18 mai 2018 -- 14:07

Jeg tenker stadig vekk over hvordan handlingsmønsteret mitt og tankemønsteret mitt har endret seg og utviklet seg de siste årene. Fra å være overvektig til å ha den livsstilen, vekten og formen jeg har nå. For min del føles det som at alt er endret, men ser jeg ut er det faktisk nesten ingenting som er endret. Utvalget i butikkene er ikke drastisk endret. Matvarene jeg spiser nå var fullt tilgjengelige på den tiden. Prisene på matvarene er ikke drastisk endret, og på den tiden betalte jeg jo ikke maten min selv uansett. Det var ikke noe vanskeligere å få tak i de sunne matvarene, de var i samme butikk som de usunne var i. Nøyaktig slik det også er i dag.

Det var rett og slett opp til meg, jeg kunne ta valgene selv. Selvsagt brukes markedsføring i høyeste grad for å få flest mulig til å kjøpe mest mulig, men fordi det dufter nystekte boller MÅ man ikke kjøpe dem, og fordi man har godteri ved siden av seg når man står i køen ved kassa MÅ man ikke legge det i handlekurven. For min del handlet det i svært, svært stor grad om å selv klare å ta ansvar for egne valg. Dette var vanskelig å innrømme for seg selv, det var mye lettere å skylde på butikkene eller andre. Jeg måtte bare. Det er jo fredag. Jeg fortjente det. Man må jo leve litt. Remsen er lang.

Litt i samme tråd husker jeg at jeg synes rådene til Helsedirektoratet var så teite. De funket jo ikke, jeg kunne rådene på rams og jeg var fortsatt overvektig. Jeg løy for meg selv ved å automatisk trekke koblingen at fordi jeg visste om rådene, fulgte jeg dem på en måte også. Det er jo to vidt forskjellige ting. Ja, å vite er et godt steg på veien, men lever du ikke deretter hjelper det lite. Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de faktisk har fulgt de rådene på sikt? Ikke bare for et par dager eller én uke. Det blir som å få verdens beste og optimalt tilpassende treningsprogram for å la det ligge på kommoden hjemme, og aldri dra på trening. Du vil ikke veltrent av det. Du har ikke løpt et maraton fordi du var påmeldt til det. Du har ikke nødvendigvis forstått noe bare fordi du har lest ordene. Skjønner dere hvor jeg vil? Vi bestemmer over oss selv. Det kan være overveldende og det kan til tider føles som et enormt ansvar, i tillegg til at det er så utrolig lett å dra en hvit løgn for seg selv, det går jo ikke utover noen andre. Men at vi bestemmer over oss selv gir også en enorm makt, og klarer vi å kartlegge brikkene til å gjøre så vi lever i tråd med målene, ønskene og drømmene våre betyr denne friheten alt.

Hadde det ikke vært opp til meg å gjøre disse endringene, hvem i alle dager skulle gjort det for meg da? Hvor hadde jeg vært i dag dersom jeg ikke selv hadde tatt tak? Og hvis noen andre skulle tatt valgene mine for meg, hvor motivert hadde jeg vært for å gjennomføre dem? Hadde jeg hatt noe som helst av den mestringsfølelsen, kunnskapen og erfaringen jeg nå sitter med, og kan dele med andre? Svaret er selvsagt nei. Det var brutalt å litt etter litt innse hvor langt unna jeg var det jeg ønsket, men som jeg liker å tenke og si: Tiden går uansett, så man kan like gjerne jobbe for å oppnå målet sitt. Det gir en fantastisk god følelse, det bidrar økt livskvalitet og til egenutvikling, og toppen av kransekaka er at du da kan hjelpe og støtte andre på samme reise etterpå.

11 mai 2018 -- 9:59

En livsstilsendring vil ikke gå umerket forbi. Du vil ha dager og uker hvor ting flyter forbi og du tenker at “yes, dette er livet!” og du vil ha dager hvor ting er tøft og du tenker “dette går ikke, jeg kommer ikke til å klare det”. Begge deler kommer til å skje, det er det bare å akseptere med en gang. Livet er ikke én følelse, ett humør eller én tilstand. Det er en reise der ting går opp og ned, noen ganger går det fort den ene veien, andre ganger er det seigt som gammel sirup. Vi digger vel alle de periodene hvor det føles som vi lever litt over bakken og verden virkelig er på vår side? De skal vi nyte til det fulle, og verdsette for alt det er verdt!

Det som i stor grad avgjør om du klarer å endre vanene dine er hvordan du forholder deg til de vanskelige dagene, i perioden før det faktisk har blitt vaner og rutiner. Og det er ikke gitt at hvordan du forholder deg til det én gang er måten du takler det på neste gang. Her føler jeg mye av problemet rundt vektnedgang, fettreduksjon, muskelbygging og livsstilsendring ligger – når man starter tar man ikke helheten i betraktning, man er ikke forberedt på de ulike aspektene av en slik reise.

Hadde det vært utelukkende enkelt hadde mange flere gjort det, og mange flere klart det. Det gjelder alt. Vi har forskjellige utgangspunkt, forskjellige egenskaper og forskjellige holdninger, men det hjelper oss absolutt ingenting å sammenligne vårt utgangspunkt med noen andres. Mitt utgangspunkt, min reise, mitt nåværende ståsted, det er alle MINE ting. Hva som fikk meg til mitt utgangspunkt er ikke det som har fått deg til ditt utgangspunkt. Hvorfor i alle dager skal du da tro at alle tingene som har funket for meg vil funke for deg? For all del, en rekke fellesnevnere er det, men det er også en rekke ulikheter, og vi må ikke glemme at begge deler er gjeldende! Om du gjør nøyaktig det jeg har gjort vil du mest sannsynlig havne et annet sted enn der jeg er nå.

Individuell tilpasning er essensielt når man skal gjøre en slik endring. Vi takler mentale utfordringer veldig forskjellig, og vi møter dem på forskjellige tidspunkt. Selv er jeg glad i å ha struktur på ting og lage planer. Da jeg begynte å gå ned i vekt satte jeg meg et stort mål og åtte delmål. Det som var viktig for meg var å være så realistisk som mulig, og beregne veldig god tid for de målene, nettopp fordi jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg må ha rom for å feile underveis uten at jeg ødelegger hele prosessen. I den forbindelse er det også viktig å akseptere at de “feilene” skjer og heller lære av dem. De kommer sikkert til å være varierende, både når det kommer til hvorfor de skjedde, hvordan de skjedde, og hvordan jeg forholder meg til dem, men de kommer til å skje. Å si noe annet er bare løgn. At de skjer trenger ikke å være slutten. Det handler om å komme seg tilbake til der man slapp, enten om man gjør det fort eller sakte. Det kan også variere fra gang til gang, noen ganger er motivasjonen og selvdisiplinen sterk, andre ganger ikke. Da tilpasser man.

Poenget mitt, som jeg brenner så enormt sterkt for å få frem til minst én person der ute, er å ha tålmodighet og være tilpasningsdyktig. Ingen stor endring vil være lett. Du må legge inn en solid mengde arbeid, både endringene i seg selv, i tillegg til hvordan du takler utfordringene underveis. Men husk at arbeid ikke trenger å bety at det er grusomt. Det er tiltak du gjør for deg selv, for å oppnå det du ønsker.

Dette skjedde ikke av seg selv. Det var heller ikke en sømløs tur fra A til B. Tilpasninger underveis, tålmodighet og hardt arbeid. Verdt det? På så mange flere måter enn jeg noen gang kunne forestille meg.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
7 mai 2018 -- 21:04

Trondheimsturen tok ut mer krefter av meg enn jeg hadde sett for meg. Jeg sovnet på Værnes flyplass! De som kjenner meg skjønner at jeg må ha vært ekstremt sliten da, haha. Men det var absolutt en bra tur, og jeg er glad jeg dro.

Jeg startet hver morgen med en tur her oppe. Jeg pleier jo å gå morgentur hver dag her hjemme, men er ikke nok kjent i Trondheim til at jeg orket å styre med det. Og ikke hadde jeg plass i bagasjen til å ha med meg enda ekstra ytterjakke osv, så en tights og et par topper gjorde susen. Og altså, å plassere treningsrommet på toppen av bygget var jo helt genialt!

Konferansen ble holdt på NTNU, og der har jeg faktisk vært ved flere anledninger tidligere. Flere venner av meg studerte der oppe, og jeg var på besøk. Alt på denne turen var jobbrelatert, så jeg har ikke så mye å dele fra selve opplegget, men jeg tenkte jeg kunne vise litt mer av hotellet vi bodde på; Scandic Bakklandet.

Dette synes jeg alle hoteller burde lære av. JA til kjøleskap på rommet, og JA til at det skal være plass til mine ting i det.

Ei lita selfie før siste dag og hjemreise.

Mat må man ha! Hotellfrokost er herlige saker, burger og øl til middag er en sikker vinner, og som snacks på rommet gikk jeg for mine tre favoritter: blåbær, sukkerfri Villa og selvsagt paprika. Det er det eneste jeg ikke liker med å spise ute/andre steder, man får så lite grønnsaker! En kvart tomat og tre paprikastrimler liksom. Det holder ikke for meg.

Helgen har gått med til trening, skolearbeid (ikke rent lite av det, si), kvalitetstid med fine mennesker, søvn og rydding. Produktive og fine dager. Nå er jeg i gang med oppkjøringsprogrammet til neste stevne, og første økt var litt meh, så jeg har troen på at det vil bli bedre. Heller at det er bedre om fire uker enn at det er bra nå, sånn om jeg må velge. Men aller helst vil man jo ha bra, bra og mer bra.

Nå fikk skjermen her oransje lys, så det betyr at det er på tide å runde av for kvelden. Gleder meg allerede til morgendagens treningsøkt, og ikke minst skal det bli veldig godt med langhelg. Håper alt er bra med dere!

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
1 mai 2018 -- 9:09

Flere enn meg som har søndagsfølelse i dag? Jeg har det kanskje litt ekstra fordi jeg har hatt studiesamling fra fredag til søndag, så jeg har ikke hatt den typiske søndagen min. Men så får jeg den i dag, og det passer meg midt i blinken! Samlingen var for øvrig både lærerik og artig, og som en bonus sitter jeg igjen med en rekke idéer til temaer jeg vil ta opp her.

Før vi prater om noe mer skal jeg vise dere hvordan rødfargen i stuen ble. Jeg tok dere jo med i valgprosessen, og jeg la ut et bilde på snap i forbindelse med selve malingen, så da skjønner jeg at noen blir nysgjerrige. Ett ord: knallfornøyd! Tenk om den veggen fortsatt hadde vært hvit… For et annet rom det hadde blitt. Nå er det både lunt og levende. Og tenk om soverommet fortsatt hadde vært hvitt… Har lyst til å male mer, jeg. Tror nok det blir til det i sommer, har en gang som kunne trengt litt mer energi.

Planen er/var å få opp et bilde, men med en kunstnerisk lampe blir det som veggen er nok dekorasjon i seg selv så fort det blir mørkt ute. Her er vi innom grensen til rødrosa i sollys, før vi seiler over til en mørkerød farge på kveldstid. Helt i takt med hvordan uttrykket var ønsket. Fargen er fra Jotun og heter hibiscus.

Ellers er jeg på siste uke i dette treningsprogrammet nå. Uke åtte av åtte. Jeg gleder meg skikkelig til nytt program! Mindre mengde! Det blir først to uker med få repetisjoner og tunge løft, pluss støtteøvelser. Deretter følger to uker med få repetisjoner og middels til lette løft, og ingen støtteøvelser. Hva skal dette ende i? Regionsmesterskap i styrkeløft!

170 kg markløft forrige uke. 170 kg denne uken. Er så fantastisk gøy at det er en vekt som har gått fint uke etter uke, og ikke vært tungt som et maksløft. Er også veldig glad for at vi har fått jernskiver på Magnat, ettersom det er det som brukes på stevner, og jo mer spesifikt man kan trene – jo bedre! Knebøy og benkpress går også greit, så jeg er spent på hvordan kroppen responderer når vi slipper opp litt mengde.

Med åttetimers dager innendørs i helgen har det vært gull verdt med fint vær og at det blir tidlig lyst. Dere kjenner meg, da blir beina brukt som transportmiddel.

Ettersom det regner i dag håper jeg snøen forsvinner, og at skog og mark får den næringen den trenger for å bli grønn og frodig. Markasesongen er snart i gang, og jeg gleder meg sånn!

Matpakke og trening på skolen. Sånn går no dagan, si. Kyllingen og karbonadedeigen har fått enda et medlem i gjengen: torsk! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har begynt med det før, det inneholder nøyaktig det jeg trenger/ønsker, kan kjøpes frossent og er billig. Perfekt.

Vel, nå skal jeg lese litt skole, før jeg stikker på trening. Når jeg kommer hjem må jeg begynne å pakke, for jeg reiser til Trondheim og blir der til fredag ettermiddag. Tipper vi blogges derfra. God 1. mai!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
23 april 2018 -- 6:00

I går var jeg på min første ordentlige CrossFit-time noen gang. Jeg har kjørt flere WODS/CF-økter tidligere, men aldri på en CrossFit box med planlagt opplegg fra start til slutt. Søndag har jeg jo treningsfri, men etter at Dag i noe sånt som to år har prøvd å overtale meg til å bli med på en økt, var det på tide å gi etter. Ingrid ble også med!

Økten så slik ut:

  • TEAM OF 2
  • AMRAP 20 min
  • 2, 4, 6, 8, 10, 12…
    • Wall balls
    • KB swing
    • Sit ups

En felles oppvarming før vi gikk sammen to og to. Tror alle boxer har tydelig markering på veggen hvor ballen skal treffe under wall balls, så vi stelte oss opp med ansiktet mot veggen og en 6 kg ball liggende klar (9 kg for guttene), satte kettlebellen vi skulle bruke til KB swings like bak, og så en ab mat bak der igjen. Felles nedtelling til start, og så var det bare å sette i gang. Først tok Ingrid 2 wall balls, deretter gjorde jeg det. Hun tok 2 KB swings, deretter meg. Hun tok 2 sit ups, deretter meg. Ny runde, med 4 reps av alt. Og sånn fortsatte vi, la på 2 reps pers runde, i 20 minutter. Ingrid og jeg kom halvveis i runden med 20 reps, og var meget fornøyde med det.

Noe av det mest fantastiske med CrossFit er samholdet. Jeg har jo trent blant flere medlemmer på CrossFit Christiania i en god stund, og synes det er så herlig hvor mye de heier på hverandre, støtter hverandre og hjelper hverandre med å bli bedre. Etter økten var det high fives blant kjente og ukjente -folk roste hverandre for innsatsen og var så glade. Sånt digger jeg!

Vi har inngått en avtale på én WOD i kvartalet. Fire i året. Det får holde, eller hva? Jeg har egentlig veldig sansen for den type økter, men jeg har åtti ganger med sansen for maksstyrke, så valget er ganske lett. Kanskje i fremtiden.

Nå er jeg kjempeklar for en ny og god uke! Håper dere har hatt en fin helg, og at overskuddet er på plass – god mandag 🙂

19 april 2018 -- 15:00

Etter at jeg la ut bilder av diverse is på snapchat og instagram rant det inn med meldinger om den nye kokosisen fra Hennig Olsen. Flere enn meg som hele barndommen sa “Henning Olsen” forresten? Klassiker.

Produsenten selv skriver: “100 % vegansk, melkefri og nydelig! DUGG Vegansk Kokos-is er laget med naturlig frisk kokosmelk, kombinert med vår egen sjokoladesaus.” Og det er nøyaktig slik den er. Nydelig, frisk, kokos, sjokolade.

Jeg har spist en solid mengde is i mitt liv, både av de med høyt sukker- og fettinnhold og av den magrere sorten. Nå spiser jeg ikke slike ting like ofte, så nå er det enda viktigere for meg at det gir det lille ekstra. Og denne gjør det. Jeg er ikke sponset altså, bare veldig begeistret. Og ut i fra hvordan dialogen min er med dere (hei, en gjeng av kokoselskere) har jeg stor tro på at flere vil like denne. Dette er med andre ord bare en anbefaling for innkjøp til helgen. Bringebærsorbeten var også fantastisk god – kjøp den og!

Sjokoladeis, kokosis, bringebærsorbet, bringebær, ananas, mango, karamellsjokolade.

info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier