Dere vet jeg liker å ta bilder. Jeg har vokst opp med en fotoglad pappa, og ble tidlig krøket. Jeg var så sliten av eksamenslesingen en kveld, så jeg plugget i den ene eksterne harddisken min, og så gjennom bilder og filmer fra årene jeg gikk på videregående. Jeg var alltid «hun med kamera» og kjære vene, så glad jeg er for det. Så mange herlige bilder! Med herlige mener jeg selvsagt både stygge, vakre, rare, skurrete, morsomme, og alle mellomting. Men det er en samling av enormt mange gode minner, og det gjør dem herlige. Hva i alle dager drev vi med? Hva hadde vi på oss? Hva drakk vi? (Cecilie: hvem var vi egentlig på fest hos i Lier? Sofie: jeg tror vi har verdensrekorden i selfies! Karoline: vet ikke engang hvor jeg skal begynne! Gina: vi har alltid vært søte!) Haha – en fantastisk tid! Med fantastiske mennesker! Tenk å kunne leve slik, med alle muligheter. Er så heldig!
Har laget en kollasj fra en tur til Kos. Virkelig, det var ikke bare-bare. 95% av bildene er langt fra bloggbare. FOR en tur. FOR noen bilder! Og filmer. Mistet nesten pusten av latter, da jeg så gjennom alt. Flere som har ligget på Tarzan Beach, og dratt ut på Clup Upstairs? Haha, er det fortsatt lov for så unge å dra på slike turer?
Finnes det noe mer uhygenisk enn en slik melondrink? Grøsser! Haha, men altså, turen var helt konge! Og poenget med innlegget er: TA BILDER! Av mennesker og steder. Å forevige slikt er gull verdt. Finnes det noe morsommere enn å invitere til vennekveld, og snurre gamle bilder på skjermen? Tror ikke det.