8 mars 2020 -- 11:50

I går løftet jeg på mitt første styrkeløftstevne for året! Gøy å være tilbake på plattingen, etter fem måneder uten noe stevne. Jeg har hatt en veldig god treningsperiode den siste tiden – fy søren som jeg har kost meg! Så det er viktig for meg å huske det, at et stevne forteller noe om formen én dag, treningsresultatene over tid er det som sier noe om formen totalt sett. Jeg er fornøyd med begge aspektene, men hadde et håp om et noe bedre resultat i går. Med det sagt, at jeg kan tangere min beste totalpers på en ikke-optimal dag, det gir enormt mye håp og motivasjon for tiden fremover. Jeg har ikke løftet så mye på et stevne siden høsten 2018!

Det er egentlig bare knebøyen jeg ikke er så fornøyd med, der ble jeg stående med 135 kg, som er et godt stykke unna mitt beste. Men det var teknisk feil, ikke styrken, så det er en god ting å ha i bakhodet. Det er hakket lettere å endre det, og kunne overføre styrken til en endret teknikk, synes jeg. Blir gira bare av å skrive dette, haha.

Benkpress, der fikk jeg ENDELIG løftet 70 kg på stevne igjen. Og det gikk så lett! Så i ettertid ble jeg litt bitter for at jeg ikke tok åpningsløftet litt høyere (startet på 65 kg, deretter 67,5 kg og så 70 kg), slik at jeg kunne hatt sisteløftet på mer. Men jeg kunne jo ikke vite at det skulle gå så bra, og med tanke på at 67,5 kg var det meste jeg løftet på et stevne i 2019, ville det vært nervepirrende å skulle ha åpningsløftet på den vekten. Så dette lover meget godt! Se smilet på bildet til høyre – det sier sitt.

I markløft tok jeg stevnepers!!!! DET smakte godt. Åpnet på 175 kg, tok 185 kg på andreløftet. I styrkeløft kan man høyne med 2,5 kg av gangen, og med tanke på at 181 kg var min stevnepers så kunne jeg tatt pers med 182,5 kg også, men helt ærlig så streifet ikke tanken meg før etterpå, for jeg var så skråsikker på at 185 kg skulle gå. Og det gjorde det jo! Haha! Kjempeartig.

Jeg prøvde meg på 190 kg på sisteløftet, og fikk stanga over knærne, men da hadde jeg ikke mer futt i meg, og måtte gi opp. Men likevel, styrken har tatt et herlig byks der de siste månedene, og jeg vet hva jeg må jobbe med for å få 190 kg og mer på neste stevne. Det er faktisk helt absurd å tenke på at jeg kan skrive disse høye tallene som en helt normal ting. Jeg husker mitt første forsøk på 100 kg som om det skulle vært et par uker siden – teknikken var helt krise, men jeg fikk kjempet vekten opp. DEN mestringsfølelsen! Når jeg varmer opp til markløft nå så tar jeg først fire-fem reps på 70 kg, og så noen reps på 120 kg. Det er bare så sprøtt å tenke på hvor fort dette har gått, sånn egentlig. Ah, det er gøy! Og jeg er så glad jeg har dokumentert hele reisen, for det er gull verdt å se tilbake på, spesielt når man får et litt smalt syn på det og lett glemmer å tenke helheten.

Stevnet var kjempegøy, til tross for at det var ISKALDT i lokalet. Ikke optimalt når man skal prestere og forsøke å holde varmen. I markløft hadde jeg ikke følelser i føttene, for jeg var så kald. Haha, uff. Det var veldig fine lokaler å løfte i, og det var herlig stemning blant publikum.

Dette ble en god start på stevneåret 2020. Jeg er meget optimistisk for resten av året, og gleder meg til å få ut enda mer av det jeg vet jeg er god for! Men først og aller mest gleder jeg meg skikkelig til å komme tilbake til ordentlig trening igjen. Det er heldigvis det jeg liker best; det treningen gir meg på daglig basis!

Rene terapien å skrive dette innlegget, det fikk meg til å gå fra ganske fornøyd til skikkelig fornøyd. Takk, bloggen.

25 februar 2020 -- 9:43

Okei, dere, nå er det på tide med en oppdatering her. To måneder siden sist, det må ha vært den lengste bloggpausen min? Ingen spesiell tanke bak egentlig, og det har vært utrolig hyggelig at noen har etterlyst innlegg. Vi har straks rundet av årets første to måneder, og jeg kan ikke annet enn å si at det har vært to knallgode måneder. Så mye som har skjedd! Jeg har holdt mitt første foredrag om livsstilsendring, hvor stas er vel ikke det?!

Tenker vi kjører på med et aldri så lite innlegg med litt godt og blandet fra den siste tiden. Vi starter med mat og drikke!

Jeg er veldig glad i saft, og disse to nyhetene har hoppet rett inn blant favorittene.

To andre favoritter er denne Skyr mini med bringebær, egentlig ment til barn, men jeg blir fortsatt spurt om legitimasjon på polet, så jeg tenker jeg kvalifiserer. Sigdal-knekkebrød med havsalt, smurt med Phildadelphia, hamburgerrygg og agurk – så enkelt, men SÅ godt!

IS! Jeg er en iselsker, uten tvil. Og jeg synes det er gøy å teste nye ting, spesielt når næringsinnholdet er noe tilpasset. Her ser dere min vurdering av de nye Dream-isene uten tilsatt sukker. Frappe delight ble uten tvil favoritten. Og paprika da. Livets grønnsak.

Tenk så mye jeans-markedet har utviklet seg på få år. Her om dagen skiftet jeg fra tights til disse jeansene for å gå tur etter trening, haha, det sier sitt om hvor komfortable disse er. Kan virkelig anbefales! Og nye joggesko i den fineste mintfargen, ah.

Dere kjenner meg; ut på tur, aldri sur! Og la oss ikke begynne å snakke om hvor urovekkende det er at vinteren meldte avbud, men når det først ble sånn kan jeg jo si at jeg føler jeg har utnyttet det godt. Å kunne gå tur i joggesko er jo luksus i seg selv.

Plantene her hjemme utvikler seg altså i en fart som jeg knapt klarer å begripe. Veldig gøy for en som begynte prosjekt “grønne fingre” for bare halvannet år siden og ikke ante noe om temaet. Nå har jeg gitt bort flere planter, for jeg synes det ble for mye. Noen store klassikere står dog igjen, og blir mer og mer majestetiske.

Har hatt så mye god kvalitetstid med de fantastiske menneskene jeg er så heldig å ha i livet mitt, både små og store. Gode samtaler, hyggelige stunder, latterkramper på rekke og rad og i det hele tatt fine øyeblikk som beriker livet.

Vi har hatt nyttårsbord med løfteklubben, jeg har vært på årsmøte i Østlandet vektløfterregion og både egen jobb og verv har gått veldig fint. Ganske stor kontrast fra starten på 2019 til 2020, i fjor var jeg så utslitt og urolig. Har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for å ikke ha det slik nå.

Løftingen går helt fenomenalt bra, og det er så gøy at jeg knapt vet hvordan jeg skal uttrykke det. Den mestringsfølelsen, den gleden, den både fysiske og mentale styrken, den støtten jeg får, altså… Her står jeg med 197,5 kg i hendene. 197,5 kg markløft, dere. Det er så sprøtt, det. Nesten 200 kg! Det har jeg sagt at skulle være målet for livet, men nå har det blitt målet for året. Kanskje målet før sommeren?! Haha, fatter det ikke. Dette var sist fredag, så bare noen dager siden. Jeg er så stolt! Og jeg bare gleder meg over prosessen og det å legge inn solid arbeid for slike resultater.

Jeg vil gjerne høre litt mer om hva dere ønsker å lese av innhold her inne. Hverdagslige ting? Min trening? Egne temaer? Mine tanker om et eller annet?

I tillegg har jeg omsider kommet meg på Tise, under navnet @kamillakk. Jeg har foreløpig på sånn at jeg kun selger til folk i Oslo, og det er ene og alene fordi jeg synes det høres så styrete ut å skulle sende. Det er sikkert feil, så hvis noen har erfaringer å dele så vil jeg gjerne høre. Har en stor pose med ting jeg skal legge ut så fort jeg får tatt bilder av det.

Dette var hyggelig! Jeg har savnet deg, bloggen.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
23 desember 2019 -- 16:49

Er du av de som elsker julemat og synes det er årets mathøydepunkt og ferdig med den saken; flott! Det er dog ikke alle som har det på samme måte, og grunnene kan være mange. Min første oppfordring i dette innlegget er “mind your own business!” Det er alt for mange som gruer seg til matpresset de opplever i julen. Jeg har fått spørsmål om jeg har tips til unnskyldninger så man kan slippe forsyne seg mer enn man er komfortabel med. HVA? Er ikke det grunn nok? Hva er det med folk? Selvsagt skal det være opp til deg hva du velger å spise. Det er det for øvrig ellers i året også.

Men jeg kan ikke sitte her og si hvordan andre skal behandle dere, og at det handler om å respektere menneskene rundt, det kommer vi dessverre ingen vei med. Sprøtt nok. Derfor vil jeg heller komme med noen tips til hvordan dere kan tenke og handle rundt julematen, for å forhåpentligvis finne deres egen balanse i det hele.

1. La måltidene utenom “julemåltidene” være vanlige. Følg din rutine for mat ellers, slik at majoriteten av maten du får i deg er sunn og næringsrik. Om du spiser middag med familien på julaften, brunsj første juledag og er i to familieselskaper, så er det totalt fire måltider. Si at dette er over fire dager, og at du spiser tre hovedmåltider hver dag. Da er det snakk om fire av seksten måltider. Og kanskje blir frokosten så sen enkelte dager at frokost og lunsj går over i hverandre, og det heller er rom for mellommåltid før middag. Si at det da blir en banan, en skyr og et par knekkebrød med proteinrikt pålegg. Skjønner du tegninga? Hvis de sosiale måltidene med julemat er de måltidene der du kanskje spiser litt mer enn normalt, men så går resten av dagene som vanlig, da er det ikke noe jeg ville tenkt mer på. Det er når det sklir ut og blir fire-fem dager med ren fråtsing at du vil måtte ta konsekvenser av det i form av at du mest sannsynlig vil føle deg noe “tung” i kroppen. Og skjer det? På ingen måte noe krise! Det kan man jobbe med å stabilisere igjen. Men for egen selvfølelse og opplevd velvære vil jeg absolutt anbefale å forsøke å opprettholde en slik balanse. Blir det hele romjulen med usunn mat flere ganger om dagen vil det være vanskeligere og litt mer jobb å finne tilbake. Kjenn etter, er du sulten? Er du mett? Har du lyst på mer mat eller er du egentlig ganske fornøyd? Bare du har fasiten.

2. Vær i aktivitet! Du kan fint ta treningsfri dersom treningssenteret er stengt eller du har mye sosialt på agendaen denne uken, men husk også at med økt mengde søvn og økt mengde mat er det perfekt å få utnyttet det til et par treningsøkter med god futt! Og er det ikke rom for det: få inn skrittene dine. For fordøyelsen har hverdagsaktivitet stor betydning, og med den uvante maten er et samarbeidsvillig fordøyelsessystem ekstremt verdifullt. For de med byjul kan det være kjempehyggelig å nyte joggeskoværet som er i store deler av landet, og for de på fjellet eller steder med skiføre: husk solkrem og god tur! (Send meg snap av den magiske vinternaturen!)

3. Helt konkret ved julemåltidene: spist med bevissthet. Nyt maten, ta deg tid til å være tilstede. Husk at du ikke trenger å rulle av stolen etter hvert måltid. Hygg deg med gode mennesker, og la DET være essensen. Hvor mye noen spiser, hvor lite noen spiser, hvor fort noen spiser, hvor mange porsjoner noen spiser, hvor mette noen er… Det er så mange faktorer som er helt unødvendig å kommentere. Summen av det hele er: det er DU som skal leve med DIN kropp. Spis, nyt maten og kos deg, men husk at du ikke trenger å spise enorme mengder eller fråtse ustoppelig for at det skal bli en god jul. 

Denne teksten er nesten direkte kopi av svaret jeg nettopp ga til en jeg følger opp med kosthold og trening. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke opplever et slikt press i min familie, og det er jeg så glad for. At man selv bestemmer hvor mye mat man vil ha, hvor mange ganger man forsyner seg, tempoet man spiser i… Så lenge vi alle koser oss, nyter maten, nyter tiden sammen og har det fint rundt bordet, så er jo essensen av julen i skjønneste orden. Tenker jeg da…

Mange vil kanskje si at man nesten ikke skal snakke om dette, at folk er hysteriske. Det må du gjerne mene, men husk at dette er et kjempesårt og omfattende tema for mange. Støtte og forståelse vil gjøre oss sterkere sammen.

Jeg vil rette en stor tanke og sende en digital klem til alle som er alene i julen. Jeg får tårer i øynene bare jeg skriver dette, og synes det er en ufattelig ubehagelig ting å tenke på. At så mange gruer seg til denne tiden, samtidig som så mange lovpriser denne tiden. Kontrastene er store. Jeg er så utrolig takknemlig for familien min, for tryggheten i livet mitt og for at jeg har det så godt. At jeg har vokst opp i et hjem med kjærlighet, hvor jeg aldri har enset at det har vært alkoholservering i julen, at jeg alltid har følt meg trygg, hørt og ivaretatt. Det er vondt at det ikke er en selvfølge i alle hjem.

Med det ønsker jeg dere alle en god jul og juletid. Håper dere alle får dager fylt med glede og ro!

Av Kamilla | 8 Kommentarer »
24 november 2019 -- 18:59

Videreutdanningen jeg tar er samlingsbasert, og denne uken har vi hatt samling. Tirsdag til fredag, 9 til 17. Det har blitt lange dager, med jobb fra 7-9, undervisning til 17, i tillegg til treninger og alt annet. Men det har vært en knallbra uke, jeg ELSKER å lære og å få utvikle meg. Treningen har gått sånn skikkelig, skikkelig bra – det gjør meg så glad!

Mine fire bilder fra skoleuken, haha. Ser ut som jeg går i barnehagen! Men nei, dette har vært for å sette kommunikasjonsferdighetene våre på prøve. Veldig gøy og lærerikt. I emnet “selvledelse” hadde vi også det jeg kalte for gruppeterapi. Jeg har aldri vært i gruppeterapi, men jeg ser for meg at det er slik det foregår. Vi satt i en sirkel og én og én presenterte noe de jobber med for å utvikle med egen personlighet eller eget liv. Og så ble det en diskusjon rundt hver person, med hva de andre i gruppen tenkte om saken og hvordan de ville gått frem for å trene på de nevnte tingene. Vi er en liten gruppe, så det blir veldig personlig og intimt, og desto mer lærerikt! Også blir man helt kokt i hodet på slutten av hver dag, for det er så mye å ta inn.

Har som sagt hatt mange gode økter denne uken, men fredagsøkten toppet alt. 130 kg x5 reps i knebøy, det er en solid repspers der på hele 93% av stevnepersen min. I markløft ble det 171 kg x3 reps, som er 94% av stevnepers. For dere som ikke har noe forhold til prosentene; det er mye! Og det lover veldig godt for stevnene i 2020. Jeg konkurrerer jo i tre løft, og det som toppet det hele:

3 repetisjoner på 71 kg i benkpress!!! Jeg tror ikke dere kan forstå hvor ekstremt stas det var. De siste stevnene har jeg løftet 67,5 kg som maksløft, og på NM i juni var tyngste benken min på 65 kg. Og nå 3 reps på over 70 kg?! Åh! Jeg har “stått fast” i benkpress i flere år, og det er derfor ekstremt gøy at det nå faktisk går solid fremover. Motivasjonen sprenger nesten, og jeg gleder meg utrolig mye til å bygge videre på dette.

Nå som jeg har svært høyt volum i løpet av uken har jeg forventet at markløften ikke kom til å gå så bra, for det er erfaringen fra tidligere, at den ikke restituerer seg i superfart – slik resten av kroppen min gjør. Men sannelig, nå henger den også med på leken, så det går fremover der og. Kroppen kjennes skikkelig sterk og bra – det er helt nydelig!

Apropos å få kroppen til å føle seg bra. Hva man putter i den har mye å si for hvordan man føler seg over tid. Jeg spiser helt likt som vanlig, med vanlig/naturlig mat. Kostholdet er ikke i en spesiell kategori, det er helt vanlig mat du får kjøpt på enhver matbutikk. Det var en som spurte meg om jeg fortsatt spiser mye paprika. Det spørsmålet trenger dere aldri lure på. Fra jeg gikk i barnehagen, til den dag i dag, og mest sannsynlig i all tenkelig fremtid. Rød paprika. Hver dag. Noen ganger skeier jeg ut og spiser to på én dag. Man lever jo bare én gang!

I dag ble det en tur innom Plantasjen for å plukke opp et par nye potter og litt annet. Plantene elsker fortsatt å bo i denne leiligheten, og vokser i rekordfart. I dag ble min monstera variegata pottet om. Den har vokst solid etter at jeg fikk den som en avlegger med ett blad i februar i år. Gøy å se de utvikle seg så fint når jeg egentlig knapt gjør noe som helst. Gir dem vann én gang i uken. Så gjør dagslyset resten av jobben.

Nå skal jeg lese mer om selvledelse og hvordan man kan “peake” livet enda mer. Kanskje noe å skrive et innlegg om? Jeg synes i hvert fall sånt er kjempegøy!

Hvert ord i overskriften starter på P. Det er sånt jeg blir fornøyd med…

16 november 2019 -- 9:07

Har jeg blitt student igjen. Jobber fortsatt fulltid altså, men dere vet meg; skulle gjerne studert i evig tid, det er så gøy å lære og utvikle seg. Skal sannelig sjekke hvor mange studiepoeng jeg har en dag, haha. Emnene dette semesteret er merkevarebygging og selvledelse, helt opp min gate!

Jeg har vært i Graz i Østerrike. Og Maribor i Slovenia. På tur med jobben, og Graz kunne jeg virkelig tenke meg å dra tilbake til på ferie.

Fra å være i en musestille sal med rundt 250 studenter som satt/sto i grupper på 4-5 stk per bord, høyst konsentrert med hvert sitt lik på som de obduserte, til å dra på vinsmaking… Da snakker vi kontraster og inntrykk som hodet aldri, aldri, aldri kommer til å glemme. Jeg vet ikke med dere, men jeg hadde aldri tatt i et lik før. Ei heller sett inni en ekte menneskekropp, under ribbeina, i halsgropen, beveget på en ekte arm. Ord blir rett og slett fattige (og å ta bilder var selvsagt uaktuelt). Standardskjelettet i plast fra jeg studerte anatomi blir liksom ikke helt det samme. At legestudenter og de som skal obdusere får muligheten til å jobbe med ekte mennesker er rett og slett helt fantastisk. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette, men ja, sterke inntrykk, fantastisk å ha fått oppleve. Takknemlig for å ha fått være med til Graz!

Soloppgangen på en av morgenturene i Graz. Nydelig start på dagen!

Du vet du har fløyet mange “småfly” på rad når du kommer inn i et fly med tre seter på hver side og føler du har gått ombord et cruiseskip.

Denne krabaten begynte å få litt vel mange barn i potten sin, så jeg skilte dem. Ga bort én, og de to andre venter på sine nye potter. Den ene av dem skal adopteres bort til Sogndal, faktisk!

Treningen går helt fenomenalt bra! Dere som følger med på Instagram (kamillako) eller som kjenner meg har sikkert fått med dere at kroppen responderer ekstremt bra på den høye treningsmengden jeg har nå. Har trent så heftig én gang før, og da skjedde det samme. Vanvittig gøy, kroppen føles helt fantastisk og jeg elsker å kjenne meg sterk!

Jeg trener ingen tunge enere disse månedene, laveste antall repetisjoner på knebøy, benkpress og markløft er 3 reps. Ligger som regel mellom 8 og 4 reps. Dette for å bygge muskelmasse og øke kapasiteten. De siste stevnene har 67,5 kg vært maksløftet mitt i benkpress. I går tok jeg 3 reps på 70 kg!!! Sist jeg løftet 70 kg var i august, og det var én rep. Ååååå, jeg gleder meg stort til stevneåret 2020!!! Og jeg gleder meg enda mer til å legge inn arbeidet i forkant! Får lekt litt med vektløfting også, kjekt med litt eksplosiv trening i all den seige mengden med styrkeløft.

Ref. studentlivet. Selvledelse, som virkelig er “mitt” fag, er så gøy! Å utfordre hvor ærlig man er med seg selv, sette seg mål, utvikle seg, gå utenfor komfortsonen, ta ansvar… LOVE IT!

Har selvsagt vært på mange flotte turer i høst også. Fargene og lyset gjør noe med en!

Utsikten fra Vettakollen er noe for seg selv. Herlige Oslo!

Noen nye innkjøp; et par knallgode joggesko til meg og en nyyyyydelig babyshower-gave til Hilde. Å handle babyting kan man jo nesten begynne å grine av, det er så mye søtt! Det måtte selvsagt bli noe med Ole Brumm.

Vi har også hatt en seks ukers skrittkonkurranse på jobb. Laget mitt vant og jeg vant individuelt. Har ikke gått noe mer enn vanlig, men så går jeg jo rimelig mye fra før, så det var artig. Hverdagsaktivitet er så viktig og så verdifullt!

Så, det var en brøkdel av det som har skjedd den siste tiden. Livet er bra! Fraværet herfra skyldes rett og slett at jeg har kommet helt ut av rutinen etter det gikk så lenge mellom de siste innleggene. Jeg har begynt å skrive på flere innlegg til “tematirsdag” og håper å få dreisen på rutinen der igjen. Kom gjerne med ønsker eller tips til temaer. Håper alt er bra med dere!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
1 oktober 2019 -- 18:36

Bedre sent enn aldri? Nesten en måned siden sist, det var virkelig ikke planen. Siden sist har jeg løftet på et internasjonalt mesterskap i styrkeløft, jeg har begynt i ny jobb, jeg har trent for å nå en ny formtopp til regionsmesterskapet i styrkeløft, jeg har blitt student igjen, og i tillegg har livet skjedd med alt det sosiale, det har blitt turer i høstværet, og jeg har hatt den mest fantastiske perioden søvnmessig. Veldig, veldig mye bra med andre ord. Livet smiler!

Så, vi får jo ta en liten tur med tidsmaskinen vår, tilbake til første helgen i september. Milano, Italia. Vesteuropeisk mesterskap i utstyrsfritt/klassisk styrkeløft. Det er uten tvil den beste stevneopplevelsen min noen gang. Jeg har aldri følt meg så sterk, energisk, fokusert, tilstede og hatt en så god flyt på et stevne før. Jeg har heller aldri gått fra et stevne og tenkt “jeg kunne lagt på mer!” og det var veldig rart. Jeg er vant til at det blir miss i minst ETT sisteløft (man har tre forsøk per øvelse) fordi jeg har prøvd meg på en pers eller noe. For å forklare det kort: jeg innså ikke hvor sterk og bra jeg følte meg før det var for sent. Og på én side var det litt surt å innse, men på en annen side var det utrolig godt å føle at jeg har så mye mer i tanken og at jeg virkelig koste meg med løftingen den dagen.

Tallene ble som følger:

  • Veide inn på 62,67 kg.
  • Knebøy: 135 – 137,5 – 140 (tangering av pers)
  • Benkpress: 65 – 67,5 – 67,5 (nr to ble underkjent pga teknikk, men selve løftet gikk lett)
  • Markløft: 165 – 170 – 175
  • Totalt 382,5 kg og mitt tredje beste resultat noen gang (med 385 og 390 som beste).

Jeg er mer eller mindre sikker på at om jeg hadde hatt en lagleder som kjente meg og min løftestil så hadde hoppene blitt noe større. Jeg følte at jeg kunne klart ytterligere ett forsøk i alle tre øvelsene. Med det sagt hadde jeg en kjempetrivelig lagleder, og han hadde samme fokus som meg: ha det gøy! Alle vektene som ble meldt opp var jeg med på å bestemme. Og kjære vene, så godt jeg hadde av en SÅ positiv opplevelse. Også på et internasjonalt stevne, med kameraer rett foran seg til streaming, engelske signaler (man får signaler for løftingen, for eksempel i benkpress: startsignal, pressignal og “på plass”-signal), annet klima, dommere og jury i svært formell stand, og i det hele tatt er alt større og mer profesjonelt enn noe her hjemme. Veldig takknemlig for at jeg fikk være med!

I tillegg til at egen løfting gikk så bra var det deilig å bo på hotell for noen dager, tilbringe tid med så mange flotte mennesker (FOR et samhold<3), spise god mat, trene, gå i shorts og t-skjorte, og rett og slett ha litt ferie.

Ikke bare er det individuell konkurranse, men også lag. Hvert kjønn fra hvert land er et lag, og vi norske jentene kom på tredjeplass av de utstyrsfrie løfterne. Italiensk pizza var på sin plass etter løftingen.

Jeg løftet altså i Milano 5. september, og 5. oktober (førstkommende lørdag) løfter jeg på regionsmesterskap. Og SÅ blir det mengdetrening i noen måneder – jeg ser VELDIG frem til begge deler. Og nettopp fordi jeg gikk fra stevnet i Italia med “mer i tanken” håper jeg at jeg klarer å gjenskape den godfølelsen jeg hadde og få vist at jeg er god for enda noen flere kilo på stanga.

kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier