23 april 2018 -- 6:00

I går var jeg på min første ordentlige CrossFit-time noen gang. Jeg har kjørt flere WODS/CF-økter tidligere, men aldri på en CrossFit box med planlagt opplegg fra start til slutt. Søndag har jeg jo treningsfri, men etter at Dag i noe sånt som to år har prøvd å overtale meg til å bli med på en økt, var det på tide å gi etter. Ingrid ble også med!

Økten så slik ut:

  • TEAM OF 2
  • AMRAP 20 min
  • 2, 4, 6, 8, 10, 12…
    • Wall balls
    • KB swing
    • Sit ups

En felles oppvarming før vi gikk sammen to og to. Tror alle boxer har tydelig markering på veggen hvor ballen skal treffe under wall balls, så vi stelte oss opp med ansiktet mot veggen og en 6 kg ball liggende klar (9 kg for guttene), satte kettlebellen vi skulle bruke til KB swings like bak, og så en ab mat bak der igjen. Felles nedtelling til start, og så var det bare å sette i gang. Først tok Ingrid 2 wall balls, deretter gjorde jeg det. Hun tok 2 KB swings, deretter meg. Hun tok 2 sit ups, deretter meg. Ny runde, med 4 reps av alt. Og sånn fortsatte vi, la på 2 reps pers runde, i 20 minutter. Ingrid og jeg kom halvveis i runden med 20 reps, og var meget fornøyde med det.

Noe av det mest fantastiske med CrossFit er samholdet. Jeg har jo trent blant flere medlemmer på CrossFit Christiania i en god stund, og synes det er så herlig hvor mye de heier på hverandre, støtter hverandre og hjelper hverandre med å bli bedre. Etter økten var det high fives blant kjente og ukjente -folk roste hverandre for innsatsen og var så glade. Sånt digger jeg!

Vi har inngått en avtale på én WOD i kvartalet. Fire i året. Det får holde, eller hva? Jeg har egentlig veldig sansen for den type økter, men jeg har åtti ganger med sansen for maksstyrke, så valget er ganske lett. Kanskje i fremtiden.

Nå er jeg kjempeklar for en ny og god uke! Håper dere har hatt en fin helg, og at overskuddet er på plass – god mandag 🙂

16 april 2018 -- 6:00

Nå er det bare 47 dager til regionsmesterskap i utstyrsfri styrkeløft, dere! Det har hele tiden vært så lenge til, så at nedtellingen nå er på under femti dager gjorde meg litt satt ut. Samme blir det vel med NM. Det er nå 173 dager til, og poof, så er det én uke igjen.

Løftingen har definitivt gått bedre så langt i 2018 enn den gjorde i hele 2017. Det føltes som et år hvor jeg la inn enormt mye jobb for nokså lite uttelling rent kilomessig. Treningsgleden var likevel på plass, og jeg fikk veldig mye annet positivt ut av innsatsen, så det var absolutt ikke forgjeves. Men det ga meg ingen flere skiver på stangen. At det skulle koste så mye å “bare” holde vedlike var ikke det jeg hadde sett for meg. Men med kostholdsendring og en helt latterlig mengdetreningsfase i vinter, har kroppen gitt signaler om at det var det den trengte. Jeg har trent nokså likt fra jeg startet med dette i 2014, og endelig hadde vi noen måneder med rom for mer kroppsbyggertrening for å bygge muskelmasse. Med mer muskelmasse har jeg også mer masse jeg kan gjøre sterkere.

Forrige uke var den dårligste knebøyuken min på lenge, og likevel klarte jeg stevnepersen min. I fire-fem uker har jeg hver mandag klart minst 140 kg i knebøy, nå føltes 135 kg såpass tungt at jeg ikke gadd å legge på mer. Hvis jeg kan tangere stevnepersen min på en dårlig dag, da har det definitivt skjedd en utvikling.

I benkpress tok jeg to reps på det som er stevnepersen min, på 70 kg. Var oppe i 74 kg, og det gikk fint. 75 kg er treningspers, så jeg håper og tror det blir ny stevnepers på regionsmesterskapet.

I markløft vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg er så utrolig glad, lykkelig vil jeg si, for at jeg endelig klarte 177,5 kg igjen. Det har jeg kun klart én gang tidligere, og det var i 2015. Og rett før det løftet klarte jeg 175 kg, og 167,5 kg før det, så her får jeg nesten litt sommerfugler i magen av motivasjon og glede. Norgesrekorden i min vektklasse er på 172,5 kg.

175 kg i hendene, og et smil som sier alt.

177,5 kg og blikket som sier “ser du dette? NÅ snakker vi!”

Jeg har ikke tidligere hatt sååå stabil kroppsvekt og samtidig klart så tunge løft jevnt og trutt. Det gir meg både en god dose motivasjon og en god dose håp om en sterk og bra stevneopplevelse. Er skikkelig klar for å trene smart, spise smart, restituere smart og prioritere smart i tiden fremover, og håper dere vil være med på reisen!

14 april 2018 -- 9:05

På torsdag var jeg som nevnt på en såkalt helsekartlegging. Kroppsscan (Tanita), tre blodtrykksmålinger, sykkeltest, mobilitetstester (skuldre og hofte), balansetest, styrketester (grep, situps, pushups) og spensttest. Dere kjenner jo meg – jeg synes sånt er utrolig gøy! Tall, grafer, statistikk – give it to me! Det kan være greit å påpeke at man skal ta slike kroppsscanner med en klype salt, men dersom du utfører dem med så like forutsetninger du klarer hver gang kan det være en god indikator for å se utvikling. Jeg har faktisk resultatene liggende fra seks slike scanner, blant annet fra da jeg veide noe sånt som 20 kg mer. De skal jeg hente frem i løpet av helgen, og studere. Jeg har også tatt DXA-scan ved to anledninger, som er regnet å være det mest nøyaktige måleinstrumentet, men som i Norge hovedsakelig er ment til å måle benmineraltettheten hos folk, dersom det er mistanke om benskjørhet. Det er røntgen av hele kroppen, og du må ligge stille i en maskin. Ganske mye mer omfattende enn en slik kroppsscan på et treningssenter e.l. MEN det skal nevnes at den ene gangen jeg tok DXA hadde jeg tatt en slik “vanlig maskin” dagen før, og resultatene var mer eller mindre identiske. Igjen: så lenge man sørger for at saltbalanse/væskebalanse, mengde mat i kroppen, restitusjonstid, søvn og alle slike faktorer er så likt som mulig, skal ikke resultatene være helt misvisende.

For første gang fikk jeg en BMI som tilsier normalvektig. Dersom man har flere faktorer å forholde seg til, da spesielt fettprosent, bør ikke BMI være et tall man forholder seg til isolert. Hvis BMI sier overvektig og fettprosenten er over hva som er gunstig, er det naturlig å konkludere med at tiltak bør gjøres. Men om BMI sier overvektig og fettprosenten er mot nedre grense av hva som er gunstig, tilsier det at man også bør se på mengden muskelmasse, for å kartlegge kroppssammensetningen og på den måten kunne se at det ikke er fornuftig å fokusere på å redusere fettmassen på kroppen. Generelt er jeg en forkjemper for helhetlige bilder, det samme gjelder for kosthold og andre ting i livet. I stedet for å se på én matvare bør man se på en persons kosthold, og i stedet for å se på hva én ting koster bør man se på økonomibalansen man skal forholde seg til. #livsfilosofimedkamillak 

Blodtrykket mitt var lavere enn i fjor. Det var ikke for høyt da, men likevel lavere nå. Jeg endret kostholdet en del fra oktober, har meditert mer eller mindre hver dag siden juni/juli, og er i en mengde fysisk aktivitet jeg kjenner kroppen trives veldig godt med, så at hjertet og trykket i kroppen er mer nedtonet synes jeg ikke er veldig overraskende.

Noe jeg synes er skikkelig, skikkelig skremmende er den fanen som heter “ønskelig” på slike analyser. De vil jeg faktisk anbefale dere å være svært kritiske til. På vekt står det at ønskelig vekt for kvinner med min høyde er helt nede i FJORTEN kilo mindre enn hva jeg veier. Hele spennet går over nesten tjue kilo. Hadde jeg gått ned fjorten kilo hadde jeg sannsynligvis trengt hjelp for å fungere. Absolutt ikke noe å hige etter. Den nedre vekten er faktisk lavere enn hva min totale muskelmasse er nå, haha. Så igjen: legg frem alle faktorene og se helheten!

Prosenten vann i kroppen har økt fra i fjor. Jeg drikker vann som en lekk brønn, så det skulle vel bare mangle. Er i øvre sjiktet av hva som er kategorisert som sunt, men det står også “For the real athletic body types it is even recommended to have 5% more body water than the average adult range” og med tanke på at jeg havnet i den mest atletiske kategorien er det vel ganske passende. Vi satser på det.

Beinmassen veier nøyaktig det samme som i fjor, ikke så rart. Den er for øvrig tyngre enn hva kategorien “sunn mengde beinmasse” krever, så det kan jeg leve med. Noe som også viser at “kraftig beinbygning” ikke er en unnskyldning for at jeg skal være overvektig, til tross for at jeg hvilte på dette i en årrekke.

Utover det var mobiliteten i skuldrene blitt bittelitt dårligere, spensten har blitt bedre, balansen var topp, og det samme med pushups og situps. Grepsstyrken var noe svakere, men med tanke på at jeg makset i grepsstyrke dagen i forveien tar jeg det ikke så tungt. Kondisen var også god, det er jeg glad for.

Gleder meg allerede til neste år! Det er veldig kjekt å få en pekepinn på hvordan kroppens helhetlige fatning er. Ikke bare vite at jeg er sterk i markløft og at da er jeg sunn. Målet mitt nå er egentlig å få så like resultater som mulig neste gang, for jeg ble veldig fornøyd med årets, og jeg kjenner også at kroppen er i en god balanse. Det betyr ikke “legge seg ned og slappe av, for nå er alt på stell” men det betyr fortsette å fokusere på sunne og gode vaner som gir økt livskvalitet, fore kroppen med nyttig næring og bevege den variert, slik den er skapt for. Motiverende!

3 mars 2018 -- 9:35

God lørdagsmorgen!

Ah, dette har vært en ordentlig god uke. Det hjalp å lage en helhetlig plan for tiden fremover, da virker ikke de kommende månedene like overveldende som jeg følte på et punkt. Etterhvert som andre ting har tatt mer plass, har jeg ubevisst redusert mengden av de “ikke så viktige tingene”. Så viste det seg jo at disse tingene bringer meg mye glede, og at de dermed er ganske viktige likevel. Noen ganger må man erfare ting for å skjønne dem. Og når man innser det er det selvsagt essensielt at man gjør noe med det.

Kvalitetstid med Kristin er alltid en sikker vinner. Og hver dag har tur i friskt vintervær blitt prioritert. 

Treningen har gått helt fantastisk bra denne uken, og det gjør meg så utrolig glad! Hardt arbeid over tid. Med fokus på både “hardt arbeid” og “over tid”. De fire ordene blir en ganske heftig total.

Dette er siste uke av totalt 16 uker med mengdetrening. Det vil si mange sett og repetisjoner, i stor grad belastende for kroppen. Bygge muskelmasse, bedre teknikken, legge grunnlaget for økt maksstyrke. Slik trening bør settes opp smart for å unngå overbelastning, skader og motsatt effekt av hva man ønsker. Planen er “deload” neste uke, og nå husker jeg ikke lenger hvordan det føles, så det kan bli interessant.

På mandag endte jeg opp med å ha en form for makseøkt, uten at det var planlagt. Først knebøy. Etter 110 kg x5, 115 kg x3, 118 kg x2 og en del flere sett og reps, var jeg fornøyd da 135 kg gikk fint. Skulle til å ta av vektene, men så foreslo Fredrik et “bonusløft”. Ja, jeg følte jo ikke at det siste løftet var nært å misse, så greit for meg. 137 kg. Ikke noe problem. “Ett løft til” foreslo han, og jeg nikket meg enig. 139 kg. 138 kg er det meste jeg har løftet på denne kroppsvekten, så dette var artig. Løftet gikk fint. Jeg hadde mer inne, Fredrik så det, og bestemte et tredje bonusløft (som jeg bare har “lov” til ett av i uken, eller er det måneden?). 140 kg. Ah, det tallet. Og AH, DET LØFTET. Det gikk jo! Ikke av mine seigeste løft heller, og definitivt ikke dårlig teknisk. “Nå benker vi!” måtte jeg bestemme, hvis ikke hadde jeg vel fortsatt stått der ved knebøystativet, for F ville tydeligvis fortsette.

Funfact: Regionsrekorden i knebøy i -63 kg-klassen er 140 kg. Og i -72 kg-klassen er den 142,5 kg – og det er undertegnede som har den!

Videre til benkpress. Stevnepersen min der er 70 kg. På mandag løftet jeg 68 kg, 70 kg og 73 kg uten problem. F var overbevist om at jeg kunne klart 75 kg, men igjen, dette skulle egentlig ikke være noe makseøkt, og bonusløft-kvota var for lengst brukt opp. Men på onsdag klinket jeg til med ny 2 RM! På 70 kg! Haha. Og det var så lett at jeg tipper jeg kunne tatt 4-5 reps. Om jeg liker denne utviklingen…?

Skivene under føttene er for å få benken i “konkurransebenkhøyde” slik at jeg ikke venner meg til et annet oppspenn enn hva jeg vil møte på stevner. Skal bli godt å få konkurransebenk på Magnat senere denne måneden!

I markløft har jeg de siste to månedene hatt et volum langt over hva kroppen min vanligvis har taklet. Det har gått veldig fint med tanke på rygg og bein, men jeg merker det i grepet. Jeg trener jo litt vektløfting (rykk og støt), og kjører en rekke øvelser som belaster grepet. Kroppshevinger for eksempel. I tillegg trener jeg spesifikt på grep med 120 kg i hendene og 70 kg i hendene 2-3 ganger i uken. På mandag kjente jeg at grepet var slitent. Jeg klarte å løfte 165 kg, men da kjente jeg at jeg snart ikke klarte å gripe i stanga lenger. “Ett løft til. Med reimer.” Greit for meg. 175 kg. 2,5 kg over norgesrekorden i -63 kg-klassen.

Slike økter gjør at jeg blir veldig optimistisk for å klare å ta personlig rekord sammenlagt i år, i tillegg til personlige rekorder i enkeltløftene. 91 dager til regionsmesterskap, 217 dager til NM.

På onsdag gikk turen til Skeidar for å se på ny sofa. Husker knapt hvordan sofaen var fordi servicen var så ubrukelig. Ikke så farlig, hadde egentlig landet på en annen uansett, så får bare se på det som to streker under svaret.

Utover det har jobbuken vært bra, og jeg har gjort noe jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre igjen: gå med UGGs til hverdags. Jeg bytter sko på jobb uansett, og som de fleste sikkert har fått med seg har det vært svært kaldt denne uken. Ullstrømpebukse under buksen hver dag, uggs og denne fantastiske jakken med 90% dun inni, og 50% ull utenpå. Ingen grunn til å fryse dersom man har muligheten til å unngå det!

Nå skal jeg spise opp havregrøten min, og rette snuten mot trening. CrossFit Open 18.2 står på planen, i tillegg til min vanlige lørdagsøkt. God helg, fintfolk!

13 februar 2018 -- 6:00

Som en fortsettelse på at jeg skrev litt om løftingen min på søndag, tenkte jeg å dele årets stevneplaner med dere.

De to store prioriteringene i 2018 er disse to mesterskapene i styrkeløft:

  • 2. juni: Regionsmesterskap, i Lillestrøm.
  • 6. oktober: Norgesmesterskap, i Oslo.

Utrolig deilig at begge er så nært! Neste år tipper jeg NM blir langt borte, så det er bare å nyte situasjonen slik den er nå!

Utover det er det godt mulig jeg kommer til å delta på et klubbstevne eller to, men ingenting er bestemt der. I vektløfting har jeg allerede deltatt på Østlandsmesterskapet, og så blir det kanskje et klubbstevne eller to, før regionsmesterskap 20. oktober, to uker etter NM i styrkeløft.

Ah, jeg gleder meg til dette løfteåret. Ting føles annerledes i år, ting føles hakket bedre. Kroppen har vært gjennom enorme endringer de siste årene, og i 2017 opplevde jeg for første gang at den var litt lei av endring. Det valgte jeg å lytte til, jeg presset den mindre og jeg søkte råd for å gjøre endringer som kunne gjøre den mer fornøyd. Den største endringen var i kostholdet, med et mer enn doblet inntak av karbohydrater. Ingen tvil om at skoen trykket der, og jeg er veldig glad for å ha funnet nøkkelen til å gjøre kroppen glad igjen. At jeg må spise ris så det nesten tyter ut av ørene på meg, er en liten pris å betale. Satt på spissen, men det går jeg ut i fra at dere skjønte. Glad for å ha kommet hit jeg er i dag, og skikkelig gira på veien videre. Den følelsen er så herlig!

Av Kamilla | 1 Kommentar »
11 februar 2018 -- 11:26

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev noe om treningen min, så jeg tenkte det kunne passe nå. Jeg trener fortsatt høy mengde, altså mange sett og repetisjoner. Forrige program var det svært høyt volum totalt, og dermed trente jeg ikke med så tunge vekter (sett i forhold til min maksimale styrke), men i dette programmet er det noe redusert volum, og dermed også tyngre vekter. Alt til sin tid, dette er planlagt ut i fra et årsperspektiv, og når det passer med de ulike fasene, sett i forhold til hvilke konkurranser jeg skal delta i.

Grunnen til at jeg er motivert til å skrive om treningen nettopp i dag er fordi denne uken har vært helt fantastisk god på treningsfronten. Den beste uken på så lenge jeg kan huske. Så ikke tro at dette er noe som skjer hver uke – det er heller unntaket, og det som gjør det verdt å “skrive hjem” om.

Mandag hadde jeg “daglig maks”-økt, som vil si at jeg løfter så tungt jeg kan med god teknikk i knebøy, benkpress og markløft. Her styrer “kvalitetsmetoden” og dersom jeg klarer et løft, men kvaliteten (teknikk, tempo, mentalt fokus) ikke er bra nok, får jeg ikke øke vekten. En verdifull metode dersom man bruker den riktig. Jeg endte opp med 135 kg knebøy, som er stevnepersen min i -63 kg-klassen, 72 kg benkpress, som er 2 kg over stevnepersen min, og 170 kg markløft, som er 2,5 kg under norgesrekorden i -63… Totalt 3 kg under min beste stevnetotal noen gang (og det midt i en fase hvor kroppen er svært belastet). Lover godt.

Man kan si det var en lykkelig Kamilla som vandret fra trening den dagen.

Tirsdager er det fokus på eksplosivitet og lette vekter, og det gikk fint. Vektløfting (rykk og støt) pluss litt frontbøy, klassisk markløft og støtteøvelser.

Onsdag skulle jeg ha seks sett med tre reps knebøy, seks sett med tre reps benkpress og seks sett med tre reps markløft. Her skal det være tungt, men ingen miss. Jeg er god på mange reps (typ 10-50 stk), men når det er snakk om 2-5 reps synes jeg det er vanskelig å finne frem til passende vekt. Ettersom jeg løfter såpass treigt er det vanskelig å si om jeg kan klare én rep til eller ei. Jeg spurte Tomas (coach på Magnat) om hva han trodde jeg kunne klare som maks på tre reps i knebøy. Han kjenner løftingen min, og anslo 124 kg som maks på tre reps på ett sett. Altså ikke noe jeg skal klare på alle settene, og dersom det er snakk om mye belastning før det makssettet må tallet justeres ned. Det ble 110 kg x3, 113 kg x3, 115 kg x3, 116 kg x3, 119 kg x3 og 122 kg x3! Skikkelig fornøyd med det! Og basert på filmen og følelsen er jeg ganske sikker på at jeg kunne klart litt mer. Gøy!

I benkpress ble alle seks settene på 57,5 kg. Jeg har siden første uken i januar jobbet med ny teknikk der, så der valgte jeg å holde alt likt, for å jobbe godt med teknikken. I markløft klinket jeg til med ny 3RM (tre repetisjoner maks)! Utrolig gøy, både tallet i seg selv, men også at jeg begynner å bli god på reps i markløft. Der har jeg vært sterk på tunge singler i flere år, men rett og slett ganske dårlig på reps. Endelig har det snudd! Så det ble 155 kg x3 reps, og Fredrik mente jeg kunne klart 5-6 stk, så nå kribler det i hele kroppen etter å klare 160 kg x3 neste uke, dersom formen føles god. Blir nesten nervøs bare av å skrive det.

Torsdag var det eksplosivitet, hopp og sprett igjen. Fredag hadde jeg en nokså kort økt med teknikkfokus på bøy, benk og mark. Og perset faktisk i benk med strikk: 92,5 kg! Kunne klart 2-3 reps der, så det lover godt. Tenk at flere jenter i min vektklasse faktisk benker den vekten uten strikken… Imponerende!

Lørdag hadde jeg en lett og eksplosiv økt igjen, og klinket til med CrossFit etter den planlagte økten. Det var helt grusomt, samtidig som det var veldig gøy. Jeg vet ikke om noen annen treningsform som SÅ raskt får deg til å føle at du er i elendig form. Typ 20 sekunder ut i økten angret jeg på at jeg hadde begynt, haha. Fem runder med:

  • 30 cal row
  • 15 kettlebell swings
  • 15 burpees box jump over

60 sekunders pause mellom hver runde, fordi det er deilig å puste.

Når det er sånn “20 cal assault bike” eller i dette tilfellet “30 cal row”, tenker jeg at det må være over på null komma niks, 20-30 kalorier er jo ingenting, men det kan jeg bare avkrefte med én gang. Det tar lenger tid enn du tror, og det er betydelig tyngre enn det ser ut som. Og burpees med bokshopp mellom er trolig den verste øvelsen jeg har vært borti. Når du føler du har null krefter igjen i beina, og da skal hoppe opp på en boks, og så ned på andre siden for å ta en burpee!!! Altså… Haha, jaja, jeg fikk i hvert fall skyhøy puls, var veldig glad da det var over, og fikk faktisk hele TO svettedråper til å titte frem. Ikke hver uke jeg svetter, så det var stas. Og av en eller annen syk grunn blir jeg gira på flere slike økter.

Ah, slike uker gir den beste følelsen. Gleder meg til neste uke, dette skal jeg bygge videre på!

info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier