten en uke siden NM! Tiden flyr! Først kan jeg jo si at det første bildet beskriver min opplevelse av NM ganske bra, til tross for at jeg ikke klarte hovedmålet jeg hadde satt meg. Det var riktignok et hårete mål, og skal man sette lista for skuffelse samme sted kan det fort bli skummelt.

140 kg knebøy og stevnepers! Ikke nok med det, men jeg misset på 140 kg først, og så tok jeg den. Det koster mye mentalt å hente seg inn etter et miss, og spesielt når det er mesterskapets første øvelse, da lurer man på om resten av dagen skal gå i samme spor. Men jeg klarte å snu det og er kjempefornøyd med det!

I benkpress hadde jeg null futt i kroppen og Fredrik påpekte også at jeg virket litt fjern. Så der ble det med 65 kg, noe jeg ikke er fornøyd med, men ettersom det er øvelsen jeg er minst glad i er det litt sånn “meh” hvis dere skjønner. Jeg ønsker selvsagt å bli bedre her, og jobber iherdig med saken! Bli med da, kroppen.

Markløft, min favoritt. Jeg kunne sikkert skrevet et innlegg om alle tankene rundt disse løftene, men kan forsøke å fatte meg i korthet.

Oppvarmingen har aldri føltes så bra i markløft før. Jeg er vant til at det kjennes utrolig tungt, men at jeg bare må stole på at kroppen klarer det. Men denne dagen hadde jeg ikke den følelsen i det hele tatt. Det føltes kjempebra og jeg var ikke i tvil om at det kom til å gå bra. DEILIG!

Siste oppvarmingsløft var på 160 kg, og jeg trodde faktisk Fredrik hadde lagt på feil vekt fordi det kjentes så bra. Talte og talte, det var riktig. Man har jo tre forsøk i hver øvelse, og det eneste man må ha bestemt på forhånd er hvor tungt man ønsker å starte. Så må man gå oppover derfra, men bestemmer intervallet selv. Åpningsløftet jeg hadde meldt inn i mark var på 170 kg. Da jeg meldte det inn var jeg litt nervøs, men etter den oppvarmingen var jeg ikke i tvil. 170 kg gikk helt kanon. Så da tok vi et 10 kg-hopp og meldte inn 180 kg på neste.

Jeg har aldri før utført et så pent og “raskt” løft på 180 kg! For en følelse!!! Bare det at grepet har blitt så mye sterkere er utrolig lettende. For et par år siden misset jeg jo en norgesrekord på 171 kg pga grepet. Det var så bittert at jeg har ikke ord. Men spesifikk trening har gitt resultater.

Så, selv om 180 kg gikk fint kjente jeg at jeg begynte å bli en smule sliten. Men med kun ett løft igjen var det bare å satse alt. Man må i utgangspunktet løfte tall som enten er runde eller ender med 2,5 kg eller 5 kg. Altså 180 kg, 182,5 kg, 185 kg, 187,5 kg, 190 kg osv. Men ved rekordforsøk kan man øke med så lite som 0,5 kg, og kan dermed velge litt “sære” tall. Vi meldte opp 188 kg. Forsøk på ny norgesrekord.

Løftet endte dessverre der. SE SÅ HØYT jeg fikk den! Åh! Haha, må jo bare være ekstremt fornøyd med at det nesten gikk, selv om jeg selvsagt gjerne skulle klart de siste cm. Men med 188 kg som drar deg fremover og nedover er det en smuuuule utfordrende å rette ut ryggen. Men fy søren, som jeg er sulten på å sette den ved neste anledning!

Jeg endte på 4. plass totalt, og var best i markløft. Faktisk, litt morsomt, den som kom på andreplass i markløft hadde sitt beste løft på 2,5 kg under det jeg hadde som åpningsløft. Så om jeg kun hadde klart det, hadde status fortsatt vært den samme. Ah, elskede markløft, vi to.

Husker fortsatt da jeg løftet 100 kg for første gang. Det var kjempestygt og føltes absolutt ikke bra, men det var så ubeskrivelig stas å løfte tresifret. At jeg nå løfter mer enn 180 kg er mer enn jeg begriper.

Jeg veide inn på 62,79 kg og løftet altså 385 kg totalt. Mitt nest beste resultat noen gang. Stevnepersen min totalt er 390 kg, fra NM 2018. Målet er 400 kg. For et lekkert tall!

Det er så deilig å kunne ha en stevneopplevelse som ikke var alt jeg ønsket, men som likevel var så artig og som ga bøttevis med motivasjon for veien videre. Jeg koste meg hele stevnet, det var så god stemning og jeg følte meg så bra. Til uken vet jeg hvilket stevne som blir mitt neste, og noen har uttrykt ønske om at jeg deler litt mer rundt treningen min, det kan jeg selvsagt gjøre – jeg har bare tenkt at det ikke er så artig for noen andre å lese om. Men jeg setter enormt stor pris på alle som har ønsket meg lykke til og som følger meg på denne reisen – vi er en så fin gjeng!

Sist, men ikke minst en stor takk til pappa for disse flotte bildene! Tenk at mamma og pappa tok turen helt til Stavanger, så hyggelig!

25 juni 2019 -- 7:56

Skal si tiden flyr! Spesielt når man har det bra og kalenderen er nokså fylt. Nå er det plutselig bare tre dager igjen til NM! Jeg reiser til Stavanger for å løfte, så jeg må sannelig begynne å pakke også.

Spent på dette stevnet, treningen har gått så utrolig bra de siste månedene, så jeg håper å få uttelling for det på plattingen! Vi er 16 stykker påmeldt i min klasse, og maks antall i en pulje er 14, så dersom alle møter må vi deles i to. Jeg tviler jo litt på at alle møter, men håper virkelig vi blir over 14 slik at vi kan ha to mindre puljer fremfor én stor. Mindre puljer betyr kortere pauser, og det er det jeg liker. Uansett må man pent akseptere og forholde seg til det vi ender opp med, så om det blir to puljer får det være en fin bonus.

Skal faktisk ta toget til Stavanger, og ble veldig positivt overrasket over hvor billig det var. Jeg tenkte at det er mer miljøvennlig, at jeg slipper å bytte flere ganger (flybuss – fly – buss) og forholde meg til så mange ulike tider og steder, i tillegg til at jeg på tog faktisk kan sette meg godt tilrette og få gjort en del. Macen blir med, jeg får skrevet, lest, sett på serier, slappet av… At det da var en så snill pris i tillegg var jo virkelig kjekt. Valgte komfortvognen, så jeg håper det blir en behagelig tur.

Nå skal jeg snart avgårde for å ta ei lita analyse av kroppssammensetningen. Ikke noe spesiell grunn annet enn at jeg digger å nerde med slike ting. Statistikk, grafer, tall. Jo mer, jo bedre!

Håper alt er bra med dere! Om noen ønsker å se løftingen på fredag vet jeg NM skal streames, jeg løfter fredag fra rundt 10/halv 11 en gang, skal prøve å huske at jeg må legge ut en lenke, gjør det i hvert fall på snap (kkamillak) og insta (kamillako). Send meg sterke tanker!

Av Kamilla | 1 Kommentar »
kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier