9 juli 2018 -- 10:54

Hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre det er viktig å vite når det kommer til å endre livsstil, men det aller, aller viktigste, og det som har dannet grunnmuren til at jeg har holdt vekten nede i stedet for å hoppe rett opp igjen (for tro meg, det hadde vært null problem) er at jeg vet min “hvorfor”. Jeg vet hvorfor jeg tar de valgene jeg tar, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Det er mine grunner, jeg kjenner dem og de er så dyptliggende at jeg ikke tviler på dem og andre ikke har sjans til å påvirke dem. Og la det være klart: det må være MIN “hvorfor”.

Andres grunner til å endre livsstil er deres grunner. Det er stor sannsynlighet for at flere av faktorene er like, men å bare kopiere en annens liste av grunner gir ikke samme effekt som hvis en setter seg ned og virkelig graver i seg selv for å finne sin “hvorfor”. Hva enn som er meningsfylt for deg. En nøkkelfaktor er her å være ærlig med seg selv, og har man et utgangspunkt man ikke er så stolt av kan dette være veldig tøft.

For noen holder det å vite grunnene, og la det være med det. For andre er det mye mer virkningsfullt å ha det skrevet ned, og for mange har det aller mest effekt dersom de kan se det. Enten det er et bilde, et sitat, en liste over faktorer, eller noe i den duren. Å ha det hengende på kjøleskapet, på ytterdøren, ha det som bakgrunnsbilde på mobilen… Det kan være man ikke helt vet hvor man selv er blant alle disse alternativene, og det er bare én måte å finne det ut på: prøve. Det endres jo også med tiden. Jeg hadde en liste på nattbordet før, som jeg leste på i ny og ne. Så hadde jeg et notis på mobilen, og til tross for at det var mer tiltak å åpne dette ble det til at jeg leste der oftere. Så har jeg gradvis gått over til at det holder at jeg vet det med meg selv, inni meg. Det har satt seg som en grunnmur for tilværelsen, og er ikke lenger noe jeg stiller spørsmål ved.

Jeg har ikke tenkt til å liste opp mine “hvorfor” her, men det første, øverste, viktigste punktet er hvordan denne livsstilen får meg til å føle meg. Det går langt forbi “jeg føler meg bra”. Det er en sterk følelse av selvsikkerhet, av god helse, en skikkelig velfungerende kropp, en sterk følelse, en modig, stolt og gledesfylt følelse. Og som jeg alltid påpeker: jeg hadde det bra før. Jeg har hatt en utrolig flott oppvekst, jeg har hatt det bra hele livet. Men den følelsen jeg har med meg selv nå, at jeg kjenner meg selv så godt som jeg gjør, at jeg vet hva jeg er i stand til å få til, at jeg tar så godt vare på kroppen min og hodet mitt, at det gir meg så mye energi til å gjøre alt jeg ønsker i hverdagen, og at det er en livsstil jeg vet er mulig å ha resten av livet. Det er noe for seg selv, og det kan rett og slett ikke beskrives godt nok med ord.

Heftige dietter, ekstreme treningsregimer og jakten på raske resultater… For all del, det funker for en kort periode. Jeg har jo prøvd det meste selv, i hvert fall når det kommer til ernæringsbiten. Jeg googlet ulike dietter, brukte penger på matplaner som jeg nå ser at var helt uforsvarlige, hadde en haug med regler. Noe av det har funkeat bedre enn annet og jeg har kunnet flere av oppleggene over en overraskende lang tidsperiode. Men det er fortsatt ingenting som kommer i nærheten av å gi den frihetsfølelsen av å ha funnet frem til dit jeg er i dag. Hvor balansen faller naturlig, hvor jeg vet at maten jeg får i meg faktisk gir kroppen min næring og som gjør at jeg våkner dag etter dag og kjenner meg skikkelig bra i egen kropp. Selvsagt, noen dager er ikke SÅ bra, men det er svært få av de “meh”-dagene. Og hele basen for hvorfor dette nå faller lettere enn noen gang er nettopp fordi jeg vet min “hvorfor”. Det er ikke noe jeg tenker over hver dag, det sitter naturlig og godt plantet i meg.

Om du har planer om å endre livsstilen din, om du kanskje allerede har begynt å ta noen steg i den retningen: kartlegg din “hvorfor”. Det gjør det lettere å holde kurs, og du starter en prosess med bevisstgjøring som vil være verdifull uansett hvor du ender opp. Du må gjøre dette for dine grunner, for i øyeblikkene hvor motivasjonen er redusert er det nettopp disse grunnene som gjør at du fortsetter.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
8 juli 2018 -- 9:05

Hallo der! Det virker som en liten evighet siden sist, vi er allerede godt inn i julimåned, og sommeren skinner bokstavelig talt over oss. Det lille oppholdet her skyldes rett og slett at jeg har trykket bånn gass på pedalen for “livet” aka sosiale aktiviteter utendørs, og dere som følger meg andre steder har nok fått med dere at jeg har kost meg stort! Langhelg på Senja, flotte turer i marka, bading både i innsjøer, elv, havet og en foss (!), samlinger og soling i parker og på deilige gressplener, sykkelturer i marka, og toppen av kransekaka: kjøpt både fancy støvsuger og Moccamaster! Haha, herlige greier. Fulltidsjobb og 1-2 timer trening hver dag har det selvsagt også blitt, men nå… Nå står noen uker med sommerferie for tur, og til en forandring skal jeg ikke bruke den til å lese til eksamen eller noe sånt, jeg skal bare KOSE meg.

Det kommer egne innlegg med bilder fra blant annet Senja og andre utflukter, men det tar litt tid å gå gjennom og det er ikke hver dag jeg prioriterer å åpne macen nå.

Som dere vet gikk årsenheten i personlig trening meget bra, og jeg har allerede fått tre jobbtilbud – uten å ha søkt på noe som helst. Skikkelig stas! Ingen av de tre er aktuelle, for jeg ønsker å forme ting mer på egenhånd. I vinter skrev jeg at jeg hadde tenkt til å åpne for noen plasser for kostholdsoppfølging over nett, og jeg fikk aldri sagt “start” for det kom nok forespørsler til at de plassene ble fylt opp. Om et par uker skal jeg få hjelp til å lage et enda bedre system for det hele, slik at jeg kan hjelpe flere når sommeren er over. Håper det høres fristende ut for noen av dere – jeg elsker virkelig å kunne hjelpe. Det har utviklet seg fra å kun være livsstilsendring og kosthold, til at jeg nå setter opp treningsprogrammer også. Vel, det har jeg gjort lenge, men kun for folk jeg kjenner, så jeg har kunnet øve meg. Ha dette i bakhodet dersom du kunne tenke deg å få et dytt i stjerten når vi starter på årets andre halvdel. Dersom jeg blir tilknyttet et sted og kan ha fysiske timer vil jeg selvsagt også gi beskjed om dette!

Husk at personlig trener eller oppfølging på noen måte kan være gøy å gjøre med andre. Dersom det er snakk om trening blir selvsagt denne tilrettelagt for at noen av øktene blir “parøker” og da får man kjenne på verdien av å pushe hverandre – det er virkelig effektivt! Utover det kan det være veldig motiverende å ha en man tar reisen med, også når det kommer til livsstilsendring eller vektreduksjon, har man et støttesystem rundt seg blir det med ett både lettere og mer motiverende. Når andre heier på deg presterer du som regel bedre, sant?

Bloggen vil nok ta form som mer treningsrettet i tiden fremover, med motivasjonstips, tips til treningsøkter, kostholdstips og triks osv. Har du ønsker til innlegg er det bare å si ifra, så skal jeg notere det. Første ønskeinnlegg er tips til studieteknikk, det kommer når semesteret starter igjen. Enn så lenge må dere ha en strålende søndag!

22 juni 2018 -- 7:50

Det føles som det er lørdag – jeg sitter hjemme på en fredagsmorgen. Om litt over en time starter ferden mot nord, og jeg gleder meg! Har pakket for alle årstider, i dette landet vet man jo aldri. Returnerer ikke før mandag kveld, så det blir en solid langhelg. Det er fortsatt slik at jeg hver eneste dag må smile for meg selv og minne meg på at jeg er ferdig på skolen, at jeg ikke trenger å lese og pugge hver eneste dag og at jeg kan si JA til å være med på alt jeg selv vil. I høst var det mer enn én gang jeg stilte meg spørsmålet om denne belastningen var en dårlig idé. Og nå er jeg så glad og stolt over å ha gjennomført, både fordi det har gitt meg masse kunnskap, mer utdannelse og nye bekjentskap, men også fordi jeg har lært så mye om meg selv og min kapasitet.

Er det én som er flink til å finne grunner til å belønne meg selv, er det meg. Så denne helgen blir første helgen hvor min nye kompis er med på tur: jeg har kjøpt GoPro! Flere jeg kjenner som har stusset og sagt “trodde du hadde det”, og jeg skjønner jo det – friluftsliv og foto er både typisk GoPro og typisk meg. Nå er vi forent, og håper å få lekt ordentlig sammen i tiden fremover. Neste uke får vi visstnok tilbake sydenvarmen her i Oslo, og jeg har allerede to badeavtaler i kalenderen, og da er det klart han må bli med. Må bare finne et navn, han kan jo ikke bare hete GoPro…

Treningen har gått veldig bra denne uken, men jeg savner allerede å utfordre meg ordentlig, så spørs om det ikke må innvilges en heftig økt eller to i løpet av denne åtteukersfasen.

Dagens tips må bli alle de ulike enkeltisene som har begynt å selges i miniversjoner for å ha i fryseren hjemme. Min favoritt er denne “Creme”-isen med sjokolade, den er betydelig mindre når man kjøper den i flerpakning, men det er en fin dessertporsjon på varme dager.

Da jeg kom hjem en dag tidligere denne uken lå en liten pakke og ventet på meg, og til min store glede var den fra en av mine favoritter. Caffeine & kilos, det er den ultimate kombinasjon. Kaffe og løfting, to av de beste tingene jeg vet om!

Vel, dette ble en litt rar og tilfeldig oppdatering, men jeg ville titte innom før jeg drar på tur. Jeg legger nok ut en del oppdateringer på instastory (kamillako) og snapchat (kkamillak) underveis, og så håper jeg at jeg får noen herlige naturbilder jeg kan dele med dere her neste uke. God helg så lenge!

17 juni 2018 -- 20:41

Første uke med “bare” fulltidsjobb og løfting – jeg har gjort så mye gøy og forskjellig på den ledige tiden, at jeg virkelig har fått kjenne på hvordan det er å være ferdig med studiene. Nå skal jeg sørge for å ha litt roligere uker, men det var herlig med en fullpakket uke med masse gøy og sosialt!

En av disse herlige tingene var planleggingsmiddag med Ingrid. Vi skal ut på reisefot førstkommende fredag, og jeg gleder meg så utrolig mye! Ferie! Fri! Nytt sted, med et av mine favorittmennesker.

Altså, har dere sett noe så innbydende og deilig? Kylling, søtpotet, mais, salatmiks, tomat, fetaost, agurk, rødløk, paprika, og ikke minst hjemmelaget tzatziki. Det var så godt, kunne spist det hver dag.

Ellers har jeg blitt intervjuet til en bok, vi har hatt styremøte i atletklubben, jeg har vært på ølfestival, og i tillegg gjort en rekke andre fine ting. Ikke minst har jeg startet på nytt treningsprogram! Første uke har gått veldig bra, men vektene har vært såpass lette, at ting nok må oppjusteres en smule de kommende ukene. Heller det enn å starte for hardt!

Hovedfokus for dette programmet er å øke styrken i forside lår, og generelt jobbe hardt for en bedre knebøy. Målet er alltid å bli sterkere i knebøy, benkpress og markløft, noe som tilsier å bli sterkere i hele kroppen, så nå skal musklene få gro med heftig mengdetrening. Det er min favorittfase, jeg liker å få jobbe ordentlig, ikke bare ta ett og ett løft, men faktisk få jobbe med repetisjoner og terpe teknikk. Sånn har det ikke alltid vært, før var jeg kun sulten på øktene med få og tunge løft, men etterhvert som tiden har gått har jeg lært meg å sette pris på alle de ulike øktene, for jeg vet hvordan øktene henger sammen og totalt sett er nyttige for hverandre.

To økter i uken med kroppshevinger, den ene der jeg skal ha 3 sett á 5 repetisjoner med sakte, eksentriske pullups. Altså at jeg hopper opp så haken kommer over stangen, bruker 5 sekunder på å senke meg ned, hopper opp og gjør dette for totalt 5 repetisjoner, før jeg har en pause og gjentar så det blir tre runder. Stølheten i biceps var solid dagen etter, haha! Det høres liksom ikke så tungt ut når man slipper å heise seg opp selv, men FEM sekunder føles som en evighet når du skal holde imot alt du har.

Jeg fikk det nye rekorddiplomet mitt på fredag, det er stas. Jeg er ikke fornøyd med vekten som ble løftet, så motivasjonen for å bli sterkere og bedre i markløft er definitivt høy. For all del, det er en solid vekt, men når jeg vet jeg har løftet mer mange, mange ganger, er det ikke tilfredsstillende å ikke få utløp for det. Uansett veldig artig med diplom!

Jeg føler den rekorden bør bli over 180 kg i 2018. Er dere ikke enige?

Håper helgen deres har vært avslappende og fin, og at dere er klare for en ny uke med nye muligheter. Det er jeg!

10 juni 2018 -- 19:59

Hvor skal jeg begynne…? Utslitt, utrolig glad, litt trist, veldig lettet, ganske forvirra. Hodet mitt jobber på høygir for å finne ut hvilket humør som skal gjelde, for nå har det blitt mye på én gang. Forrige tirsdag hadde jeg eksamen, den gikk kjempebra. På lørdagen løftet jeg på regionsmesterskap og tok ny norgesrekord i markløft. Knallgøy! Dagen etter hadde jeg muntlig eksamen i coaching og kommunikasjon, den gikk fantastisk bra. På torsdag tok jeg laktat-, Vo2 maks- og makspulstest, det skal jeg skrive et innlegg om. Så, for noen dager siden… Sovnet mormor inn… I dag har jeg hatt praktisk eksamen. Den gikk knallbra, og dette betyr at jeg har fullført utdannelsen min! Ikke rart hodet sliter med å henge med, jeg føler ikke jeg har fått fordøyd den ene tingen, før den neste har banket på. Og det at noen går bort, selv om det er ventet, er fortsatt så trist. Velger å tenke at hun har det bedre nå. Jeg besøker morfar sin grav nokså ofte, og tenker det blir hyggelig å besøke dem sammen igjen. Selv om det hele også føles rart. Å bli borte.

Fulltidsjobb, fulltidsstudier, løftingen og så skulle ha et sosialt liv ved siden av… Det har vært en totalbelastning jeg ikke helt skjønner hvordan jeg har klart. Men det har jeg, og nå er jeg ferdig! Det er så deilig, for en mestringsfølelse. Den ville ikke kommet uten det harde arbeidet.. At både hode og kropp har levert så bra, er jeg veldig takknemlig for. Ingen sykdom! Fremgang på trening, herlige opplevelser, gode minner, nye bekjentskaper, masse ny lærdom og ikke minst en egenutvikling jeg kan ta med meg resten av livet. Nå skal jeg nyte å “bare” ha fulltidsjobb og treningen – jeg føler jeg har et HAV av fritid fremover, og jeg har den ene avtalen etter den andre, med bare morsomme og herlige ting. Det å sette seg ned for å blogge uten å måtte ha dårlig samvittighet for at tiden kunne blitt brukt på skolearbeid… Nei, dere, dette blir bra! Jeg skal bli så flink til å slappe av! Glad for at jeg har testet kapasiteten min, og glad for at jeg kan redusere utnyttelsen av den nå.

Det var en som etterspurte et innlegg om studieteknikk for helsefag. Jeg har laget et før, da jeg tok bachelorgraden min i markedsføring, og de to studieretningene er såpass ulike at jeg helt klart skal lage et innlegg om hvordan jeg har gått frem denne gangen. Har tatt bilder underveis, og skrevet ned noen punkter, må bare få snekret alt sammen.

I morgen begynner jeg på nytt treningsprogram, det gleder jeg meg til. Fredrik og jeg har lagt motiverende og artige planer for løftingen fremover, i tillegg til at det blir noen endringer i kostholdet. De har jeg allerede tjuvstartet på, og jeg kan gjerne dele litt av det med dere, om det er ønskelig.

Men nå. Nå blir det is og så søvn. Vi blogges mer hyppig fremover, det ser jeg veldig frem til!

Rett etter eksamen i dag. SÅ glad!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
5 juni 2018 -- 20:33

FOR en helg!!! Jeg tror ikke helt det har gått opp for meg, for denne helgen har vært utrolig innholdsrik og jeg har oppnådd flere ting jeg har jobbet for i mange måneder.

Vi kan starte med regionsmesterskapet i styrkeløft. Målet mitt var en plass på pallen, løfte over 70 kg i benkpress og ta ny norgesrekord i markløft. Alle tre kan sjekkes av for!

Jeg veide inn på 62,4 kg, og beste løft ble 132,5 kg knebøy, 72,5 kg benkpress og 173,5 kg markløft.

Knebøy gikk helt ok. Med tanke på hvor god treningsperiode jeg har lagt bak meg ble jeg skuffet over at jeg ikke klarte å prestere bedre. Men 2,5 kg bak stevnepers er ikke dårlig heller.

I benkpress åpnet jeg på stevnepersen min: 70 kg. Og det var så utrolig gøy å kjenne at den vekten bedre enn den noen gang har gjort på stevneplattingen. 72,5 kg gikk også fint, og ble dermed ny stevnepers. Misset på 75 kg, men det gikk meg egentlig hus forbi for jeg var så glad for å ha perset.

I markløft åpnet jeg på det som har vært en mental sperre for meg: 165 kg. Det var den vekten jeg skulle åpne på i Luxemburg i høst, og som jeg ikke klarte, og dermed ble stående uten resultat. Å takle den hendelsen kostet meg svært mye, og jeg har i stor grad unngått den vekten. Jeg har jo løftet mer mange, mange ganger siden den tid, uten problem. Men selve tallet 165 har jeg vært veldig sårbar for. Fredrik og jeg bestemte at det skulle være åpningsvekten min, og til min store (positive) overraskelse hadde jeg null sperrer for å ta det løftet på plattingen. Det var så deilig! Med bedre tempo og teknikk enn noen gang. Ah, jeg vant over den. En stor, stor seier i seg selv. På andreløftet satte jeg ny norgesrekord på 173,5 kg, og selv om jeg gjerne skulle hatt med meg sisteløftet på 177 kg også (var bare noen få cm unna) blir det nytt norgesrekord-diplom, og jeg synes det var så artig å være tilbake på “scenen”.

Fredrik var med som laglederen min, Dag var med som moralsk støtte og fotograf og det kom i tillegg flere andre for å se på, heie og støtte – er så takknemlig for den støtten!

På søndag hadde jeg muntlig eksamen i coaching og kommunikasjon, og det kunne rett og slett ikke gått bedre. Utrolig gøy! For en helg! Nå er jeg i gang med en hektisk uke på jobb, og leke/testuke på trening (inkl. vo2-maks og laktattest!) før det blir nytt program og nytt kapittel fra neste uke av.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 173,5 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier