Jeg skal ikke gå så langt som at si at hverdagen min er som normalt, for det er den absolutt ikke. MEN jeg holder ved rutinene mine, og det gjør at jeg opplever mye av den samme flyten som jeg har til vanlig. Jeg står opp tidlig. Jeg gjør meg klar for morgentur. Vanligvis går den til jobb, nå blir det heller en tur med samme start- og sluttpunkt. Nyter at den er uten sekk! Så skifter jeg og setter meg ved spisebordet for å ha hjemmekontor. Jeg spiser frokost, drikker kaffe, jobber. Spiser lunsj, jobber videre. Fyller vann på flasken min, henter meg en kaffe. Passer på å ikke sitte bom stille i flere timer i strekk, for det ville jeg ikke gjort på jobb når jeg skulle gått rundt til andres kontorer for å prate om ting. Når arbeidsdagen er over pakker jeg sammen det som er lett å pakke sammen, og setter det til side. Så tar jeg meg en kaffe (pre-workout) og gjør meg klar for hjemmetrening. Jeg trener vanligvis etter jobb hver dag, og ser ingen grunn til å ikke fortsette med det. Øktene blir naturligvis kortere og lettere, men jeg får koblet helt av, brukt kroppen godt og vært i bobla mi. Og kjære vene, så mye jeg har pratet i telefonen disse dagene. Det er så hyggelig! Man trenger ikke være fysisk nær hverandre for å ha latterkrampe eller for å prate om løst og fast. Etterhvert blir det middag og avslapping i sofaen, før leggetid. Og sånn går no dagan.

Jeg er ved godt mot per nå, og synes første uken med denne tilværelsen gikk veldig fort. Dessverre er kontrastene store, og noen synes dagene plutselig har blitt fem ganger så lange. Her vil jeg dele noen tips som jeg tenker er relevant for alle, uavhengig om du jobber, studerer eller ikke har noe særlig å fylle dagene med nå. Dette er ikke noe løsning på krisen, men det er noen retningslinjer og tips som forhåpentligvis kan hjelpe deg med å ha bedre dager hjemme.

1.Ha en plan for dagen!

Sørg for at dagene har en form for struktur. Vi mennesker er vanedyr, så mitt beste tips er rett og slett å ha noen tidspunkter der du skal gjøre ting – og ha dette til samme tid hver dag, eller i hvert fall flere dager i uken. Stå opp til samme tidspunkt, spis til samme tidspunkt, ha noe konkret å forholde deg til. For de med hjemmekontor eller studier er det ganske åpenbart hva arbeidsdagen skal fylles med, og for dere andre vil jeg anbefale å fordype dere i et eller annet. Hva med å lese seg opp på et fagfelt innenfor det du vanligvis jobber med, eller kanskje forsøke å videreutvikle ferdighetene dine med noe mer? Sånn at du har en mening med dagene og sånn at du får noe å fokusere på – som i tillegg vil gjøre at du kommer ut av dette med noe mer i verktøykassen.

2. Kle på deg!

Det kan kanskje høres fristende ut å jobbe i pysjen, mitt råd er å ikke gjøre det. Jeg går ofte i kjole eller skjørt på jobb, DET har jeg ikke på hjemmekontoret, men jeg fikser meg på badet og tar på meg klær som er komfortable, men som ikke gjør at jeg blir daff.

3. Beveg deg innenfor de rammene du har tilgjengelig.

På det tidspunktet jeg skriver dette innlegget har vi fortsatt mulighet til å være utendørs. Forhåpentligvis vil vi ha det hele tiden, men mange land har gitt klare restriksjoner på dette. Enn så lenge: om du ikke har noen symptomer, ikke er i karantene eller isolasjon, eller av andre grunner bør holde deg innendørs: en gåtur utendørs gjør utenverker i disse tider! Fysisk aktivitet og frisk luft er godt for både det fysiske og mentale. Gå helst alene, og da er mitt tips å høre på en podcast om noe helt annet enn koronavirus, for å få maks avkobling. Respekter avstanden til de du eventuelt møter på veien, og vask hendene med én gang du kommer hjem.

4. Kommuniser!

Prat med noen, enten det er en chat, en telefonsamtale eller Skype – vi må tenke litt nytt for å få sosialisert oss, men det er mange muligheter. Å kun være alene med sine egne tanker og ikke lufte dem for noen tror jeg absolutt ingen av oss har godt av. Om du ikke har en fast sosial krets vil jeg rett og slett anbefale deg å ta kontakt med noen du kanskje ikke har pratet med på lenge. Spør dem hvordan de har det, vis engasjement i andres tilværelse. Og hvis du sliter med dystre tanker eller kjenner at dette begynner å bli ubehagelig tungt, ta kontakt med hjelpetelefonen. Det er ikke teit eller flaut, det er både sunt og viktig å få luftet hodet. Og er du en av dem med mange å prate med, send kanskje en ekstra melding til en du kan tenke deg at ikke er i samme situasjon som deg. Vi må være der for hverandre.

5. Sov nok!

Sov gjerne mer enn vanlig, dersom du har muligheten til det. Jeg leste en artikkel der en professor i medisin og spesialist i immunologi uttalte seg om tiltak for å ha god helse nå. Hun poengterte at er man uthvilt er også immunforsvaret bedre, fordi prosessene i immunforsvaret foregår særlig når man sover. Hun oppfordret til å prioritere søvn nå. Det er ikke noe produkt eller noe kur som kan gjøre immunforsvaret ditt bedre, men et sunt kosthold, fysisk aktivitet, en normal kroppsvekt og rikelig med søvn ser ut til å være de beste faktorene man bør ha på plass for en god helse. Har du noen nyttårsforsett innenfor de kategoriene som du ikke har iverksatt? Nå er tiden inne.

6. La kontor være kontor.

Selv om du kanskje sitter ved spisebordet eller kjøkkenbordet når du jobber/skriver/leser, pakk sammen det du kan når arbeidsdagen er over. Når det blir helg, rydd bort så mye jobb som mulig. Om du har med deg skjermer og pc fra den faktiske arbeidsplassen din er mitt beste tips faktisk å hente noen putetrekk og legge over når du stempler ut på fredagen, og ikke ta av disse før mandag morgen. Hvis du lar alt stå åpent og fremme er det så lett at det blir litt småjobbing her og der, og hvis du aldri ville gjort det ellers er det heller ikke noe du skal begynne med nå.

Hvis du har mulighet til å gå deg en liten tur etter hjemmekontoret tenker jeg det er det aller beste, for da kan du pakke sammen, gå ut, og når du kommer tilbake kommer du «hjem» hvis dere skjønner? Du kommer ikke tilbake til jobb, da er det en ny arena (på samme arena).

Jeg er til vanlig ganske oppmerksom på takknemlighet, men nå bobler det nesten over på daglig basis og jeg blir rørt av den minste ting. Jeg har fremdeles en jobb, jeg kan være aktiv hver eneste dag, jeg får trukket frisk luft, jeg har all maten jeg ønsker. Familien min har det bra. De andre rundt meg har det bra. Jeg har hatt latterkramper flere ganger den siste uken. Hvilken luksus! Det er et godt liv uavhengig av om samfunnet er i krise eller ei, og det pleier jeg å uttrykke takknemlighet for, men jeg kjenner ekstra på det nå.

Håper tipsene kan bidra til gode dager hjemme, og ikke minst håper jeg dere er friske, tar vare på dere selv og har respekt for andre. Del gjerne deres beste tips, og lykke til!

Når man jobber for å nå et mål må man gjerne innom ulike faser på veien. Jeg begynte å skrive en haug med ulike eksempler her for å illustrere poenget mitt, men innså at jeg egentlig bare kan bruke meg selv, så får jeg frem poenget nøyaktig slik jeg ønsker og kan dele fra virkeligheten.

Da jeg veide 99 kg (tenk at jeg har gjort det, synes faktisk det er ganske fascinerende å tenke på) var det andre krav til handling fra min side for å gå ned i vekt enn hva det var da jeg veide 70 kg. Selv om mange har en tendens til å henge seg opp i ubetydelige detaljer på starten av en slik reise vil jeg poengtere at det er langt ifra nødvendig. Jeg kunne spise litt mindre og gå ned i vekt. For min del var det inntaket av hveteboller, potetgull (med dip) og kaloriholdige drikker som ble redusert. Legg merke til at jeg skriver redusert, for jeg kuttet det ikke totalt ut. Men jeg reduserte mengden og begynte å gå ned i vekt, fordi det totale kaloriinntaket var mindre. Så innførte jeg den strategien litt her og der, mindre pasta til middagen (pasta er IKKE farlig, men man MÅ ikke spise til man nærmest føler magesekken sprenger), sukkerfri saft i stedet for juice og slike småting. Samme strategi, bare i større omfang. Så begynte jeg å bevege meg litt mer.

Allerede har jeg beskrevet ulike tiltak til ulike stadier. I starten trengte jeg ikke å bevege meg mer for å komme nærmere målet. Men etter hvert ble det en naturlig faktor å legge til. For hvert skritt (både metaforisk og bokstavelig) jeg tok nærmere målet merket jeg også at flere ting måtte stemme. Det inntaket jeg hadde da jeg gikk ned til 90 kg er ganske fjernt fra det inntaket som har gitt meg synlig definert muskulatur. Ikke at det noen gang var målet mitt, men jeg antar dere skjønner poenget; for at min kropp skulle redusere vekten til 90 kg krevde mindre finjustering enn for at min kropp skulle redusere vekten til 80 kg, 75 kg, 70 kg, 65 kg osv. For hvert steg har flere ting måtte bli tilpasset. For øvrig var målet mitt 80 kg, sånn i utgangspunktet. Tenk om jeg hadde gitt meg der, hvilket annerledes liv jeg ville hatt da.

Dersom jeg ønsker å redusere fettprosenten ytterligere fra der jeg er nå må jeg gå enda mer i dybden på inntak av mat, drikke, aktivitet og søvn og ikke minst se på hvor mye kroppen min forbruker, og være mer teknisk i fremgangsmåten. Det var absolutt ikke nødvendig å ha så god oversikt i starten, og her er poenget mitt: UTNYTT DET! Legg inn arbeidet som trengs, men ikke svi av masse mental kapasitet på detaljer du ikke trenger å fokusere på før om lenge. Nyt hver fase for hva det er verdt, for at du gradvis kan gli videre når de nåværende fokusområdene er etablerte rutiner.

Det er oppsiktsvekkende hvor mange som begynner i «feil» ende når de skal legge om livsstilen. Hvem er jeg til å si hva som er feil endre? Det jeg mener er de som er kraftig overvektige, som lurer på om det ikke er for mye fruktsukker i banan. Tror vi virkelig at den store mengden overvekt i samfunnet kommer av at folk spiser for mye banan? Eller de som bruker massevis av penger på kosttilskudd i stedet for å ta grep der det faktisk vil gi betydelig større effekt; spise ordentlig mat. Ha kontinuitet i de gode vanene – over tid! For ja, ting tar tid. Bruk den tiden.

Samme prinsipp gjelder for trening, de som ikke har trent før eller på flere år, og som ønsker å komme i generelt bedre form og som fordyper seg i om det er best å løpe intervall X fremfor intervall Y når disse har minimale forskjeller, eller om det beste er fem eller seks sett med tricepspress på tirsdager. Mitt tips i det tilfellet er å gjøre det som frister deg mest, som gir deg mest glede, og jeg vil faktisk si at jeg håper det er i den lavere enden av skalaen når det kommer til mengde. Da kan du få kjenne på effekten fra det arbeidet du legger inn, uten at det trenger å koste deg all verden. Etter hvert som du opparbeider deg erfaring og kroppen tilpasser seg, vil du også merke at du stagnerer eller at fremgangen ikke går like raskt. Da bør du ta en vurdering på om noe må justeres, og så gjennomføre disse justeringene – over tid, frem til neste stagnasjon. Du trenger ikke legge inn alle justeringene på dag 1. Jobb deg gjennom prosessen, så slipper du at det føles mer overveldende enn nødvendig.

For å gå tilbake til eksempelet om meg selv, da jeg var på mitt største kan jeg nesten garantere at jeg ville blitt ekstremt demotivert om jeg fikk beskjed om å leve slik jeg gjør nå. Kontrasten var såpass stor og jeg ville måttet endre på så mye at jeg ikke hadde klart å takle det. Og så unødvendig det hadde vært! Fordi prosessen heller har gått gradvis har jeg fått muligheten til å venne meg til endringene og gjort dem om til vaner, før jeg har tatt fatt på neste kapittel. Og om jeg liker livet mitt og vanene mine nå? Jeg ELSKER dem!

Så lenge man har et realistisk bilde på når man bør gjøre justeringer tror jeg det er en enorm fordel å gå frem på denne måten. Lære masse underveis, både om kropp, ernæring og trening – og i tillegg få tid til å tilpasse seg mentalt. Å endre vaner er jo tross alt en mental jobb.

I jungelen av dietter, kostholdstips og det ene med det andre kan det være lett å bli forvirret og ikke helt vite hvem man skal stole på eller hvilke råd man skal følge. Mange søker etter en magisk oppskrift, og har en sterk tro på at ting må være komplisert og avansert for at det skal fungere. Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de har fulgt Helsedirektoratets kostråd over tid? Jeg tror det er nokså få. Det er ikke fancy nok og virker litt for normalt til at det kan gi de effektene du ønsker. Hvis vi ser helsen i samfunnet som helhet tror jeg vi hadde hatt en ganske annen situasjon om flere fulgte disse rådene over tid. Ved å følge rådene for kost og fysisk aktivitet reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, beinskjørhet, tannråde, overvekt og fedme. I tillegg til diverse andre sykdommer et sterkt immunforsvar forsvarer deg mot.

Kostrådene lyder som følger:

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
3. Spist minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
4. Spis grove kornprodukter hver dag.
5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken.
6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter.
7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin.
9. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
11. Velg vann som tørstedrikk.
12. Husk #Dine30 – hver dag.

Bare ved å følge punkt 3, og virkelig vite at du gjør det, ikke bare tro det, er så mye gjort! Mer eller mindre alle jeg har jobbet med har blitt overrasket over hvor lite grønnsaker, frukt og bær de faktisk har spist. Og de har innsett hvor oppmerksomme de må være i en periode for å gjøre det til en vane å innta så mye som anbefalingene tilsier. Og på den måten har de ubevisst ekskludert rom for mengden av de ikke like sunne matvarene. Der har du «magien» du er ute etter.

Selv følger jeg nesten alle rådene, men punkt 5 har jeg problemer med. Jeg har derfor innført makrell i tomat ved lunsjen et par ganger i uken, for å i det minste gå punktet litt i møte. Det var faktisk et av mine nyttårsforsett.

Selv har jeg prøvd så utrolig mye forskjellig når det kommer til kosthold. Jeg er for all del glad jeg har erfart alle de tingene jeg har, og at jeg har vært gjennom den reisen, men jeg håper også den reisen kan bidra til å gjøre så andre slipper å ta så mange ulike veier, og heller gå rett på første – eller kanskje tredje forsøk. Det trenger nemlig ikke være noe avansert. For helsen din, for treningsresultatene dine og rett og slett for livskvalitetens skyld, anbefaler jeg virkelig å forsøke å implementere faktorene i disse rådene. Du gjør det både enklere å handle mat, du gir kroppen din det den trenger, og du danner et grunnlag du kan ha for resten av livet.

Store deler av livet har jeg spist ubalansert. I mange år var det ubalansert i form av at jeg ikke hadde en sunn balanse mellom inntak og forbruk. Deretter var det ubalansert i form av at jeg ikke hadde en sunn balanse mellom de ulike næringsstoffene. For halvannet år siden gikk jeg inn for å få ordentlig stell på hele bildet, og for en frihet det ga! Så mye sunnere jeg behandler kroppen min nå, og alle som har gått ned mye i vekt vet hvor mye arbeid som kan kreves å holde vekten på det nye punktet; denne balansen har gjort det betydelig enklere for meg.

Så fort du begynner å ekskludere store næringsemner (karbohydrater for eksempel), eller ha veldig strenge regimer om hvordan du skal spise (5:2-dietten for eksempel) gjør du det vanskeligere for deg selv å ha en normal hverdag og et normalt forhold til mat. Spis for å behandle kroppen din bra, for å få frem det beste i den, og samarbeid med den – det er den ene kroppen du har!

Det å starte på ulike dietter har vært en greie i mange år, og kommer sikkert til å være det langt frem i tid. Det kommer stadig noe nytt som skal være så mye bedre enn alt annet. Tar man et steg tilbake ser man at fellesnevneren er at de på ulike måter skal forsøke å holde deg i et kaloriunderskudd, det er jo tross alt sånn man går ned i vekt. Det er ikke én matvare eller én matvaregruppe som får deg ned i vekt. Det er kaloriunderskudd. Så neste gang du ser en overskrift om en matvare som skal få deg ned i vekt, bla videre. Ingenting magisk vil skje om du spiser den matvaren, annet enn at du kanskje vil få et noe forstyrret forhold til den matvaren. Hadde det vært en pille eller magisk kur for vektnedgang hadde den vært verdenskjent for lenge siden. Vel, løsningen er jo faktisk verdenskjent; kaloriunderskudd. MEN selv om løsningen er enkel og kjent betyr det ikke at det er lett å gjennomføre i praksis. Det er riktignok ikke det jeg skal skrive om nå.

Mange ønsker å hoppe på disse diettene for å løse et problem. Jeg vil påstå det vanligste er at folk vil føle seg bedre. Ha overskudd og kjenne seg vel i egen kropp. Noe jeg synes er veldig spennende å høre om etter en stund er at de ikke merker den effekten de ønsket. Og når jeg graver litt videre kommer det frem en del faktorer som folk ser ut til å undervurdere.

1. Sover du nok?
2. Restituerer du bra nok fra treningen din?
3. Spiser du næringsrik mat?
4. Er stressnivåene under kontroll?
5. Behandler du kroppen din bra?

Som regel er svaret «nei» på flere av disse spørsmålene. Noen av dem kan være ganske vanskelige å svare på også. Men kommer du deg gjennom dagene fordi du får i deg store doser koffein, du sover 4-5 timer om natten, du har alltid litt dårlig tid til neste møte i kalenderen, du spiser stort sett ferdigmat, og har glemt hvordan en paprika ser ut… Da vil trolig ikke den nye trend-dietten gjøre noe særlig for deg, for det er ikke der problemet ligger.

Jeg skjønner jo kjempegodt at det er mye mer fristende å iverksette et par enkle tiltak og håpe på resultater, enn å gjøre noe med de overnevnte faktorene. Spise et magisk bær én gang om dagen, ikke trenge å gjøre noen andre endringer i livet. Høres ganske kjekt ut, eller hva? Men nei. Det sier seg selv at dette ikke er løsningen. Løsningen er ikke komplisert, men den er heller ikke gjennomført på et blunk. Bare det å prioritere mer søvn kan være en stor endring for mange. Ikke bare må du sette av mer tid til det, men for å få verdi ut av den tiden må du mest sannsynlig gjøre noe med tiden før du legger deg også. Det er endring av daglige rutiner, og det kan sitte langt inne hos veldig mange. Personlig endring kan være skummelt, og vi søker det komfortable. Men endringen kommer med en gevinst. En gevinst som vil gjøre deg så godt, både på kort sikt og på lang sikt. En gevinst du trolig ikke skjønner hvor stor er.

Med et par stykker har jeg satt meg ned og kartlagt døgn for døgn med dem, for å se hvordan de lever. Kostholdet har blitt ryddet litt opp i, men det har ikke vært nødvendig med store endringer der. Vi har heller gjort litt om på treningsmengden, laget noen retningslinjer for prioriteringer i løpet av en dag og en uke, og ikke minst etablert helt nye rutiner for søvn. Det skal være nok strøm på elbilen, det er krise om vi går under 20% batteri på telefonen, aktivitetsklokken lades så den kan brukes hele tiden, og folk lader det ene og det andre. Hvorfor lader de ikke seg selv?

1. Være avhengig av motivasjon for fremgang. Enten det handler om trening, kosthold eller andre livsstilsfaktorer kan du ikke være avhengig av høy motivasjon til enhver tid for å få ting gjort. Motivasjonen vil variere, og da må du likevel vise gjennomføringsevne og viljestyrke. Motivasjon er en flott ting og gir mye medvind, men la det være en bonus, ikke kilden til livsstilen.
2. Ta store jafs i stedet for små biter. Da snakker jeg ikke om måten man spiser på, men å utelukkende sette seg hårete mål og dermed legge lista urealistisk høyt for seg selv. Det kan funke når motivasjonen er høy, men som jeg nevnte over, det er det ikke alltid den er. Da må de små stegene og det at man klarer å opprettholde gode vaner være godt nok. Hvis målet ditt er å gå ned 10 kg og du står stille en stund ved 5 kg, da er det faktisk kjempebra jobba dersom du klarer å stabilisere vekten der, selv om du ikke fortsetter å gå ned. Anerkjenn de små seierne, de teller!
3. Fokusere på alt man ikke skal, fremfor hva man faktisk skal. I stedet for å utelukke en haug med ting fra kostholdet, si heller «jeg skal spise mer grønnsaker, frukt og bær» enn «jeg skal ikke spise sjokoladeboller hver dag». Fokuser på handlingene dine, hva de skal bestå av, ikke hva du skal unngå.
4. Undervurdere effekten av å være ærlig med seg selv om hva som utløser uønsket handling. Det kan være et litt vanskelig punkt, men mange ganger oppdager man noen nøkler ved å kartlegge hvorfor man gjør som man gjør, til tross for at man har bestemt seg for at man ikke skal gjøre den tingen. Vi skal gjerne trøste oss eller kamuflere noe ubehagelig – og noen ganger er det rett og slett vaner vi ikke engang tenker over som kan bidra til å hindre oss i fremgang.
5. Sette diffuse mål. Om målet ditt er «å komme i form» vil jeg VIRKELIG anbefale deg å konkretisere det mer, hvis ikke står du i fare for å faktisk aldri føle mestring fra måloppnåelse. Et så diffust mål vil kunne endres betraktelig etterhvert som reisen pågår. Er målet ditt å løfte 100 kg i markløft, gå ned 7 kg, løpe 5 km på 30 min eller gå 10 000 skritt hver dag i en måned er det helt klart om du har nådd målet eller ei. Du kan heller sette flere konkrete mål, hvis det diffuse målet omfatter flere faktorer.
6. Tro at livsstilsendring er fælt, tungt, vanskelig og en byrde. Med den innstillingen vil det bli nettopp fælt, tungt, vanskelig og en byrde. Snur du tankegangen til å fokusere på hvilke bra tiltak du gjør for deg selv, hvor tøff du er, hvor sterk du er, hvor inspirerende pågangsmotet ditt er, hvor mye du fortjener å ha det bra, da virker det både mer logisk å gjennomføre, i tillegg til at du igjen ikke blir like avhengig av den høye motivasjonen.

Dette er tips basert på både egen erfaring, men også fra å veilede andre. Det er så verdifullt å skape en lystbetont reise med milepæler underveis. Det er så enormt mye lærdom å ta med seg dersom du følger med i din egen tilværelse og dine egne handlinger. Ta med deg alle gevinstene, og bygg videre på disse. Det er tross alt livet ditt og tiden din det er snakk om – det skal være positivt og få deg dit du vil!

For mange er det å kose seg synonymt med det å innta sukker, godterier eller lignende i en eller annen form. Det er ikke så rart, de fleste av oss har vel vokst opp med at når vi skal kose oss skikkelig, da blir det godteskål i fanget, kake på bordet eller en kanelbolle i hånden. Og for all del, det er kjempekos! Men så finnes det svært mange som ønsker å kutte ned på sukkerinntaket, fordi de føler seg avhengige av sukker og/eller ønsker å spise sunnere og sukker tar opp plass i kaloribudsjettet som kunne vært brukt på mer næringsrik mat. For de som ønsker å gå ned i vekt er det gjerne et poeng å redusere inntaket av sukker, ikke fordi sukker nødvendigvis er farlig, men fordi produkter som inneholder mye sukker gjerne er svært kaloritette og ikke minst lett å spise mye av.

Men vi må jo kose oss. Vi må jo unne oss noe. HELE TIDEN.

Det er 52 lørdager i året og da må vi jo kose oss. Det er 17. mai, det er nyttårsaften, det er julaften, det er familieselskapene i romjulen, det er bursdagen din, broren din sin, søsteren din sin, moren din, faren din, kusina di, kjæresten din, bestevennen din, en annen kompis sin, vi skal spise fra påskeegget vårt fem dager i strekk, det er første dagen med over 15 grader og sol, vi skal kose oss de tre ukene vi er på ferie, og så skal vi på helgetur hit og dit og da er det viktig å unne seg ting. Vips, så var vi oppe i kanskje 90 dager? Jeg tror faktisk mange kommer opp i et langt høyere tall, men la oss gå for 90 dager. Det er ca en fjerdedel av et år! Så over en fire års periode har du «unnet deg» godsaker i totalt ett år. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er ganske sprøtt å tenke på. Blir både litt skremt og må trekke på smilebåndet – det er jaggu lett å glemme helheten!

Jeg sier ikke at det er noe galt i å spise godteri, bakevarer eller hva det måtte være. Spis sukker hver eneste dag for min del, men poenget mitt er at det er veldig lett å spise betydelig mer enn man har behov for når man først er i gang, og det er lett å tenke at det ikke skjer så ofte, men så gjør det egentlig det. Er man av de som klarer å ta et par sjokoladebiter og være fornøyd – TOPP! Svært mange av oss er riktignok ikke i stand til å klare det, og når vi først har begynt på sjokoladeplaten, nøtteposen eller isboksen, da blir den borte på et eller annet magisk vis…

På generell basis vil jeg si at det er ytterst få «utfordringer» jeg vil anbefale noen å slenge seg på. «40 days to abs», «100 day squat challenge» og alt sånt. Man får som regel ganske lite ut av det. Men en sukkerfri måned, det tror jeg mange får en skikkelig vekker av, i positiv forstand, rett og slett fordi man blir bevisst på hva det er man spiser og man blir bevisst på hvor utrolig lett det er å innta mer enn man selv innser at man gjør. I tillegg åpner det for å finne alternativer til alt inntaket av sukker, og da har man raskt verktøy/triks man kan bruke ved en senere anledning. Høres en måned mye ut? Prøv 10 dager!

Som sagt, jeg mener ikke å si at sukker er farlig eller at ved å kutte sukker vil du bli både slank og sunn. For det er totalen av matinntaket ditt og totalen av vanene dine over tid som vil ha noe å si. Men når man først begynner å legge merke til hvor mye man skal «unne seg» og «kose seg» kan man få en tankevekker, og jeg tror det letteste grepet for folk flest er å se på sukkeret, fordi det er tilstede i så stor grad.

Har dere noen gode alternativer som snacks, i stedet for «sukkerbombene»?

Som et lite tillegg kan jeg påpeke at det de siste årene har kommet svært mange sukkerfrie alternativer på markedet. Noen er bra, de fleste inneholder like mange kalorier som den varen de etterligner. Da unngår du sukkeret, så om det er et poeng for deg, kjør på. Men om det du egentlig ønsker er et alternativ som ikke er like energitett, da vil jeg gjøre deg obs på at du bør sjekke en ekstra gang før du kjøper. Det er litt i tråd med innlegget jeg skrev om at mange tror at alle matvarer med forhøyet proteininnhold er sunt. Det er knallgod markedsføring, men det er gjerne også det eneste det er.