10 desember 2017 -- 9:24

Jeg tror aldri jeg har smilt og ledd så mye under et stevne, som det jeg gjorde i går. For det første er jeg kjempestolt og fornøyd med hvor mye jeg løftet, for det andre er jeg utrolig takknemlig og motivert for å se at alt teknikkarbeidet har gitt resultater – dette er definitivt mine peneste og raskeste stevneløft, og ikke minst er jeg skikkelig glad for at jeg hadde et så gøy! Det har blitt mye alvor med disse mesterskapene. Klart man tar det seriøst når det er internasjonale mesterskap og norgesrekorder det står om, men jeg kjente jeg trengte denne uhøytidelige løftingen nå. Og ikke helt uforventet: jeg presterte bedre enn jeg har gjort på lang, lang tid. Dette er mitt nest beste stevneresultat noen gang, og bare 2,5 kg under det beste.

Løftene ble som følger:

  • Knebøy: 127,5 kg – 132,5 kg – 137,5 kg
  • Benkpress: 65 kg – 67,5 kg – miss på 70 kg
  • Markløft: 160 kg – 167,5 kg – 172,5 kg

Jeg fikk altså åtte av ni godkjente løft, og her er alle ni:

Det er kanskje ikke så lett å høre, men hoveddommeren foreslo altså at jeg skulle ta to reps på åpningsløftet mitt i markløft. Han kjenner til løftingen min og er veldig støttende, spesielt i markløft, så jeg synes bare det var morsomt!

SÅ fornøyd med 137,5 kg knebøy med bedre teknikk og tempo enn jeg noen gang har hatt.

Ikke noe er som en liten latterkule rett før førsteløftet i markløft, eller hva? Haha!

Jeg følte jeg kunne løftet mer i både knebøy og markløft, så jeg slapp å ha noen sånne “kamillagrindere” som vi kaller det; så seige og treige maksløft som bare jeg klarer å presse meg gjennom. Den tålmodighetskvota trengte jeg ikke å forsyne meg av i går, det var behagelig.

172,5 deilige kg, med bedre teknikk og tempo enn noen gang. Motivasjonsboost!

Jeg har ikke hatt et sekund med oppkjøringsprogram eller deload, tvert i mot, som jeg har nevnt er jeg nå fire uker inn i en kroppsbyggerfase for å prøve å bygge litt mer muskelmasse, noe som krever en helt annen trening enn om jeg skulle trent for maksimal styrke. For min del ser det ut til at denne voldsomme mengden faktisk gjør at kroppen presterer bedre enn når ting gjøres “etter boka” for maksing. Verdifull informasjon å ta med seg videre.

No man is an island. Styrkeløft virker kanskje en individuell idrett når man ser de enkelte løftene, men i praksis er det ganske annerledes. Alt fra kalkulerte og presise treningsprogram som angriper svakheter og passer inn i en helhetlig årsplan, oppfølging, støtte, teknikkterping og de venninnesamtalene for å planlegge hvordan antrekket på stevnet skal se ut, til alt det gode samholdet på treningsøktene dag inn og dag ut. Det er mange jeg stadig vekk takker for at er på mitt lag, og jeg er så takknemlig for så gode støttespillere som er der for meg både på stevner, men også på helt ordinære treningsuker og økter. Jeg føler på ingen måte at dette er noe jeg gjør alene, og det er jeg veldig glad for. Sammen er vi sterkere.

En av mine favorittmedløftere, Julie. Vi løftet før og etter hverandre hele stevnet, og hadde begge et knallgodt stevne. Her tok vi et aldri så lite tandemløft under oppvarmingen, bare for gøy!

Noe som også er verdt å nevne er den mentale fremgangen. Den ser man jo ikke direkte, men jeg kjente en enorm forbedring fra tidligere stevner. Jeg har lagt mer tid i dette, og det ser ut til å ha gitt resultater.

Ah, nå er jeg skikkelig motivert for den resterende delen av denne treningsfasen, og veldig fornøyd med årets siste tunge økt. Kan fullt og helt si at jeg gleder meg ordentlig til løftingen i 2018!

Av Kamilla | 1 Kommentar »
28 november 2017 -- 9:30

Som jeg har nevnt tidligere er jeg i gang med en litt annen type trening enn jeg har drevet med det siste året. De siste årene, faktisk. Jeg har ikke trent et så høyt volum siden da jeg trente tolv økter i uken. Nå ligger jeg på omtrent likt antall tonn i uken, altså løfter jeg totalt sett like mye vekt, men denne gangen er det fordelt over seks økter, så da er det snakk om relativt solide vekter OG mange sett med mange reps. Dette er sånn trening jeg synes er aller, aller morsomst!

Mandag er “tung bein” og det er da hovedsakelig knebøy og sumomarkløft som gjelder. I forrige innlegg fortalte jeg om den nokså heftige treningshelgen, men høy belastning på beina på søndag. Jeg skrev også at jeg trodde mandagen kom til å gå fint likevel, og det gjorde den så absolutt!

Jeg har ikke hatt på meg pulsbelte på en styrkeøkt før, og jeg har vært nysgjerrig på hvordan pulsen egentlig er under disse øktene, så i går klinket jeg til. Jeg pleier jo å la pulsklokken min ligge i skapet mens jeg trener, for å ha frie håndledd. Men nå som jeg trener såpass høy mengde, altså mange sett og mange repetisjoner, merker jeg at pulsen øker mer enn når jeg trener typisk styrkeløftprogram med få repetisjoner. Det sier seg jo selv; høyere intensitet = høyere puls.

Klar for løfting!

Slik så økten ut:

  • Knebøy 100 kg 6 sett á 7 reps
  • Skrå hantelpress 25 kg 3 sett á 11 reps
  • Sumomarkløft 110 kg 5 sett á 7 reps
  • Rygghev m/stang 30 kg 2 sett á 8 reps
  • Leg extentions 2 sett á 8 reps

Endelig begynner knebøyteknikken å ligne på noe i den retningen jeg ønsker!

Høyrep markløft, da er det lov med reimer i min verden. Og for de av dere som trener rygghev, det som trolig er min favoritt av alle støtteøvelser: tren med vekten bak dere. Det enkleste er å holde en vektskive på ryggen (hold den fast oppe ved nakken), men om dere har kommet til et punkt der dere må bruke en tyngre skive enn hva dere klarer å få på plass selv, eller dere rett og slett skal ha mer vekt enn 25 kg (som er den tyngste vektskiven de fleste steder): bruk stang og vekter. Dette synes jeg er den absolutt beste måten å ta rygghev på. Husk å skiiiiise sete og bakside lår!

Denne økten tok meg 1 time og 10 minutter. Gjennomsnittspulsen lå på 115. Laveste pulsmåling var på 73, og høyeste på 160. Høyeste var på tredje sett med markløft.

Ser dere de seks settene med knebøy og de fem settene med markløft? Haha!

Også må jeg si jeg ble overrasket over hvor mange kalorier jeg forbrant. Jeg ville kanskje gjettet 200-250 kalorier, men det ble 473 kalorier. For bare litt over en time med styrketrening! For ikke å snakke om at kroppen må jobbe med å restituere seg, slik at den ikke er ferdig med å jobbe i det sekundet jeg ble ferdig med økten. Grunnen til at jeg trodde det skulle være betydelig mindre er fordi det er såpass lite tid der jeg er andpusten, og jeg ble heller ikke svett. Men kroppen har jobbet godt likevel, og det understreker jo egentlig bare erfaringen min de siste årene, med at utholdenhetstrening ikke nødvendigvis trenger å være fasiten for å forbrenne en solid mengde kalorier.

Jeg elsker grafer, tabeller, tall og slike ting, så jeg synes i hvert fall det var gøy å se økten på den måten. Vanligvis ser jeg kun på vektene, og min egen oppfatning av hvordan økten gikk, men her får man det på en ganske annen måte. Dette er hjertets og kroppens evaluering av økten.

26 november 2017 -- 21:34

Stillheten her skyldes studiesamling hele helgen. Fredag, lørdag, søndag. Jeg er så glad for at jeg kastet meg uti dette. Jeg var i utgangspunktet veldig gira, men skjønte jo at det kom til å bli hektisk med fulltidsjobb, studier og all løftingen. Men det var litt sånn “nå eller aldri”, og hvis man ikke prøver går det jo i hvert fall aldri! Og det funker. Det funker bra! Det er klart det er mye, men ikke så mye at det ikke er overkommelig, og jeg vet at denne belastningsmengden kun er for en periode. Da går det!

Fredag hadde vi teori, lørdag hadde vi intet mindre enn fem gruppetreninger i sal, haha, og så styrketrening. Fokus denne helgen har vært trening av bein- og hoftemuskulatur. Tidligere har vi hatt en helg med trekkøvelser og en helg med pressøvelser, pluss en helg med utholdenhetstrening.

For å bli en god trener må man jo øve på nettopp det å trene andre, og på samlingene har vi en god del timer hvor vi øver på dette. Så da må jo noen også være “kunder” og så bytter vi på. De andre samlingene har mine økter blitt nokså forsiktige, men i dag fikk jeg endelig løftet litt mer! Etter lunsj hadde min gruppe utholdenhetstrening, så det har blitt to økter i dag. De har sett slik ut:

Styrkeøkt – høy intensitet:

  • Knebøy: 70 kg x4, 80 kg x4, 90 kg x4, 100 kg x4, 110 kg x2, 120 kg x2
  • Klassisk markløft: 70 kg x4, 100 kg x4, 110 kg x4, 120 kg x4, 125 kg x4 (repspers!)
  • Glute bridge: 90 kg x4, 110 kg x4, 140 kg x4, 170 kg x4 (repspers!)
  • Beinpress (her husker jeg ikke vekt, men det ble 4×4 på middels tung vekt)

120 kg x 2. Uten knevarmere, uten musikk og med “slapt” belte. Likevel gikk det nokså lett, det er stas!

Tips: hold 1-3 sekunder på toppen av hver rep i hip-thrust og glute bridge, mens du skviiiiiser setemuskulaturen og bakside lår. Du kommer til å kjenne det SÅ godt!

Etter trening var det tid for lunsj, før det bar videre til neste del: utholdenhetstrening, både teori og praksis. Igjen, for å kunne anbefale noe må vi jo vite hvordan det faktisk er. Og ikke minst vite hva som foregår i kroppen under de ulike aktivitetene, bevegelsene og intensitetene, slik at vi kan tilpasse på best mulig måte til den som faktisk skal utføre øktene og som skal nå målene sine.

Utholdenhetsøkt – middels intensitet:

  • Oppvarming 10 min.
    • 6 km/t
  • Hoveddel 20 min
    • 3 min løping 8 km/t
    • 2 min gange 6 km/t
    • 3 min løping 9 km/t
    • 2 min gange 6 km/t
    • 3 min løping 10 km/t
    • 2 min gange 6 km/t
    • 1 min løping 11 km/t
    • 1 min løping 12 km/t
    • 1 min løping 13 km/t
    • 2 min gange 6 km/t
  • Nedtrapping 5 min

1,5 stigning på mølla under hele økten.

Enda en søndag med intervaller. Jeg synes det er så gøy! Grunnen til at jeg gjør det lite er for at det ikke skal gå utover styrketreningen, den betyr svært mye mer for meg.

Jeg har vanligvis hviledag på søndager og tung beinøkt på mandager, så morgendagen kan jo bli interessant. Tipper det kommer til å gå bra, disse beina restituerer seg som regel svært raskt. Vel, nå får jeg treffe puta, så kan vi heller blogges mer i morgen eller tirsdag. Håper helgen har vært fin!

16 november 2017 -- 20:27

Hyggelig at så mange satte pris på å lese litt mer kostholdsprat. Har hatt en rekke samtaler denne uken, basert på innlegget jeg skrev. Jeg glemte forresten å si i innlegget at jeg tar tilskudd av omega-3 hver dag. Så vet dere det og.

Ellers har jeg begynt på nytt treningsprogram denne uken. Nokså annerledes enn jeg noen gang har trent, og jeg er jo bare på første uken, så jeg skal ikke si hva synes om det enda. Leste dere mellom linjene der at jeg ikke er så veldig begeistret? I så fall leste dere rett, haha. Neida, men joda. Skal vi det litt mer tid. Det er jo selvsagt styrketrening fra start til slutt, men det er rett og slett mer likt et kroppsbyggerprogram fremfor et styrkeløftprogram. Formålet er økt muskelmasse, som jeg da skal få utbytte for på neste program og videre, når det blir mer tunge løft igjen. Ah, tunge løft. Jeg savner dere allerede.

Så nå er det rikelig med ulike øvelsesvarianter, og den viktigste forskjellen: det er mange repetisjoner! Heldigvis liker jeg mange reps, problemet er bare at jeg går ut av tellingen underveis. Da er det godt å ha behjelpelige folk rundt seg. Femten reps med 90 kg knebøy for eksempel. Jeg gikk ut av tellingen etter syv tror jeg, haha. Da var det godt en annen hadde kontroll. Ellers funker det jo å filme, og så justere på de etterfølgende settene. Det har jeg måttet gjøre et par ganger denne uken, jeg har en tendens til å ta en rep for mye når jeg er i tvil.

Jeg kan jo gi dere et glimt av det hele, så kan jeg gjerne dele mer dersom det er stemning for det. Kanskje noen kan bli inspirert til å inkludere noen av disse øvelsene i sin egen trening. Den første er definitivt den jeg vil anbefale sterkest. Ettbeinsøvelser er gull verdt for å få trent kjernen fordi du hele tiden må jobbe med å stabilisere, og denne tar GODT i lårene i tillegg.

Bulgarsk splittbøy med stang: 4 sett á 10 reps per bein. Prøv å holde overkroppen nokså vertikal, og press fra med forfoten. Så eksplosive og raske repetisjoner du klarer.

Knebøy med strikk: knebøy med strikk er både gøy og funksjonelt da du kan løfte mer enn du kan uten strikk, eventuelt flere repetisjoner. Det gjelder å legge opp treningen smart, slik at du ikke ubevisst overbelaster muskulaturen. Jeg bruker strikker som avlaster ca. 20 kg. Igjen: så eksplosiv utførelse du klarer, tenk at du skal ha samme fart som om du skulle gjort knebøyhopp. Dette går selvsagt ikke hvis du har nok vekt på, men intensjonen skal være der.

Markløft “avløft” på kloss: Stå på en forhøyning, for eksempel en vektskive (ved klassisk markløft, med beina i hoftebreddes avstand, er dette den mest praktiske måten å gjøre det på). Løft opp til kne, hold ett sekund, senk sakte ned igjen (ca tre sekunder). Dette er én rep.

Her hadde jeg 80 kg x10 reps, 80 kg x10 reps, 90 kg x5 reps, 90 kg x5 reps og 100 kg x2 reps. Igjen hadde jeg følelsen av at jeg skulle eksplodere av trykket, haha. Å holde posisjonen god i ryggen er nøkkelen her, for klarer du det med den ekstra arbeidsveien er det stor sannsynlighet for at du utvikler en enda sterkere bunnposisjon til når du skal kjøre vanlig markløft. Sterkere bunnposisjon, bedre posisjoner gjennom hele løftet, sterkere løft.

Halvannen-reps-knebøy: Denne er beinhard, bokstavelig talt. Start i knebøyposisjon, gå helt ned, halvveis opp, helt ned igjen, og så helt opp. Dette er én rep.

Her hadde jeg 84 kg x7 reps, 84 kg x7 reps, 93 kg x5 reps, 93 kg x5 reps, 95 kg x5 reps, 99 kg x3 reps, 99 kg x3 reps. Altså, for en prøvelse! Du gjør jo på en måte dobbelt så mange repetisjoner, men du får ikke reist deg helt opp, og må dermed holde spennet i kroppen enda mer konsentrert over lenger tid. Nesten så jeg lurte på om jeg enten skulle eksplodere eller spy mot slutten der. Men det gikk, og det er jeg veldig fornøyd med. Her øker alle settene med ca. 1 kg per uke, så det er bare å stå på! Hvis ikke beina mine blir sterke av dette, så vet ikke jeg.

Glute bridge: Ligg på bakken, ha stangen over hofta, løft hofta til hofteleddet er helt utrettet, skvis rumpe og lår så hardt du kan mens du holder i ca to sekunder, og senk igjen. Har hadde jeg 3 sett á 11 repetisjoner, alle med den holden på toppen, den gjør virkelig susen. For det første trener dette rumpa nokså spesifikt, men jeg liker å tenke mer løftespesifikt og tenker at dette styrker utlåsingsposisjonen (den øverste og siste delen) i markløft.

Også har jeg drøssevis med isolasjonsøvelser for armer, skuldre og rygg. Dette var et lite glimt av det nye programmet, altså har jeg en god del øvelser utover de jeg har nevnt her nå. Målet har jo hele tiden vært å bli så sterk som mulig, men nå er altså målet å øke i muskelmasse. Dette er to ulike ting, selv om folk gjerne ser på de som det samme.

Med økt karbohydratinntak og denne treningen… Det blir veldig spennende å se hvordan kroppen min responderer på dette! Vi kan vel allerede tippe på en noe endret kroppssammensetning.

23 oktober 2017 -- 5:58

Hvor skal jeg begynne? For det første: jeg er så glad!!!

NM i utstyrsfri styrkeløft gikk av stabelen i helgen, med rundt 150 løftere fordelt i sine respektive vektklasser på fredag, lørdag og søndag. Selv løftet jeg på lørdag, i -63 kg-klassen. Klassen under er -57 kg, så altså alle fra 57 kg til 63 kg løfter i min klasse. Som dere vet hadde jeg en ganske tung stevneopplevelse i Luxemburg for bare litt over en måned siden. Jeg fikk meg en skikkelig mental knekk, og min favorittøvelse, markløft, ble plutselig min største utrygghet.

De siste to ukene har ting snudd på trening, og løftingen har føltes bra igjen. Jeg har hatt en god følelse i kroppen. På torsdag hadde jeg riktignok en liten mental dump igjen, ikke på grunn av treningen i seg selv, men fordi jeg begynte å tenke på at jeg skulle opp på en platting/scene og løfte markløft om bare noen få dager. Kom jeg til å misse på åpningsløftet mitt i markløft igjen?

Innveiingen var klokken 7 på morgenen og løftingen startet klokken 9. Oppvarmingen til knebøy gikk helt greit, men jeg kjente jeg ikke hadde så mye futt som jeg har når jeg trener på ettermiddagen. Siste oppvarmingsløft var vel på 120 kg om jeg ikke husker helt feil, og så åpnet jeg med 125 kg som første stevneløft. Godkjent! Det første løftet føles som halve stevnet. Ventetiden er “evig”, men når man har tatt det løftet, da er man i gang, og derfra går det så fort at det ikke går an å skjønne det engang. Jeg foreslo å øke til 127,5 kg, men Fredrik insisterte på 130 kg. Man må ta minst 2,5 kg-hopp på vanlige løft. Jeg tenkte at greit, han så jo løftet, og han virker så overbevist om at 130 kg skal gå, så da er jeg med. Og det ble godkjent!

Passe fornøyd der, ja! Vi høynet til 132,5 kg på siste, men den ble dessverre litt for tung. Likevel to av tre godkjente knebøy, og allerede et bedre resultat enn i Luxemburg.

Videre til benkpress. Benkpress er mitt svake punkt. Jeg har den siste tiden begynt å jobbe mer aktivt med å få et bedre oppspenn, og jeg gleder meg til jeg kommer videre på vei med det arbeidet, for da tror jeg benkpress og jeg kan bli bedre venner. Uansett, jeg åpnet på 65 kg, det ble godkjent, og andreløftet på 67,5 kg ble godkjent. Da jeg skulle presse opp 70 kg misset jeg litt på løftebanen, og det ble dermed for tungt. To av tre godkjente benkpress og totalt fire av seks godkjente stevneløft så langt – absolutt en god følelse!

Så til markløft. Hahaha, åh, jeg er så glad Fredrik ventet til ETTER stevnet med å fortelle meg at oppvarmingen i mark så litt katastrofe ut. Vektene kjentes som bly og jeg var så kvalm. Noe av det verste jeg vet er når folk klager eller skal komme med unnskyldninger, så jeg prøvde å holde motet oppe og stole på at kroppen kunne dette. Når du stramme et tykt lærbelte rundt magen, lene deg ned så det presser ekstra og så skape buktrykk, samtidig som du har et lite behov for å spy… Ah, godt å kjenne at man lever, si! Det var nok en kombinasjon av uvant mye sukker i energigelen jeg tok, pluss noen ganske kraftige nerver for hva som skulle skje på plattingen.

Jeg hadde meldt inn 162,5 kg som åpningsløft, og det gikk veldig fint. Bedre enn siste oppvarmingsløft på 152,5 kg vil jeg si. Så det var godt.

Den følelsen. For vet dere hva som også ble et faktum i det øyeblikket jeg fikk ned-signal og tre hvite dommerlamper? Jeg hadde en total. Jeg hadde minst ett godkjent løft i hver øvelse, og den følelsen er noe for seg selv – man har en plassering. Og vet dere hva mer det betyr? Nå er det tid for å teste grenser, leke seg og virkelig legge igjen ALT man har på den plattingen.

Så, da var det bare én logisk ting å gjøre: ta ny norgesrekord i markløft! Var ikke det en god plan?

Som nevnt må man øke med minst 2,5 kg på vanlige løft, men når det er rekordforsøk kan man velge å forholde seg til halvkiloer. Rekorden var min fra før av, på 171 kg. Fredrik meldte inn 171,5 kg, og vi gikk bak til venteområdet for å vente på tur. Jeg satt og rappet for meg selv med Eminem på øret, og lot ordene fra “Till I Collapse” snakke til meg og neste markløft.

“Så laster vi stangen til 171,5 kg for Kamilla Kolvig. Dette er forsøk på ny norgesrekord. Stanga er klar!” Basert på de massive blåmerkene jeg har i nakke og på skuldre skjønner jeg at Fredrik kløp meg svært hardt for å gire meg opp, men jeg kan ikke engang huske det. Jeg kjente det ikke. Hadde han gjort det en annen dag hadde jeg skreket og løpt umiddelbart, men i en sånn situasjon er det så mye adrenalin som pumpes gjennom kroppen at smerte ikke er på radaren engang.

Pust – skape buktrykk. Ikke bli for opphengt mentalt – jobben må gjøres riktig for at dette skal gå.

Finne posisjonen. Dra. DRA, DRA, DRAAAAA!

Når hele salen hyler og skriker til deg, inkludert Fredrik som går bananas på sidelinjen, og du kjenner at dette går sakte, men det går. Det går!!!

Det gikk! Altså, jeg hadde lyst til å bare bli stående der. Den følelsen! Ikke bare ny norgesrekord, men markløft og jeg var offisielt på lag igjen. Det var som å gjenforenes med en gammel venn, så fantastisk godt. Smilet mitt sier alt.

Gledeshopp, jubel og lykkefølelse på alle plan!

MEN! Det stoppet ikke der. Dette var jo bare andre runde med markløft, og det er tre løft per øvelse. Og to av de andre i min klasse hadde meldt opp 172,5 kg. Vi fulgte spent med etterhvert som det nærmet seg disse løftene. Hun ene fikk den ikke opp fra bakken, men hun andre klarte løftet. Altså økte hun norgesrekorden med 1 kg mer enn hva jeg nettopp hadde økt den til. Fredrik var rask på avtrekkeren og fikk meldt inn 173 kg for meg.

Eminem, gire meg maksimalt opp og innstille meg på å gi absolutt alt jeg hadde i meg.

DIT! Altså, har dere sett noe så nærme et fullført løft, uten at det er helt fullført? Åh, jeg må jo bare le, det er så nært! Men der stoppet det altså, jeg hadde ikke sjans på å få rettet ut kroppen helt. På en måte synd, men samtidig tente det en kraftig flamme i motivasjonen min. Jeg er knallfornøyd med å ha tatt en ny norgesrekord, selv om jeg bare hadde den i noen minutter. Jeg har allerede hatt norgesrekorden i markløft siden 2015, og jeg velger å se på dette som noe jeg trengte for å “step it up”. Jeg blir gira bare av å skrive dette – jeg er så sulten på mer!

Jeg gleder meg til å motta nytt norgesrekord-diplom til veggen med diplomer, og jeg gleder meg femti ganger mer til å bli sterkere, flinkere, utvikle meg både fysisk og mentalt, og fortsette på denne reisen. Ikke minst er jeg utrolig, utrolig, ubeskrivelig lettet for å ha hatt en så morsom, spennende og god stevneopplevelse. Det trengte jeg nå.

Jeg skal skrive et utfyllende innlegg om kostholdet jeg har fulgt de siste fem ukene, det har jeg lovet. Og ellers tusen takk for all støtte og gode ord, både her, på Instagram og på snap. Jeg er så takknemlig for den enorme støtten, det betyr mye for meg. Alle de flotte og proffe bildene her er tatt av pappa. Han, mamma og broren min kom for å se på, heie og dele denne fantastiske opplevelsen med meg. Samme med en rekke av mine andre nære og kjære. Jeg er virkelig heldig!!!

Kunne jeg valgt bort én faktor fra helgen så skulle det vært at jeg skulle ønske jeg ikke hadde mensen. Haha, menmen. Livet som jente. Kanskje det kan motivere noen andre i samme situasjon til å komme seg på trening. 

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
19 oktober 2017 -- 10:16

Hei! Jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering på treningsfronten nå som det bare er TO dager igjen til NM. Herlighet, som tiden flyr.

Et lettet smil, for å ha funnet tilbake løfteflyten.

De tre første ukene etter WEC var bare dritt i hodet mitt når det kom til trening. Rett og slett. Jeg vurderte å trekke meg fra NM og jeg kjente jeg var skikkelig mentalt kjørt. Kroppen overrasket meg ved flere anledninger, og presterte bedre enn jeg trodde den skulle, disse øyeblikkene ga mye håp. I tillegg prøver jeg som regel å tenke helhetlig, og da jeg gikk ned mye i vekt la jeg stort fokus på “om ting går bra eller om ting går dårlig: stopper du vil du aldri komme i mål”. Det samme gjaldt nå. Jeg kom ikke til å få tilbake godfølelsen, vinne over vektene og kjenne mestring igjen om jeg bare satte meg ned og lot ting være. Å være skånsom mot seg selv er viktig tror jeg, men det kommer til et punkt hvor man må se forskjellen på å være skånsom og å lyve for seg selv. Jeg følte jeg fant en god balanse etterhvert, og jobbet meg videre, uten å presse meg til tårer. Vel, de fem første dagene gråt jeg, men etter det fikk jeg kartlagt hva som hadde skjedd, hva jeg kunne lære av det, og hvordan tiden fremover skulle se ut for at jeg skulle ha det best mulig.

Bøyen begynte å føles bedre da jeg hadde en økt helt alene, uten musikk, i kjelleren på jobb, etter PT-samling en helg. Hundre prosent egentid. Også markløft slapp litt opp den økten, og jeg gikk derfra med en skikkelig entusiastisk og lys tankegang. Noen dager senere trente jeg ab-wheel til feiling – tre sett. Totalt idiotisk. Jeg var støl fra torsdag til onsdag!!! Skylder på han over der.

Fordi totalbelastningen ble nokså stor ønsket jeg å slippe et par punkter. Jobb, studier og trening er prioriteringer jeg ikke ønsker å fire på. Men vi kjenner oss vel alle igjen at når det er mye på agendaen tyr vi til raske løsninger på flere punkter. Minste motstands vei, det er menneskets natur. Derfor fikk jeg en annen til å sette opp kostholdsplan for meg. Dette har jeg aldri gjort før, jeg har alltid styrt kostholdet mitt selv og det har funket kjempebra. Men nå hadde jeg et ønske om å ikke tenke, og ikke få lov til å ty til raske løsninger, noe jeg hadde begynt med på kostholdsfronten. Dere kjenner meg nok såpass at dere skjønner at det ikke ble direkte usunn mat, men det ble for eksempel mye meieriprodukter som erstatning for mer næringsrik mat og proteinbarer eller shaker i stedet for kylling, egg og andre gode proteinkilder. Jeg synes det er viktig å påpeke at jeg ikke mener disse tingene er feil å innta, og de vil definitivt bli innført her igjen, men man må se an totalen i sitt eget kosthold. Jeg spiste trolig fortsatt sunnere enn de fleste i befolkningen, men det er verdt lite når min kropp er vant til bedre forhold og tilgang på en regnbue av næring.

Så, nå har jeg spist kjempesunt, næringsrikt og komplett mat i fem uker. Det har vært en fryd, og veldig lett, å følge planen. Jeg har løst det rent praktisk ved å lage matbokser for mange dager, da har det bare vært å ta riktig bokser ut av kjøleskapet. SÅPASS har jeg hatt kapasitet til, haha! Skrev et innlegg om “mealprep”. Det totale inntaket har vært nokså likt, men fordelingen av makronæringsstoffer (karbohydrater, proteiner og fett) har vært endret, i tillegg til at tidspunktene for hvert måltid har vært satt. Tipper det er noen som kunne tenke seg å lese mer i detalj om hele denne endringen, så jeg tenkte å skrive et innlegg om det til uken. Skal bare gjennomføre et norgesmesterskap først.

Tilbake til treningen. De siste ukene har jeg prestert bedre enn jeg har gjort på godt over et år! Både Fredrik og jeg har vært litt sånn “eeeeeeh, hva er det som skjer nå????” Det har bare vært å henge med og la kroppen få prestere så godt den bare klarer, og fryde seg over mestringsfølelsen og energien. Nå håper jeg for alt i verden at den formen holder seg til lørdag, slik at jeg kan få utløp for det arbeidet jeg har lagt inn. Det at ting føles så bra gjør meg mer nervøs enn noen gang, og det tror jeg er en god ting. Jeg velger å bruke det som en god ting. Skjerpet, troen på at kroppen kan om bare hodet vier full tillit til det.

En av måtene jeg har øvd på å vie kroppen tillit er faktisk dette med å stå på henda. I mitt hode veier jeg fortsatt over 90 kg og er svak, så min største bekymring har faktisk vært om skuldre og armer kom til å kollapse. Haha, må jo bare riste på hodet og le litt av meg selv. For å si det sånn, jeg har ikke engang tenkt på styrken eller kroppsvekten som en begrensning når jeg/vi har øvd på dette. Også har jeg ny t-skjorte, må bare vise den. Det må være det søteste plagget jeg eier, føler meg som en femåring når jeg går med den!

Ellers nyter jeg det fantastiske høstværet vi har i Oslo om dagen, og Dagny har som vanlig fikset vipper og bryn før helgen. Prioriteringer på plass, si.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier