14 april 2018 -- 9:05

På torsdag var jeg som nevnt på en såkalt helsekartlegging. Kroppsscan (Tanita), tre blodtrykksmålinger, sykkeltest, mobilitetstester (skuldre og hofte), balansetest, styrketester (grep, situps, pushups) og spensttest. Dere kjenner jo meg – jeg synes sånt er utrolig gøy! Tall, grafer, statistikk – give it to me! Det kan være greit å påpeke at man skal ta slike kroppsscanner med en klype salt, men dersom du utfører dem med så like forutsetninger du klarer hver gang kan det være en god indikator for å se utvikling. Jeg har faktisk resultatene liggende fra seks slike scanner, blant annet fra da jeg veide noe sånt som 20 kg mer. De skal jeg hente frem i løpet av helgen, og studere. Jeg har også tatt DXA-scan ved to anledninger, som er regnet å være det mest nøyaktige måleinstrumentet, men som i Norge hovedsakelig er ment til å måle benmineraltettheten hos folk, dersom det er mistanke om benskjørhet. Det er røntgen av hele kroppen, og du må ligge stille i en maskin. Ganske mye mer omfattende enn en slik kroppsscan på et treningssenter e.l. MEN det skal nevnes at den ene gangen jeg tok DXA hadde jeg tatt en slik “vanlig maskin” dagen før, og resultatene var mer eller mindre identiske. Igjen: så lenge man sørger for at saltbalanse/væskebalanse, mengde mat i kroppen, restitusjonstid, søvn og alle slike faktorer er så likt som mulig, skal ikke resultatene være helt misvisende.

For første gang fikk jeg en BMI som tilsier normalvektig. Dersom man har flere faktorer å forholde seg til, da spesielt fettprosent, bør ikke BMI være et tall man forholder seg til isolert. Hvis BMI sier overvektig og fettprosenten er over hva som er gunstig, er det naturlig å konkludere med at tiltak bør gjøres. Men om BMI sier overvektig og fettprosenten er mot nedre grense av hva som er gunstig, tilsier det at man også bør se på mengden muskelmasse, for å kartlegge kroppssammensetningen og på den måten kunne se at det ikke er fornuftig å fokusere på å redusere fettmassen på kroppen. Generelt er jeg en forkjemper for helhetlige bilder, det samme gjelder for kosthold og andre ting i livet. I stedet for å se på én matvare bør man se på en persons kosthold, og i stedet for å se på hva én ting koster bør man se på økonomibalansen man skal forholde seg til. #livsfilosofimedkamillak 

Blodtrykket mitt var lavere enn i fjor. Det var ikke for høyt da, men likevel lavere nå. Jeg endret kostholdet en del fra oktober, har meditert mer eller mindre hver dag siden juni/juli, og er i en mengde fysisk aktivitet jeg kjenner kroppen trives veldig godt med, så at hjertet og trykket i kroppen er mer nedtonet synes jeg ikke er veldig overraskende.

Noe jeg synes er skikkelig, skikkelig skremmende er den fanen som heter “ønskelig” på slike analyser. De vil jeg faktisk anbefale dere å være svært kritiske til. På vekt står det at ønskelig vekt for kvinner med min høyde er helt nede i FJORTEN kilo mindre enn hva jeg veier. Hele spennet går over nesten tjue kilo. Hadde jeg gått ned fjorten kilo hadde jeg sannsynligvis trengt hjelp for å fungere. Absolutt ikke noe å hige etter. Den nedre vekten er faktisk lavere enn hva min totale muskelmasse er nå, haha. Så igjen: legg frem alle faktorene og se helheten!

Prosenten vann i kroppen har økt fra i fjor. Jeg drikker vann som en lekk brønn, så det skulle vel bare mangle. Er i øvre sjiktet av hva som er kategorisert som sunt, men det står også “For the real athletic body types it is even recommended to have 5% more body water than the average adult range” og med tanke på at jeg havnet i den mest atletiske kategorien er det vel ganske passende. Vi satser på det.

Beinmassen veier nøyaktig det samme som i fjor, ikke så rart. Den er for øvrig tyngre enn hva kategorien “sunn mengde beinmasse” krever, så det kan jeg leve med. Noe som også viser at “kraftig beinbygning” ikke er en unnskyldning for at jeg skal være overvektig, til tross for at jeg hvilte på dette i en årrekke.

Utover det var mobiliteten i skuldrene blitt bittelitt dårligere, spensten har blitt bedre, balansen var topp, og det samme med pushups og situps. Grepsstyrken var noe svakere, men med tanke på at jeg makset i grepsstyrke dagen i forveien tar jeg det ikke så tungt. Kondisen var også god, det er jeg glad for.

Gleder meg allerede til neste år! Det er veldig kjekt å få en pekepinn på hvordan kroppens helhetlige fatning er. Ikke bare vite at jeg er sterk i markløft og at da er jeg sunn. Målet mitt nå er egentlig å få så like resultater som mulig neste gang, for jeg ble veldig fornøyd med årets, og jeg kjenner også at kroppen er i en god balanse. Det betyr ikke “legge seg ned og slappe av, for nå er alt på stell” men det betyr fortsette å fokusere på sunne og gode vaner som gir økt livskvalitet, fore kroppen med nyttig næring og bevege den variert, slik den er skapt for. Motiverende!

3 mars 2018 -- 9:35

God lørdagsmorgen!

Ah, dette har vært en ordentlig god uke. Det hjalp å lage en helhetlig plan for tiden fremover, da virker ikke de kommende månedene like overveldende som jeg følte på et punkt. Etterhvert som andre ting har tatt mer plass, har jeg ubevisst redusert mengden av de “ikke så viktige tingene”. Så viste det seg jo at disse tingene bringer meg mye glede, og at de dermed er ganske viktige likevel. Noen ganger må man erfare ting for å skjønne dem. Og når man innser det er det selvsagt essensielt at man gjør noe med det.

Kvalitetstid med Kristin er alltid en sikker vinner. Og hver dag har tur i friskt vintervær blitt prioritert. 

Treningen har gått helt fantastisk bra denne uken, og det gjør meg så utrolig glad! Hardt arbeid over tid. Med fokus på både “hardt arbeid” og “over tid”. De fire ordene blir en ganske heftig total.

Dette er siste uke av totalt 16 uker med mengdetrening. Det vil si mange sett og repetisjoner, i stor grad belastende for kroppen. Bygge muskelmasse, bedre teknikken, legge grunnlaget for økt maksstyrke. Slik trening bør settes opp smart for å unngå overbelastning, skader og motsatt effekt av hva man ønsker. Planen er “deload” neste uke, og nå husker jeg ikke lenger hvordan det føles, så det kan bli interessant.

På mandag endte jeg opp med å ha en form for makseøkt, uten at det var planlagt. Først knebøy. Etter 110 kg x5, 115 kg x3, 118 kg x2 og en del flere sett og reps, var jeg fornøyd da 135 kg gikk fint. Skulle til å ta av vektene, men så foreslo Fredrik et “bonusløft”. Ja, jeg følte jo ikke at det siste løftet var nært å misse, så greit for meg. 137 kg. Ikke noe problem. “Ett løft til” foreslo han, og jeg nikket meg enig. 139 kg. 138 kg er det meste jeg har løftet på denne kroppsvekten, så dette var artig. Løftet gikk fint. Jeg hadde mer inne, Fredrik så det, og bestemte et tredje bonusløft (som jeg bare har “lov” til ett av i uken, eller er det måneden?). 140 kg. Ah, det tallet. Og AH, DET LØFTET. Det gikk jo! Ikke av mine seigeste løft heller, og definitivt ikke dårlig teknisk. “Nå benker vi!” måtte jeg bestemme, hvis ikke hadde jeg vel fortsatt stått der ved knebøystativet, for F ville tydeligvis fortsette.

Funfact: Regionsrekorden i knebøy i -63 kg-klassen er 140 kg. Og i -72 kg-klassen er den 142,5 kg – og det er undertegnede som har den!

Videre til benkpress. Stevnepersen min der er 70 kg. På mandag løftet jeg 68 kg, 70 kg og 73 kg uten problem. F var overbevist om at jeg kunne klart 75 kg, men igjen, dette skulle egentlig ikke være noe makseøkt, og bonusløft-kvota var for lengst brukt opp. Men på onsdag klinket jeg til med ny 2 RM! På 70 kg! Haha. Og det var så lett at jeg tipper jeg kunne tatt 4-5 reps. Om jeg liker denne utviklingen…?

Skivene under føttene er for å få benken i “konkurransebenkhøyde” slik at jeg ikke venner meg til et annet oppspenn enn hva jeg vil møte på stevner. Skal bli godt å få konkurransebenk på Magnat senere denne måneden!

I markløft har jeg de siste to månedene hatt et volum langt over hva kroppen min vanligvis har taklet. Det har gått veldig fint med tanke på rygg og bein, men jeg merker det i grepet. Jeg trener jo litt vektløfting (rykk og støt), og kjører en rekke øvelser som belaster grepet. Kroppshevinger for eksempel. I tillegg trener jeg spesifikt på grep med 120 kg i hendene og 70 kg i hendene 2-3 ganger i uken. På mandag kjente jeg at grepet var slitent. Jeg klarte å løfte 165 kg, men da kjente jeg at jeg snart ikke klarte å gripe i stanga lenger. “Ett løft til. Med reimer.” Greit for meg. 175 kg. 2,5 kg over norgesrekorden i -63 kg-klassen.

Slike økter gjør at jeg blir veldig optimistisk for å klare å ta personlig rekord sammenlagt i år, i tillegg til personlige rekorder i enkeltløftene. 91 dager til regionsmesterskap, 217 dager til NM.

På onsdag gikk turen til Skeidar for å se på ny sofa. Husker knapt hvordan sofaen var fordi servicen var så ubrukelig. Ikke så farlig, hadde egentlig landet på en annen uansett, så får bare se på det som to streker under svaret.

Utover det har jobbuken vært bra, og jeg har gjort noe jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre igjen: gå med UGGs til hverdags. Jeg bytter sko på jobb uansett, og som de fleste sikkert har fått med seg har det vært svært kaldt denne uken. Ullstrømpebukse under buksen hver dag, uggs og denne fantastiske jakken med 90% dun inni, og 50% ull utenpå. Ingen grunn til å fryse dersom man har muligheten til å unngå det!

Nå skal jeg spise opp havregrøten min, og rette snuten mot trening. CrossFit Open 18.2 står på planen, i tillegg til min vanlige lørdagsøkt. God helg, fintfolk!

13 februar 2018 -- 6:00

Som en fortsettelse på at jeg skrev litt om løftingen min på søndag, tenkte jeg å dele årets stevneplaner med dere.

De to store prioriteringene i 2018 er disse to mesterskapene i styrkeløft:

  • 2. juni: Regionsmesterskap, i Lillestrøm.
  • 6. oktober: Norgesmesterskap, i Oslo.

Utrolig deilig at begge er så nært! Neste år tipper jeg NM blir langt borte, så det er bare å nyte situasjonen slik den er nå!

Utover det er det godt mulig jeg kommer til å delta på et klubbstevne eller to, men ingenting er bestemt der. I vektløfting har jeg allerede deltatt på Østlandsmesterskapet, og så blir det kanskje et klubbstevne eller to, før regionsmesterskap 20. oktober, to uker etter NM i styrkeløft.

Ah, jeg gleder meg til dette løfteåret. Ting føles annerledes i år, ting føles hakket bedre. Kroppen har vært gjennom enorme endringer de siste årene, og i 2017 opplevde jeg for første gang at den var litt lei av endring. Det valgte jeg å lytte til, jeg presset den mindre og jeg søkte råd for å gjøre endringer som kunne gjøre den mer fornøyd. Den største endringen var i kostholdet, med et mer enn doblet inntak av karbohydrater. Ingen tvil om at skoen trykket der, og jeg er veldig glad for å ha funnet nøkkelen til å gjøre kroppen glad igjen. At jeg må spise ris så det nesten tyter ut av ørene på meg, er en liten pris å betale. Satt på spissen, men det går jeg ut i fra at dere skjønte. Glad for å ha kommet hit jeg er i dag, og skikkelig gira på veien videre. Den følelsen er så herlig!

Av Kamilla | 1 Kommentar »
11 februar 2018 -- 11:26

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev noe om treningen min, så jeg tenkte det kunne passe nå. Jeg trener fortsatt høy mengde, altså mange sett og repetisjoner. Forrige program var det svært høyt volum totalt, og dermed trente jeg ikke med så tunge vekter (sett i forhold til min maksimale styrke), men i dette programmet er det noe redusert volum, og dermed også tyngre vekter. Alt til sin tid, dette er planlagt ut i fra et årsperspektiv, og når det passer med de ulike fasene, sett i forhold til hvilke konkurranser jeg skal delta i.

Grunnen til at jeg er motivert til å skrive om treningen nettopp i dag er fordi denne uken har vært helt fantastisk god på treningsfronten. Den beste uken på så lenge jeg kan huske. Så ikke tro at dette er noe som skjer hver uke – det er heller unntaket, og det som gjør det verdt å “skrive hjem” om.

Mandag hadde jeg “daglig maks”-økt, som vil si at jeg løfter så tungt jeg kan med god teknikk i knebøy, benkpress og markløft. Her styrer “kvalitetsmetoden” og dersom jeg klarer et løft, men kvaliteten (teknikk, tempo, mentalt fokus) ikke er bra nok, får jeg ikke øke vekten. En verdifull metode dersom man bruker den riktig. Jeg endte opp med 135 kg knebøy, som er stevnepersen min i -63 kg-klassen, 72 kg benkpress, som er 2 kg over stevnepersen min, og 170 kg markløft, som er 2,5 kg under norgesrekorden i -63… Totalt 3 kg under min beste stevnetotal noen gang (og det midt i en fase hvor kroppen er svært belastet). Lover godt.

Man kan si det var en lykkelig Kamilla som vandret fra trening den dagen.

Tirsdager er det fokus på eksplosivitet og lette vekter, og det gikk fint. Vektløfting (rykk og støt) pluss litt frontbøy, klassisk markløft og støtteøvelser.

Onsdag skulle jeg ha seks sett med tre reps knebøy, seks sett med tre reps benkpress og seks sett med tre reps markløft. Her skal det være tungt, men ingen miss. Jeg er god på mange reps (typ 10-50 stk), men når det er snakk om 2-5 reps synes jeg det er vanskelig å finne frem til passende vekt. Ettersom jeg løfter såpass treigt er det vanskelig å si om jeg kan klare én rep til eller ei. Jeg spurte Tomas (coach på Magnat) om hva han trodde jeg kunne klare som maks på tre reps i knebøy. Han kjenner løftingen min, og anslo 124 kg som maks på tre reps på ett sett. Altså ikke noe jeg skal klare på alle settene, og dersom det er snakk om mye belastning før det makssettet må tallet justeres ned. Det ble 110 kg x3, 113 kg x3, 115 kg x3, 116 kg x3, 119 kg x3 og 122 kg x3! Skikkelig fornøyd med det! Og basert på filmen og følelsen er jeg ganske sikker på at jeg kunne klart litt mer. Gøy!

I benkpress ble alle seks settene på 57,5 kg. Jeg har siden første uken i januar jobbet med ny teknikk der, så der valgte jeg å holde alt likt, for å jobbe godt med teknikken. I markløft klinket jeg til med ny 3RM (tre repetisjoner maks)! Utrolig gøy, både tallet i seg selv, men også at jeg begynner å bli god på reps i markløft. Der har jeg vært sterk på tunge singler i flere år, men rett og slett ganske dårlig på reps. Endelig har det snudd! Så det ble 155 kg x3 reps, og Fredrik mente jeg kunne klart 5-6 stk, så nå kribler det i hele kroppen etter å klare 160 kg x3 neste uke, dersom formen føles god. Blir nesten nervøs bare av å skrive det.

Torsdag var det eksplosivitet, hopp og sprett igjen. Fredag hadde jeg en nokså kort økt med teknikkfokus på bøy, benk og mark. Og perset faktisk i benk med strikk: 92,5 kg! Kunne klart 2-3 reps der, så det lover godt. Tenk at flere jenter i min vektklasse faktisk benker den vekten uten strikken… Imponerende!

Lørdag hadde jeg en lett og eksplosiv økt igjen, og klinket til med CrossFit etter den planlagte økten. Det var helt grusomt, samtidig som det var veldig gøy. Jeg vet ikke om noen annen treningsform som SÅ raskt får deg til å føle at du er i elendig form. Typ 20 sekunder ut i økten angret jeg på at jeg hadde begynt, haha. Fem runder med:

  • 30 cal row
  • 15 kettlebell swings
  • 15 burpees box jump over

60 sekunders pause mellom hver runde, fordi det er deilig å puste.

Når det er sånn “20 cal assault bike” eller i dette tilfellet “30 cal row”, tenker jeg at det må være over på null komma niks, 20-30 kalorier er jo ingenting, men det kan jeg bare avkrefte med én gang. Det tar lenger tid enn du tror, og det er betydelig tyngre enn det ser ut som. Og burpees med bokshopp mellom er trolig den verste øvelsen jeg har vært borti. Når du føler du har null krefter igjen i beina, og da skal hoppe opp på en boks, og så ned på andre siden for å ta en burpee!!! Altså… Haha, jaja, jeg fikk i hvert fall skyhøy puls, var veldig glad da det var over, og fikk faktisk hele TO svettedråper til å titte frem. Ikke hver uke jeg svetter, så det var stas. Og av en eller annen syk grunn blir jeg gira på flere slike økter.

Ah, slike uker gir den beste følelsen. Gleder meg til neste uke, dette skal jeg bygge videre på!

28 januar 2018 -- 20:35

FOR en uke. Jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at livet mitt har blitt endret denne uken. Jeg merker at hodet jobber på høygir, og jeg merker veldig godt at jeg ikke har fått sove tilstrekkelig. La det være klart at det er ekstremt positive endringer jeg sikter til, og jeg tror ikke alt har gått helt opp for meg. Det er uansett en hel del nytt å forholde seg til, og jeg er av typen som liker å ha stålkontroll til enhver tid. Det har jeg ikke nå, og det kan jeg ikke ha. Og det kjenner jeg gjør noe med nattesøvnen og følelsen av ro. Den glimter med sitt fravær. Jeg prøver likevel å fokusere på at det er positive endringer i livet, og er det noe jeg alltid ønsker velkommen så er det faktorer som bidrar til økt livsglede og livskvalitet. Brikkene vil falle på plass… Å være bekymret fordi man har det så bra, det er tidenes luksussituasjon!

En annen ting som har vært særdeles positivt denne uken, er løftingen. Jeg merker vanligvis ganske godt at når jeg er i godt humør og i en god flyt totalt i livet, da går også løftingen ekstra bra. Men nå har jeg hatt litt blandede forventninger. Jeg har vært så glad, men jeg føler hodet har vært overalt, og jeg har strevd med å kunne fokusere tilstrekkelig. Søvnen har som nevnt ikke vært helt på topp. Men kroppen har vært på lag, og ikke bare litt! Både markløft og benkpress (!) har gått meget bra denne uken. På mandag løftet jeg 150 kg, 160 kg og så 170 kg i mark! Når jeg kan løfte 170 kg i mark uten “godfølelsen” og med et tempo bedre enn noen gang tidligere… Ååååå, det lover så godt! Og ikke nok med det: vanligvis kan jeg kjenne meg litt sliten i noen dager etter tung markløft, men neida, jeg kjente ingenting, og på onsdag klinket jeg til med hele fire reps på 150 kg! Altså, dra meg baklengs inn i fuglekassa. Hva skjer?

Fornøyd KK der, ja.

Et innlegg delt av Kamilla K (@kamillako)

Nå må bare knebøyen også bli med på leken, det skal jeg jobbe ekstra for den kommende uken. Ah, løfteglede er herlig! Følelsen av å få resultater for det man jobber for, og følelsen av å være sterk. Det er noe eget.

Skolearbeidet har blitt dyttet ned på lista over prioriteringer denne uken, men i dag hadde vi en solid studiedag og jeg følte jeg fant tilbake til den gode sonen. Planen for semesteret er lagt, og jeg har ambisjoner om å følge den til punkt og prikke.

I morgen er det faktisk én måned siden årets første dag! Hvordan har den de første fire ukene vært? Her har de vært meget begivenhetsrike, og hadde vi ikke hatt kalenderen å slå opp i hadde jeg nok tenkt at vi allerede var to måneder inn i året. Fyldige uker, nye mennesker, nye oppgaver, ny lærdom. 2018, du har virkelig levert så langt – jeg fryder meg over det!

21 januar 2018 -- 10:15

Tradisjonen tro ble årets første konkurranse et vektløfterstevne! Altså i øvelsene rykk og støt, gjerne kjent som “Olympisk vektløfting” ettersom vektløfting er en olympisk gren. Jeg driver jo egentlig med styrkeløft (knebøy, benkpress, markløft), men synes det er artig med litt variasjon, jeg kan øvelsene sånn helt OK, og jeg kjenner så mange som driver med vektløfting, så hvorfor ikke? Nå skal jeg jo faktisk få trene litt mer vektløfting igjen, det hjelper nok på til neste stevne. I år har jeg som mål å være med på litt flere stevner i vektløfting, ettersom det er så lenge mellom hvert styrkeløftstevne, og det jeg rykker og støter ikke er nevneverdig muskulært belastende for min del. Teknikken er ikke solid nok til at jeg kan løfte tunge vekter, sett i forhold til hva jeg løfter i knebøy og markløft. Men målet er selvsagt å komme seg dit og!

Uansett. Gårsdagen ble tilbragt i Spydeberg, og det var en artig dag. Spesielt imponerende var Rebekka (rebekkatao53 på Instagram), som ble den letteste og nest yngste i Norge til å støte 100 kg! Det er så syyyyyykt rått! Hun veide inn på 55 kg, og endte opp med å stå der med HUNDRE KILO på strake armer over hodet. Altså, man må jo bare riste på hodet, klappe og bli forbløffet. Og ikke minst inspirert og motivert til å legge inn hardt arbeid for å oppnå gode resultater selv, enten det er egen idrett, skole, jobb eller annet.

Søndag er fast dag for å sjekke “jobbmailen” som ikke er tilknyttet min fulltidsjobb, men som er tilknyttet blant annet bloggen, kostholdsoppfølging, treningsoppfølging og livsstilsveiledning. Jeg har ikke kapasitet til å kunne garantere svar innen 24 timer, men jeg gir forutsigbarheten om svar på søndager. I dag var intet unntak, og jeg sitter her med en så herlig følelse inni meg. Det er så gøy å hjelpe andre med å oppnå målene sine, og det er så gøy når de får aha-opplevelser, når de stoler på prosessen, legger inn arbeidet som trengs, og føler seg helt KONGE når de begynner å høste resultatene. Jeg digger å kunne stå på sidelinjen og heie. Legge inn justeringer dersom det trengs, motivere til videre arbeid, og være en del av et team som jobber for å oppnå noe. Det er en ære å bli viet den tilliten – utrolig stas!

DERE! I morgen skal jeg snappe for “helsesnappen” og dere må veldig gjerne følge med. Det er en snapkonto som har fokus på helse generelt, og jeg ble spurt om å være gjestesnapper der. Skal prøve å være så aktiv jeg kan. Snapper fra morgen til kveld, med mat, livsstilsendring, og eventuelle ønsker folk måtte ha – og jeg skal inkludere bilder og video fra treningsøkten. Jeg løfter jo tungt hver mandag, og har vanligvis på flymodus når jeg trener, men gjør et unntak i morgen. Håper dere blir med!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 180 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2018 (-63 kg)
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier