16 november 2017 -- 20:27

Hyggelig at så mange satte pris på å lese litt mer kostholdsprat. Har hatt en rekke samtaler denne uken, basert på innlegget jeg skrev. Jeg glemte forresten å si i innlegget at jeg tar tilskudd av omega-3 hver dag. Så vet dere det og.

Ellers har jeg begynt på nytt treningsprogram denne uken. Nokså annerledes enn jeg noen gang har trent, og jeg er jo bare på første uken, så jeg skal ikke si hva synes om det enda. Leste dere mellom linjene der at jeg ikke er så veldig begeistret? I så fall leste dere rett, haha. Neida, men joda. Skal vi det litt mer tid. Det er jo selvsagt styrketrening fra start til slutt, men det er rett og slett mer likt et kroppsbyggerprogram fremfor et styrkeløftprogram. Formålet er økt muskelmasse, som jeg da skal få utbytte for på neste program og videre, når det blir mer tunge løft igjen. Ah, tunge løft. Jeg savner dere allerede.

Så nå er det rikelig med ulike øvelsesvarianter, og den viktigste forskjellen: det er mange repetisjoner! Heldigvis liker jeg mange reps, problemet er bare at jeg går ut av tellingen underveis. Da er det godt å ha behjelpelige folk rundt seg. Femten reps med 90 kg knebøy for eksempel. Jeg gikk ut av tellingen etter syv tror jeg, haha. Da var det godt en annen hadde kontroll. Ellers funker det jo å filme, og så justere på de etterfølgende settene. Det har jeg måttet gjøre et par ganger denne uken, jeg har en tendens til å ta en rep for mye når jeg er i tvil.

Jeg kan jo gi dere et glimt av det hele, så kan jeg gjerne dele mer dersom det er stemning for det. Kanskje noen kan bli inspirert til å inkludere noen av disse øvelsene i sin egen trening. Den første er definitivt den jeg vil anbefale sterkest. Ettbeinsøvelser er gull verdt for å få trent kjernen fordi du hele tiden må jobbe med å stabilisere, og denne tar GODT i lårene i tillegg.

Bulgarsk splittbøy med stang: 4 sett á 10 reps per bein. Prøv å holde overkroppen nokså vertikal, og press fra med forfoten. Så eksplosive og raske repetisjoner du klarer.

Knebøy med strikk: knebøy med strikk er både gøy og funksjonelt da du kan løfte mer enn du kan uten strikk, eventuelt flere repetisjoner. Det gjelder å legge opp treningen smart, slik at du ikke ubevisst overbelaster muskulaturen. Jeg bruker strikker som avlaster ca. 20 kg. Igjen: så eksplosiv utførelse du klarer, tenk at du skal ha samme fart som om du skulle gjort knebøyhopp. Dette går selvsagt ikke hvis du har nok vekt på, men intensjonen skal være der.

Markløft “avløft” på kloss: Stå på en forhøyning, for eksempel en vektskive (ved klassisk markløft, med beina i hoftebreddes avstand, er dette den mest praktiske måten å gjøre det på). Løft opp til kne, hold ett sekund, senk sakte ned igjen (ca tre sekunder). Dette er én rep.

Her hadde jeg 80 kg x10 reps, 80 kg x10 reps, 90 kg x5 reps, 90 kg x5 reps og 100 kg x2 reps. Igjen hadde jeg følelsen av at jeg skulle eksplodere av trykket, haha. Å holde posisjonen god i ryggen er nøkkelen her, for klarer du det med den ekstra arbeidsveien er det stor sannsynlighet for at du utvikler en enda sterkere bunnposisjon til når du skal kjøre vanlig markløft. Sterkere bunnposisjon, bedre posisjoner gjennom hele løftet, sterkere løft.

Halvannen-reps-knebøy: Denne er beinhard, bokstavelig talt. Start i knebøyposisjon, gå helt ned, halvveis opp, helt ned igjen, og så helt opp. Dette er én rep.

Her hadde jeg 84 kg x7 reps, 84 kg x7 reps, 93 kg x5 reps, 93 kg x5 reps, 95 kg x5 reps, 99 kg x3 reps, 99 kg x3 reps. Altså, for en prøvelse! Du gjør jo på en måte dobbelt så mange repetisjoner, men du får ikke reist deg helt opp, og må dermed holde spennet i kroppen enda mer konsentrert over lenger tid. Nesten så jeg lurte på om jeg enten skulle eksplodere eller spy mot slutten der. Men det gikk, og det er jeg veldig fornøyd med. Her øker alle settene med ca. 1 kg per uke, så det er bare å stå på! Hvis ikke beina mine blir sterke av dette, så vet ikke jeg.

Glute bridge: Ligg på bakken, ha stangen over hofta, løft hofta til hofteleddet er helt utrettet, skvis rumpe og lår så hardt du kan mens du holder i ca to sekunder, og senk igjen. Har hadde jeg 3 sett á 11 repetisjoner, alle med den holden på toppen, den gjør virkelig susen. For det første trener dette rumpa nokså spesifikt, men jeg liker å tenke mer løftespesifikt og tenker at dette styrker utlåsingsposisjonen (den øverste og siste delen) i markløft.

Også har jeg drøssevis med isolasjonsøvelser for armer, skuldre og rygg. Dette var et lite glimt av det nye programmet, altså har jeg en god del øvelser utover de jeg har nevnt her nå. Målet har jo hele tiden vært å bli så sterk som mulig, men nå er altså målet å øke i muskelmasse. Dette er to ulike ting, selv om folk gjerne ser på de som det samme.

Med økt karbohydratinntak og denne treningen… Det blir veldig spennende å se hvordan kroppen min responderer på dette! Vi kan vel allerede tippe på en noe endret kroppssammensetning.

23 oktober 2017 -- 5:58

Hvor skal jeg begynne? For det første: jeg er så glad!!!

NM i utstyrsfri styrkeløft gikk av stabelen i helgen, med rundt 150 løftere fordelt i sine respektive vektklasser på fredag, lørdag og søndag. Selv løftet jeg på lørdag, i -63 kg-klassen. Klassen under er -57 kg, så altså alle fra 57 kg til 63 kg løfter i min klasse. Som dere vet hadde jeg en ganske tung stevneopplevelse i Luxemburg for bare litt over en måned siden. Jeg fikk meg en skikkelig mental knekk, og min favorittøvelse, markløft, ble plutselig min største utrygghet.

De siste to ukene har ting snudd på trening, og løftingen har føltes bra igjen. Jeg har hatt en god følelse i kroppen. På torsdag hadde jeg riktignok en liten mental dump igjen, ikke på grunn av treningen i seg selv, men fordi jeg begynte å tenke på at jeg skulle opp på en platting/scene og løfte markløft om bare noen få dager. Kom jeg til å misse på åpningsløftet mitt i markløft igjen?

Innveiingen var klokken 7 på morgenen og løftingen startet klokken 9. Oppvarmingen til knebøy gikk helt greit, men jeg kjente jeg ikke hadde så mye futt som jeg har når jeg trener på ettermiddagen. Siste oppvarmingsløft var vel på 120 kg om jeg ikke husker helt feil, og så åpnet jeg med 125 kg som første stevneløft. Godkjent! Det første løftet føles som halve stevnet. Ventetiden er “evig”, men når man har tatt det løftet, da er man i gang, og derfra går det så fort at det ikke går an å skjønne det engang. Jeg foreslo å øke til 127,5 kg, men Fredrik insisterte på 130 kg. Man må ta minst 2,5 kg-hopp på vanlige løft. Jeg tenkte at greit, han så jo løftet, og han virker så overbevist om at 130 kg skal gå, så da er jeg med. Og det ble godkjent!

Passe fornøyd der, ja! Vi høynet til 132,5 kg på siste, men den ble dessverre litt for tung. Likevel to av tre godkjente knebøy, og allerede et bedre resultat enn i Luxemburg.

Videre til benkpress. Benkpress er mitt svake punkt. Jeg har den siste tiden begynt å jobbe mer aktivt med å få et bedre oppspenn, og jeg gleder meg til jeg kommer videre på vei med det arbeidet, for da tror jeg benkpress og jeg kan bli bedre venner. Uansett, jeg åpnet på 65 kg, det ble godkjent, og andreløftet på 67,5 kg ble godkjent. Da jeg skulle presse opp 70 kg misset jeg litt på løftebanen, og det ble dermed for tungt. To av tre godkjente benkpress og totalt fire av seks godkjente stevneløft så langt – absolutt en god følelse!

Så til markløft. Hahaha, åh, jeg er så glad Fredrik ventet til ETTER stevnet med å fortelle meg at oppvarmingen i mark så litt katastrofe ut. Vektene kjentes som bly og jeg var så kvalm. Noe av det verste jeg vet er når folk klager eller skal komme med unnskyldninger, så jeg prøvde å holde motet oppe og stole på at kroppen kunne dette. Når du stramme et tykt lærbelte rundt magen, lene deg ned så det presser ekstra og så skape buktrykk, samtidig som du har et lite behov for å spy… Ah, godt å kjenne at man lever, si! Det var nok en kombinasjon av uvant mye sukker i energigelen jeg tok, pluss noen ganske kraftige nerver for hva som skulle skje på plattingen.

Jeg hadde meldt inn 162,5 kg som åpningsløft, og det gikk veldig fint. Bedre enn siste oppvarmingsløft på 152,5 kg vil jeg si. Så det var godt.

Den følelsen. For vet dere hva som også ble et faktum i det øyeblikket jeg fikk ned-signal og tre hvite dommerlamper? Jeg hadde en total. Jeg hadde minst ett godkjent løft i hver øvelse, og den følelsen er noe for seg selv – man har en plassering. Og vet dere hva mer det betyr? Nå er det tid for å teste grenser, leke seg og virkelig legge igjen ALT man har på den plattingen.

Så, da var det bare én logisk ting å gjøre: ta ny norgesrekord i markløft! Var ikke det en god plan?

Som nevnt må man øke med minst 2,5 kg på vanlige løft, men når det er rekordforsøk kan man velge å forholde seg til halvkiloer. Rekorden var min fra før av, på 171 kg. Fredrik meldte inn 171,5 kg, og vi gikk bak til venteområdet for å vente på tur. Jeg satt og rappet for meg selv med Eminem på øret, og lot ordene fra “Till I Collapse” snakke til meg og neste markløft.

“Så laster vi stangen til 171,5 kg for Kamilla Kolvig. Dette er forsøk på ny norgesrekord. Stanga er klar!” Basert på de massive blåmerkene jeg har i nakke og på skuldre skjønner jeg at Fredrik kløp meg svært hardt for å gire meg opp, men jeg kan ikke engang huske det. Jeg kjente det ikke. Hadde han gjort det en annen dag hadde jeg skreket og løpt umiddelbart, men i en sånn situasjon er det så mye adrenalin som pumpes gjennom kroppen at smerte ikke er på radaren engang.

Pust – skape buktrykk. Ikke bli for opphengt mentalt – jobben må gjøres riktig for at dette skal gå.

Finne posisjonen. Dra. DRA, DRA, DRAAAAA!

Når hele salen hyler og skriker til deg, inkludert Fredrik som går bananas på sidelinjen, og du kjenner at dette går sakte, men det går. Det går!!!

Det gikk! Altså, jeg hadde lyst til å bare bli stående der. Den følelsen! Ikke bare ny norgesrekord, men markløft og jeg var offisielt på lag igjen. Det var som å gjenforenes med en gammel venn, så fantastisk godt. Smilet mitt sier alt.

Gledeshopp, jubel og lykkefølelse på alle plan!

MEN! Det stoppet ikke der. Dette var jo bare andre runde med markløft, og det er tre løft per øvelse. Og to av de andre i min klasse hadde meldt opp 172,5 kg. Vi fulgte spent med etterhvert som det nærmet seg disse løftene. Hun ene fikk den ikke opp fra bakken, men hun andre klarte løftet. Altså økte hun norgesrekorden med 1 kg mer enn hva jeg nettopp hadde økt den til. Fredrik var rask på avtrekkeren og fikk meldt inn 173 kg for meg.

Eminem, gire meg maksimalt opp og innstille meg på å gi absolutt alt jeg hadde i meg.

DIT! Altså, har dere sett noe så nærme et fullført løft, uten at det er helt fullført? Åh, jeg må jo bare le, det er så nært! Men der stoppet det altså, jeg hadde ikke sjans på å få rettet ut kroppen helt. På en måte synd, men samtidig tente det en kraftig flamme i motivasjonen min. Jeg er knallfornøyd med å ha tatt en ny norgesrekord, selv om jeg bare hadde den i noen minutter. Jeg har allerede hatt norgesrekorden i markløft siden 2015, og jeg velger å se på dette som noe jeg trengte for å “step it up”. Jeg blir gira bare av å skrive dette – jeg er så sulten på mer!

Jeg gleder meg til å motta nytt norgesrekord-diplom til veggen med diplomer, og jeg gleder meg femti ganger mer til å bli sterkere, flinkere, utvikle meg både fysisk og mentalt, og fortsette på denne reisen. Ikke minst er jeg utrolig, utrolig, ubeskrivelig lettet for å ha hatt en så morsom, spennende og god stevneopplevelse. Det trengte jeg nå.

Jeg skal skrive et utfyllende innlegg om kostholdet jeg har fulgt de siste fem ukene, det har jeg lovet. Og ellers tusen takk for all støtte og gode ord, både her, på Instagram og på snap. Jeg er så takknemlig for den enorme støtten, det betyr mye for meg. Alle de flotte og proffe bildene her er tatt av pappa. Han, mamma og broren min kom for å se på, heie og dele denne fantastiske opplevelsen med meg. Samme med en rekke av mine andre nære og kjære. Jeg er virkelig heldig!!!

Kunne jeg valgt bort én faktor fra helgen så skulle det vært at jeg skulle ønske jeg ikke hadde mensen. Haha, menmen. Livet som jente. Kanskje det kan motivere noen andre i samme situasjon til å komme seg på trening. 

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
19 oktober 2017 -- 10:16

Hei! Jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering på treningsfronten nå som det bare er TO dager igjen til NM. Herlighet, som tiden flyr.

Et lettet smil, for å ha funnet tilbake løfteflyten.

De tre første ukene etter WEC var bare dritt i hodet mitt når det kom til trening. Rett og slett. Jeg vurderte å trekke meg fra NM og jeg kjente jeg var skikkelig mentalt kjørt. Kroppen overrasket meg ved flere anledninger, og presterte bedre enn jeg trodde den skulle, disse øyeblikkene ga mye håp. I tillegg prøver jeg som regel å tenke helhetlig, og da jeg gikk ned mye i vekt la jeg stort fokus på “om ting går bra eller om ting går dårlig: stopper du vil du aldri komme i mål”. Det samme gjaldt nå. Jeg kom ikke til å få tilbake godfølelsen, vinne over vektene og kjenne mestring igjen om jeg bare satte meg ned og lot ting være. Å være skånsom mot seg selv er viktig tror jeg, men det kommer til et punkt hvor man må se forskjellen på å være skånsom og å lyve for seg selv. Jeg følte jeg fant en god balanse etterhvert, og jobbet meg videre, uten å presse meg til tårer. Vel, de fem første dagene gråt jeg, men etter det fikk jeg kartlagt hva som hadde skjedd, hva jeg kunne lære av det, og hvordan tiden fremover skulle se ut for at jeg skulle ha det best mulig.

Bøyen begynte å føles bedre da jeg hadde en økt helt alene, uten musikk, i kjelleren på jobb, etter PT-samling en helg. Hundre prosent egentid. Også markløft slapp litt opp den økten, og jeg gikk derfra med en skikkelig entusiastisk og lys tankegang. Noen dager senere trente jeg ab-wheel til feiling – tre sett. Totalt idiotisk. Jeg var støl fra torsdag til onsdag!!! Skylder på han over der.

Fordi totalbelastningen ble nokså stor ønsket jeg å slippe et par punkter. Jobb, studier og trening er prioriteringer jeg ikke ønsker å fire på. Men vi kjenner oss vel alle igjen at når det er mye på agendaen tyr vi til raske løsninger på flere punkter. Minste motstands vei, det er menneskets natur. Derfor fikk jeg en annen til å sette opp kostholdsplan for meg. Dette har jeg aldri gjort før, jeg har alltid styrt kostholdet mitt selv og det har funket kjempebra. Men nå hadde jeg et ønske om å ikke tenke, og ikke få lov til å ty til raske løsninger, noe jeg hadde begynt med på kostholdsfronten. Dere kjenner meg nok såpass at dere skjønner at det ikke ble direkte usunn mat, men det ble for eksempel mye meieriprodukter som erstatning for mer næringsrik mat og proteinbarer eller shaker i stedet for kylling, egg og andre gode proteinkilder. Jeg synes det er viktig å påpeke at jeg ikke mener disse tingene er feil å innta, og de vil definitivt bli innført her igjen, men man må se an totalen i sitt eget kosthold. Jeg spiste trolig fortsatt sunnere enn de fleste i befolkningen, men det er verdt lite når min kropp er vant til bedre forhold og tilgang på en regnbue av næring.

Så, nå har jeg spist kjempesunt, næringsrikt og komplett mat i fem uker. Det har vært en fryd, og veldig lett, å følge planen. Jeg har løst det rent praktisk ved å lage matbokser for mange dager, da har det bare vært å ta riktig bokser ut av kjøleskapet. SÅPASS har jeg hatt kapasitet til, haha! Skrev et innlegg om “mealprep”. Det totale inntaket har vært nokså likt, men fordelingen av makronæringsstoffer (karbohydrater, proteiner og fett) har vært endret, i tillegg til at tidspunktene for hvert måltid har vært satt. Tipper det er noen som kunne tenke seg å lese mer i detalj om hele denne endringen, så jeg tenkte å skrive et innlegg om det til uken. Skal bare gjennomføre et norgesmesterskap først.

Tilbake til treningen. De siste ukene har jeg prestert bedre enn jeg har gjort på godt over et år! Både Fredrik og jeg har vært litt sånn “eeeeeeh, hva er det som skjer nå????” Det har bare vært å henge med og la kroppen få prestere så godt den bare klarer, og fryde seg over mestringsfølelsen og energien. Nå håper jeg for alt i verden at den formen holder seg til lørdag, slik at jeg kan få utløp for det arbeidet jeg har lagt inn. Det at ting føles så bra gjør meg mer nervøs enn noen gang, og det tror jeg er en god ting. Jeg velger å bruke det som en god ting. Skjerpet, troen på at kroppen kan om bare hodet vier full tillit til det.

En av måtene jeg har øvd på å vie kroppen tillit er faktisk dette med å stå på henda. I mitt hode veier jeg fortsatt over 90 kg og er svak, så min største bekymring har faktisk vært om skuldre og armer kom til å kollapse. Haha, må jo bare riste på hodet og le litt av meg selv. For å si det sånn, jeg har ikke engang tenkt på styrken eller kroppsvekten som en begrensning når jeg/vi har øvd på dette. Også har jeg ny t-skjorte, må bare vise den. Det må være det søteste plagget jeg eier, føler meg som en femåring når jeg går med den!

Ellers nyter jeg det fantastiske høstværet vi har i Oslo om dagen, og Dagny har som vanlig fikset vipper og bryn før helgen. Prioriteringer på plass, si.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
12 oktober 2017 -- 20:41

Jeg trenger deres hjelp! Eller jeg ønsker meg i hvert fall noen innspill. Det er bare NI dager til NM! Altså, det gikk så fort fra det var tresifra til tosifra antall dager igjen. Og nå er det plutselig ikke det engang!

I en konkurransesetting har det mentale svært, svært mye å si. Jeg pleier ikke å trene med egen musikk, ei heller pleier jeg å høre på egen musikk på stevner. MEN jeg vet at hvis tvilen dukker opp eller hvis hodet begynner å overanalysere, da er riktig musikk gull verdt for å komme tilbake i sonen. På NM i fjor var jeg så irritert og sint før siste markløft, at hodet mitt ikke var på stevnearenaen engang. Da satte jeg på musikk, gjorde meg helt fortapt i den og kom inn i det moduset jeg ønsket og trengte å være i. Og her kommer dere inn. Har dere noen tips til sanger jeg bør ha på NM-spillelisten min? 

Det må være futt i dem, og typ “gi alt”-låter. Husk at låter som får folk til å gi alt når de løper intervaller for eksempel, gjerne kan funke på samme måte for å få opp adrenalinet når det skal løftes.

Jay Z, Eminem, Survivor, Foo Fighters, Fall Out Boy, Marilyn Mansen og Rage Against the Machine er blant de som står på artistlista foreløpig, så da skjønner dere kanskje litt hvor lista står. Ikke at det er noe fasit, jeg setter pris på alle forslag dere måtte komme med!

En låt som er med er “Unicorn Zombie Apocalypse” av Borgore & Sikdope. Haha, altså. Ikke spør meg hvordan jeg fant den engang, det er så langt utenfor hva jeg hører på til vanlig. Men den er perfekt for dette formålet.

Jeg kan godt dele listen her når den er ferdig, hvis det er ønskelig.

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
7 oktober 2017 -- 7:25

God lørdagsmorgen! Klokken er litt før syv før jeg begynner å skrive dette innlegget, for denne helgen har jeg studiehelg! Samling fra fredag til lørdag. Det går fremover med studiene, men ikke like raskt som jeg opprinnelig hadde beregnet. Heldigvis er jeg av de som beregner god tid til ting, så jeg har lagt inn en solid tidsmargin før eksamen, og nå blir bare den hakket mindre. Fortsatt rikelig med tid, så det bør gå fint. Helger som dette hjelper stort!

Fikk ros for tegningene mine på forrige innsendingsoppgave, og jeg lærer veldig mye mer av å tegne for hånd, så da fortsetter jeg med det. Også har jeg fått meg ny kompis da! Det vil si, vi prøver å bli venner, men jeg synes han er litt vanskelig å forstå seg på.

Og bare for å spore litt av. Det er så herlig å leve i en tid hvor man skal levere inn en oppgave digitalt, slik at man kan skrive den på pcen og slipper å møte opp et sted eller sende den i papirformat. Og at det er enkelt å legge inn tegninger og bilder er tidenes mest praktiske bonus. Jeg tegner på papiret, tar bilde med telefonen (lettvint og god kvalitet), sender den via AirDrop til macen på to-tre sekunder, og limer tegningen inn i dokumentet. Trenger ikke scanner, trenger ingen kabler eller minnepenner. Teknologien, dere. Okei, tilbake til innlegget.

I dag er det to uker til NM! Denne uken har vært helt kanon på treningen, og det gjør meg så motivert, lettet, gira og glad! Endelig! Det har vært tre tunge og frustrerende uker, men nå! “Hemmeligheten” er å fortsette. Gir man seg vil man i hvert fall ikke komme ut av det med denne følelsen av at det har snudd og at man kan høste godene man har lært underveis.

Jeg har blant annet tatt knebøy på 125 kg eller mer rundt ti ganger denne uken. I Luxemburg sto jeg igjen med 125 kg som beste bøy, så forhåpentligvis kan jeg smelle til med mer på NM. Her tok jeg 134 kg i knebøy på mandag, det er 1 kg under mitt aller beste stevneløft i denne vektklassen.

I Luxemburg gikk jo benkpress veldig bra, og der har jeg løftet det samme (70 kg) og mange løft rett under denne uken, enda jeg ikke har følt at benken har vært spesielt god.

Og markløft. Kjære gode markløft. Vi hadde noen tøffe dager og uker sammen etter jeg kom hjem, og jeg synes det var ordentlig ubehagelig at “min” greie føltes som noe helt fjernt og som jeg ikke lenger hadde noe forutsigbarhet med. Da jeg så andre trene markløft tenkte jeg de første dagene at de var flinke, for det der kunne ikke jeg. Uavhengig av hvilken vekt de løftet. Heldigvis vet jeg å snappe meg selv ut av slike tankemønstre når de en sjelden gang oppstår, så nå er saken en annen. Denne uken har jeg løftet opp til 163 kg, og det gikk helt fint. Vurderte å ta ett eller to løft på høyere vekt, men ga meg heller med en solid godfølelse. Beste bøy siden sommeren, tangering av stevnepers i benk og så god mark – alt på samme dag. Dere kan tro jeg var en gledesmaskin på mandag! Den flyten og gleden har jeg beholdt uken gjennom, jeg har hatt så mange gode økter! Lykke!

Det smilet sier vel det meste. #denfølelsen

Ellers fikk jeg spørsmål i går om hvilket nettsted jeg bestiller mat/ferdige matbokser fra, da måtte jeg le litt. Jeg lager maten min selv. Jeg har tatt bilder av “mealprep”-rutinen min, så jeg skal smelle ut et innlegg om det nå til uken, så kanskje noen blir inspirert til å gjøre det samme.

Nå må jeg fikse ferdig treningsbagen og gjøre et par siste ting før jeg retter snuten mot skolen, for en dag med både teori og praksis. Trekk-øvelser er helgens hovedfokus. Håper dere har en fin helg!

30 september 2017 -- 18:23

Jeg har skrevet en litt fyldigere livsoppdatering, men den får vi ta i morgen, for nå vil jeg først dele gleden fra dagens treningsøkt. Jeg hadde medium tung økt med knebøy, skulderpress m/hantler og sumomarkløft. Knebøyen gikk helt topp, med et par doble på 112 kg, noe jeg så for meg at skulle bli litt tungt etter at jeg hadde NI sett á to reps på 110 kg på torsdag, og tre enere på 126 kg i går. Men neida, det gikk aldeles utmerket. Jeg føler endelig jeg har kroppen min tilbake i sitt sterke og energiske modus, og det gjør meg så utrolig glad!

Skulderpress gikk fint, fire sett med 15 kg i hver hånd, det var faktisk økning fra alle de tidligere ukene med det på programmet. Og sumomark gikk bra, med to sett á fem reps på 120 kg.

Men SÅ! Så utfordret Dag meg til å stå på henda. Jeg har sikkert flere med meg når jeg sier at det å være opp ned er langt utenfor min komfortsone. Hele livet har jeg generelt ikke vært noe begeistret for kroppsvektøvelser, det er jo ingen overraskelse når jeg har veid mer enn jeg burde. Å løfte seg selv blir jo tyngre jo tyngre du er. Det var Fredrik som for flere år siden fikk meg til å ta min første armheving, og en stund senere fikk meg til å ta min første kroppsheving. Å klare sistnevnte husker jeg ga en helt vill mestringsfølelse, jeg hadde klart å løfte meg selv! Skikkelig, skikkelig gøy! Nå er begge deler rutine.

Kombinasjonen av kroppsvektøvelser og det å være opp ned derimot, den satt lenger inne. Jeg har riktignok aldri prøvd, for bare tanken har gjort at jeg har utelukket det. Ikke bare stå på hodet engang, men ha hodet opp fra bakken og stå på henda. Grøss! Jeg kan jo bare gå rett på sak: fra Dag og jeg gikk inn i rommet, til jeg hadde stått på henda fire-fem ganger, gikk det vel omtrent syv minutter. Jeg var jo bekymret for om jeg skulle klare det rent fysisk, men som han sa, det er ikke styrken det står på, det er kun hodet. Han hadde rett. Uvant? Litt. Skummelt? Overraskende lite. Tungt? Nei. Gøy? JA!

Fremgangsmåten ble å stå med loddrett overkropp og ha føttene på en kasse. På Magnat er det en rekke kasser, så vi fikk gjort det gradvis høyere og høyere for hver gang. Og så hjalp Dag meg med beina opp da jeg skulle stå inntil veggen. Han er ikke en som gjør det gradvis, det skal gå fra null til hundre på kortest mulig tid. Før jeg visste ordet av det sto jeg på henda!

Nå er målet å få gjort dette litt mer. Jeg har satt meg flere mål innenfor håndstående-kategorien: håndstående push-ups, håndstående med ulike posisjoner med beina, håndstående på kettlebells eller andre ting, håndstående i naturen (inntil et tre eller lignende). Behovet for å klare å stå fritt har ikke meldt seg enda, og det er kanskje like greit.

Ah, mestringsfølelse, både for å ha klart øvelsen, men hovedsakelig for å ha brutt en barriere.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier